Kritiserer Kolbergs krigsutspill

Valgforsker og Ap-medlem Frank Aarebrot mener det er uheldig at partisekretær Martin Kolberg gikk til angrep mot religionen islam foran forrige valgkamp.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Debatt. Det ventes færre «knyttnever» foran fylkestings- og kommunevalget 12. september. Terrorangrepet 22. juli har satt sine spor – og valgkampen utsatt til lørdag 13. august, da Høyre og Frp har varslet sin valgkamplansering.

Fremskrittspartiet har de siste dagene fått mye søkelys på seg: Partileder Siv Jensen sa sist uke til VG at hun er redd for å bruke innøvd politisk retorikk som kan forbindes med ubehag etter terrorangrepene. Askøys Frp-ordfører, Knut Hanselmann, har bedt sine partifeller ta et oppgjør med seg selv og måten de diskuterer på i innvandringsdebatter.

Frank AarebrotValgforsker Frank Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen, synes det er prisverdig av politikerne nå å granske sin egen retorikk.

– Politikerne kan ikke forvente å komme unna med alle utsagn. Så jeg synes det skulle bare mangle at de ikke også tok en titt på sin ordbruk, sier Aarebrot til Ny Tid.

Professoren har i mange år vært åpen på at han er tilknyttet Det norske arbeiderparti. Nå kommer han med kritikk av nåværende stortingspolitiker og tidligere partisekretær Martin Kolberg, som 12. mars 2009 fikk store medieoppslag på at Ap da skulle gå til «krig mot radikal islam».

Det var da mindre enn et halvt år til stortingsvalget, og midt i «hijabdebatten» slet Stoltenberg-regjeringen med å kunne bli gjenvalgt. NRK skrev på sine nettsider, i artikkelen om Kolberg-utspillet:

«I dag falt Arbeiderpartiet med fire prosentpoeng og Fremskrittspartiet gikk fram 8,5 prosentpoeng på NRKs partibarometer. Og hijab-debatten får av flere mye av skylda.»

«Hører ikke hjemme»

Da gikk Kolberg ut og sa følgende på NRK Dagsrevyen, under tittelen «Vil knuse radikal islam»: «Radikal islam hører ikke hjemme i Norge på noen som helst måte og det vil vi bekjempe.» Kolberg nevnte ikke om det var Al-Qaida-sympatisører eller hvilke «radikale muslimer» han mente.

Valgforsker Aarebrot mener det er beklagelig at politikere kommer med slike utsagn.

– I Martin Kolbergs tilfelle var det uheldig, siden han gikk til angrep mot en religion, og ikke en ideologi. Begrepet radikal islam er ikke utbredt i Norge, og mange kan sikkert ikke forskjellen på islam og radikal islam. Til tross for at han kanskje uttrykte seg korrekt, så betyr det ikke at det ble oppfattet korrekt, sier Aarebrot til Ny Tid.

I samme Kolberg-utspill sa han også at «alle innvandrerne i Norge» er «en stor utfordring å håndtere»:

«Bekymringen blant folk handler ikke bare om islam men om innvandringen generelt, erkjenner Kolberg. – Det er en stor utfordring å håndtere alle innvandrerne i Norge, det er også en stor utfordring er å få sendt ut de som ikke får opphold i Norge, sier Kolberg.»

Ny Tid har ikke lyktes få tak i Kolberg, som siden valget i 2009 har vært Ap.s parlamentariske nestleder på Stortinget. Men Ingunn Yssen, Kolbergs rådgiver, sier til Ny Tid at Kolberg for øyeblikket ikke kan uttale seg om utspillene i 2009.

– Vi er midt oppi en spesiell situasjon, der all tid går til å skrive minneord og brev til de pårørende fra terrorangrepet, sier Yssen til Ny Tid.

Ulike meninger

I fjor høst skrev Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde kronikken «Drøm fra Disneyland», sammen med landsstyremedlem Kent Andersen, i Aftenposten. Her beskylder de Arbeiderpartiet for «kultursvik mot norsk kultur».

Ny Tid har, i likhet med andre medier, ikke lyktes med å komme i kontakt med Tybring-Gjedde etter terrorangrepet 22. juli. Men Aarebrot mener Tybring-Gjeddes taushet ikke må forveksles med at han ikke er enig med sine partifeller.

– Det kan godt hende Frp har en partidisiplin som sier at enkelte ikke skal uttale seg for øyeblikket. Det kan være tilfellet med Tybring-Gjedde. På spørsmål om det er splittede meninger innad i partiet, så er det selvsagt det, sier Aarebrot til Ny Tid.

Aarebrot spår at Arbeiderpartiet (Ap) vil gjøre et bra valg til høsten. De vil få mange sympatistemmer, og det blir en form for patriotisme å bruke sin stemme til kommunevalget. Men han tror ikke at Aps fremgang på meningsmålingene rammer Frp hardest, men heller Høyre og SV.

– Alle partiene vil rammes av at Ap gjør et godt valg. Frp går noe mindre tilbake på meningsmålingene. Av de som stemte på Frp ved forrige valg i 2009, er det færre som vil avgi sin stemme til Frp i år. Disse velgerne er usikre, sier han.

Vil ha justering

Formannen i Fremskrittspartiets ungdomsparti (FpU), Ove A.Vanebo, mener at terrorangrepet 22. juli kommer til å forandre Norge på en rekke måter.

– For første gang på lenge har folk fått en vekker om at ikke alt blir bedre eller at vi er immune mot farer. Jeg håper det gjør at folk tar mer vare på hverandre og at vi får mer samhold på tvers av ulike grupper, sier Vanebo til Ny Tid.

Fremskrittpartiet har i etterkant av tragedien blitt beskyldt for å skape grobunn for de rasistiske holdningene til gjerningsmannen. Vanebo mener at gjerningmannens korte medlemskap i Frp er av minimal betydning.

– Det mest interessante er ikke at han meldte seg inn i Frp, men at han meldte seg ut. Forøvrig er jeg for at vi foretar en gjennomgang av retorikken. Det er helt naturlig både etter det som er skjedd og etter at et valg er ferdig, sier Vanebo.

Han tror at vi vil få en mer nyansert diskusjon om hvor farene i Norge kommer fra, med tanke på gjerningmannens bakgrunn. Vanebo vil at fokuset skal være rettet mot ekstremisme mer generelt, og ikke hvor den kommer fra. Det må gjøres mer arbeid for å finne ut hvordan slikt forebygges og hvor man kan se faresignalene, understreker han.

– Det er ikke sikkert at man kunne gjort ting veldig annerledes i forhold til hva man hadde på plass, ut fra kunnskapen man da hadde. Dette må vi ha debatt om, men det var tydelig at terroranalysene ikke fanger opp alle faktorer, sier FpU-lederen til Ny Tid.

– Ikke ny overvåking

Vanebo har liten tro på at man kan tie ekstremisme vekk. Tvert imot er han åpen for at vi må ha mer debatt, også med de ytterliggående kreftene. Det er kanskje enda farligere å la dem florere i et vakuum på et bortgjemt debattforum, mener han.

– Det er vanskelig å gardere seg mot terrorangrep og «ensomme ulver» som holder alt skjult for omverdenen, som den aktuelle terroristen. Men vi må se nærmere på infrastruktur og kontrollmekanismer for å sile ut mer nøyaktig hvem som får adgang. Forhåpentligvis kan det gjøres uten å fjerne den særegne norske åpenheten, sier Vanebo.

Han påpeker at PST de siste årene har hatt en problematisk ressurssituasjon, og at de trenger flere midler for å følge godt nok opp. Vanebo mener det ville være best å gjøre noe med det først, framfor å innføre nye overvåkingsmetoder.

---
DEL