Kritiserer stempling

Tre sentrale aktører går nå ut og kritiserer Morgenbladets «rasist»-stempling av Ali Farah for å ha forverret debattklimaet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ikke bare Utrop-redaktøren er blitt hudflettet etter å ha brukt «rasistordet». 10. oktober 2008 skrev Ali Farah kronikken «Slik jeg ser det» i Ny Tid.

I den skrev han om hvordan flere innvandrere fra tidligere kolonialiserte land reagerer: «Nå har flere av dem blitt det jeg kaller rasister. De klarer ikke se hvite mennesker som individer. Bare som en grå masse.»

Om seg selv skrev han derimot: «Jeg har mange hvite brødre og søstre. Jeg mener jeg klarer å se hvite mennesker som individer. Og jeg har ingenting imot hvite mennesker.»

Men det var ikke dette som ble trukket fram i kritikken av. 17. oktober trykte Morgenbladet en kommentar av Marit K. Slotnæs, der hun skrev at «Farah med denne kronikken står frem som den virkelige rasisten i Sofienbergparken». Redaktør Alf van der Hagen stilte seg «100 prosent» bak kommentaren, som påstår at «Farahs tekst er et rent raseriutbrudd rettet mot alle hvite mennesker i Vesten.»

Morgenbladets konklusjon var at den «rasjonelle responsen neste gang vi passerer en gjeng somaliske menn [vil] være å gå i en bue utenom.»

Leder av organisasjonen Afrikan Youth in Norway (AYIN) går nå ut mot stemplingen av Farah:

– Det Morgenbladet gjør, er det mange gjør: Én mann skaper debatt, Morgenbladet generaliserer, og plutselig er det ikke så viktig lenger det som skjedde i Sofienbergparken. Morgenbladet gjør offeret til forbryter, argumenterer Sam Chimaobi Ahamba, leder for AYIN.

Og utdyper:

– Vi husker dette som et trist øyeblikk i norsk historie, i debatten som fulgte ble Farah utpekt som rasisten, og plutselig fikk Schjenken all sympati. Debatten etter Farahs kronikk har gått ut over ytringsfriheten til alle ikke-etniske nordmenn. Det har blitt vanskeligere for eksempelvis Utrop-redaktøren å uttale seg. Også andre organisasjoner har blitt mer forsiktige i formen. Dette er en uheldig utvikling som følge av kritikken mot Farah, forteller Ahamba.

Svarer ikke

Ali Farah selv ønsker ikke kommentere saken. Men samboer Mari Kohinoor Nordberg er også kritisk til et innlegg Morgenbladets redaktør hadde i Ny Tid 14. november. Der viste van der Hagen til Bjørneboe-diktet Mea Culpa, som han skrev «avsluttet med et fortvilet ønske om forsoning. Det er et perspektiv som virker fraværende hos Ali Farah, i hvert fall foreløpig.»

– Bare det at van der Hagen mener Ali skal tilgi mens han fortsatt sliter med en hjerneskade, er nedverdigende. Å mene at alle «utlendinger» skal snu det andre kinnet, til uansett hvor mye dritt en får, er også ganske nedverdigende, uttaler Kohinoor Nordberg til Ny Tid.

Også SOS Rasisme reagerer på framstillingen av hva som skal ha stått i Farahs kronikk.

– Farah og Kohinoor har fått syndebukkstatus, jeg håper ikke dette var Morgenbladets intensjon. Morgenbladet går ikke inn på innholdet til Farah, og kommentaren i Morgenbladet ble en latterliggjøring av Farah som person, argumenterer leder i SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen.

Ny Tid har sendt over kritikken fra Nordberg, SOS Rasisme og Afrikan Youth til Morgenbladets redaktør. Han svarer imidlertid ikke på kritikken om at «Morgenbladet gjør offeret til syndebukk» og de andre uttalelsene. Isteden skriver han dette:

– Jeg synes denne kritikken skyter noen meter over mål. Kronikken [Slotnæs’ kommentar, journ. Anm.] det refereres til var fortjenestefullt utfordrende, og inneholder et gjennomført resonnement om at et konstruktivt debattklima fordrer at alle parter unngår generaliseringer som skjærer alle, svarte eller hvite, over én kam, skriver Hagen. ■

---

DEL