Kritiserer tiltak

Egyptisk ekspert på kjønnslemlestelse kritiserer regjeringens underlivssjekk av innvandrerjenter. Ullevål-lege mener tiltaket skal brukes mot Frp i valgkampen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kritikk. I denne utgaven av Ny Tid går den verdensberømte egyptiske legen Nawal El-Saadawi (78) ut mot Norges Ap-regjering. I sin faste «Uten grenser»-spalte (s. 34-35) kritiserer hun det nye forslaget om fra 2010 å tilby underlivssjekk kun for innvandrerjenter fra land hvor mer enn 30 prosent utsettes for kjønnslemlestelse.

El-Saadawi er verdensledende i kampen mot omskjæring, noe hun selv er blitt utsatt for, og hun undrer seg hvorfor det er kun innvandrerjenter som får tilbudet. Dette skriver hun i sin eksklusive Ny Tid-spalte:

«Mange jenter i Norge i dag er utsatt for seksuelt misbruk fra et familiemedlem. Norske myndigheter krever ikke en fysisk kontroll av kjønnsorganene til disse norske jentene. Jeg undrer: Hvorfor ikke? Er de norske stefedrene, som seksuelt misbruker jentene sine, mindre skyldig enn de afrikanske fedrene som omskjærer døtrene sine? Eller er det en rasistisk politikk mot svake innvandrerjenter og foreldrene deres?»

Handlekraft mot Frp

Hun får støtte fra en av Norges fremste eksperter på feltet: Sverre Sand, seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken på Oslo Universitetssykehus. Han frykter norske myndigheter med dette vil sette det forebyggende arbeidet langt tilbake gjennom mistenkeliggjøring. Etter det Ny Tid får opplyst, skal det til nå ikke være dokumentert tilfeller der barn fra Norge er blitt omskåret.

– Det ville vært mye bedre å gi innvandrerforeldre et kurs, hvor de lærer konsekvensene av omskjæring, sier Sand.

Han viser til en undersøkelse, gjort av Institutt for samfunnsforskning i 2007, som fant drøyt ti jenter som var omskåret, uten at det kunne dokumenteres at de hadde opphold i Norge da inngrepet fant sted. Han mener problemet med omskjæring krisemaksimeres, og at regjeringen med forslaget har et politisk motiv:

– Jeg tror Regjeringen ønsker å vise handlekraft mot valget, ettersom Human Rights Service og Frp kontinuerlig framstiller kjønnslemlestelse som et utbredt samfunnsproblem. Statsråd Anniken Huitfeldt har selv sagt på Dagsrevyen at foreldre som ikke benytter seg av tilbudet om underlivssjekk av barnet, kan risikere at Barnevernet begjærer sjekken. Frivilligheten er dermed betinget, uttaler Sand.

Avviser kritikk

Lotte Grepp Knutsen (ap), statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, avviser Sands utsagn om at «frivilligheten er betinget».

– Vi er klar over at det er veldig vanskelig å måle omfanget, men mener at ett tilfelle vil være ett for mye. Derfor setter vi inn ressurser for både å avdekke eventuelle tilfeller av kjønnslemlestelser, og ikke minst for å forebygge.

– Vi har gått inn for et tilbud til jenter og unge kvinner, som går ut på at de skal kalles inn til en underlivsundersøkelse. Det skal være frivillig for foreldrene å benytte seg av dette. Tilbudet skal gi et kontaktpunkt mellom helsevesen og familier hvor det er størst risiko for kjønnslemlestelse.

– Hva vil skje med familiene som ikke benytter seg av dette tilbudet?

– De som ikke møter til underlivssjekken kan riktignok risikere at helsevesenet sender en bekymringsmelding til barnevernet, men ikke alene på grunn av at de unnlater å møte. En helsesøster kan vurdere om summen av informasjon om barnet, sammen med det faktum at familien velger ikke å benytte seg av tilbudet, er grunn til mistanke om kjønnslemlestelse og at jenta ikke får den helsehjelpen hun trenger.

– El-Saadawi kritiserer dere for ikke å ville undersøke etnisk norske jenter for eventuelle overgrep?

– Vi har allerede et helsevesen som kan undersøke jenter ved mistanke om overgrep. Men fagfolk hevder det er en uegnet metode for å avdekke seksuelle overgrep.

– Vil ikke et tilbud om underlivssjekk av kun jenter med innvandrerbakgrunn bidra til stigmatisering?

– Vi vil understreke at dette kun er et tilbud. De aller fleste innvandrerfamilier har ingenting å skjule. Vi velger å sette inn ressursene der risikoen er størst. Tiden for de store helsesjekkene er over i Norge, avslutter Grepp Knutsen. ■

---
DEL