Kritiserer europeiske leker

Fredag starter de første europeiske lekene i Aserbajdsjans hovedstad Baku. Norge burde stilt flere krav, mener filmskaper og samfunnsdebattant Erling Borgen.

Halvor Lea. FOTO: Olympiatoppen
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

 

I år arrangeres De europeiske leker for første gang, og over 6000 idrettsutøvere fra 30 ulike disipliner deltar. Fra Norge har Olympiatoppen valgt ut 58 deltakere som skal delta i Baku. Aserbajdsjan er stadig gjenstand for kritikk fra organisasjoner som Amnesty International for brudd på menneskerettigheter og systematisk bergrensning av ytringsfriheten. Landet anses i dag for å være et av verdens mest undertrykkende regimer, og er tungt preget både av mangel på ytringsfrihet og av korrupsjon. Lokale menneskerettighetsaktivister melder at det har vært en forverring i situasjonen siden landet fikk tildelt de første europeiske lekene for tre år siden. Under OSSEs vintermøte, som ble arrangert i Wien i februar, tok den norske delegasjonen opp sine bekymringer  rundt menneskerettighetsbrudd i landet. Fengsling av opposisjonelle og kritiske journalister var særlig i fokus under møtet.

Konfiskert. Filmskaper og samfunnsdebattant Erling Borgen er oppgitt over at Norge likevel velger å sende deltakere til konkurransen. «Det er ingen grenser for hva denne regjeringen får seg til å gjøre. Nå skal altså norske myndigheter kaste glans over dette arrangementet ved å sende 58 deltakere. Attpåtil sier de ikke et ord om hvordan forholdene i landet er. Så langt har det ikke vært noen reell debatt om dette i idrettsnorge,» sier Borgen til Ny Tid.

Borgen har selv vært i Aserbajdsjan flere ganger, og har blant annet laget en dokumentar om Statoils prosjekter i landet. Han er selv nektet innreise i Aserbajdsjan etter å ha gjort opptak til dokumentarfilmen Fangen fra Aserbajdsjan. «Jeg ble omringet på flyplassen av 16 agenter som tok materialet mitt og truet meg. Da jeg fikk det tilbake, var CD-platene med materialet fremdeles med. Da jeg så gjennom dem, viste det seg at innholdet på CD-ene var byttet ut med porno. Men jeg lurte dem – kopier av alt var for lengst ankommet Norge,» sier Borgen.

Stygge metoder. Per i dag sitter 80 politiske fanger i aserbajdsjanske fengsler. En av dem er Rasul Jafarov, som i april ble dømt til seks og et halvt års fengsel. Aktivisten ble internasjonalt kjent gjennom initiativet «Sing for Democracy» under finalen i Eurovision Song Contest i Baku i 2012. Jafarov planla en liknende kampanje under European Games, men ble fengslet i april.

I fjor ble Den norske Helsingforskomiteens årlige pris, Andrej Sakharovs frihetspris, tidelt politiske fanger i Aserbajdsjan. En av dem er menneskerettighetsaktivisten Leyla Yunus, en av Aserbajdsjans mest fremstående menneskerettighetsforkjempere, som har sittet fengslet siden 30. juli, tiltalt for landsforræderi. Borgen understreker at det finnes mange eksempler på fengsling av journalister og andre som er kritiske til landets regjering. «Det finnes mange stygge eksempler på regjeringens bestrebelser etter å begrense journalister. Khadija Ismalova er en av Aserbajdsjans dyktigste journalister, og har flere ganger avslørt presidentfamiliens korrupsjon. Hun fikk blant annet seksuallivet sitt brettet ut offentlig etter at regjeringen publiserte et opptak de hadde gjort i Ismalovas eget hjem. Nå er hun arrestert og risikerer elleve års fengsel,» sier Borgen.

Da Aserbajdsjan ble medlem av Europarådet i 2001, var et av vilkårene for medlemskapet at landet skulle løslate sine politiske fanger. Lite har imidlertid skjedd i landet, som siden mai i fjor har hatt formannskapet i Europarådet. Borgen mener Norge burde vært tydeligere i sin kritikk av forholdene. «Norge kunne stilt noen krav. De kunne latt være å delta i dette arrangementet, eller så kunne de sendt norske deltakere under forutsetning av at Aserbajdsjans myndigheter løslot politiske fanger,» sier Borgen.

Olje. Norge har flere ganger blitt kritisert for sin oljevirksomhet i Aserbajdsjan. I desember i fjor meldte Statoil at selskapet solgte sin andel i det aserbajdsjanske oljefeltet Shah Deniz-feltet for 14,62 milliarder kroner. Statoil sier imidlertid at selskapet planlegger å fortsette satsningen i landet.

«Vi trenger ikke fortsette vikingtoktene våre i utlandet.»

Aserbajdsjan havnet i 2014 på 127. plass på organisasjonen Transparency Internationals liste over verdens 177 mest korrupte land. I filmen I skyggen av Statoil besøker Erling Borgen Statoils store terminal i Baku. I filmen fra 2007 intervjuer han blant annet enken etter en redaktør som ble skutt utenfor sin egen leilighet, i tillegg til opposisjonspolitikere som har blitt torturert, og bunnfattige mennesker som ikke får noe utbytte av Aserbajdsjans oljerikdom. «Aserbajdsjan er det landet hvor Statoil har gjort flest investeringer – på til sammen 20 milliarder kroner,» sier Borgen. «Presidentfamilien i landet har oppført seg nærmest som om dette er deres penger. Norge er rikt nok. Vi trenger ikke fortsette vikingtoktene våre i utlandet,» sier Borgen.

Bevissthet. Kommunikasjonsjef i Utenriksdepartementet Frode Overland Andersen sier til Ny Tid at departementet ikke har tatt stilling til den norske deltakelsen i sportsarrangementet. «UD har ikke vært involvert i spørsmålet om norsk deltakelse i De europeiske leker,» sier Andersen. Presseansvarlig i Olympiatoppen Halvor Lea forteller at organisasjonen er opptatt av å gi aktører mulighet til å fokusere på en arrangørs eventuelle utfordringer. «Vårt utgangspunkt er at vi følger Norges offisielle utenrikspolitikk, i den forstand at vi deltar når det er i tråd med myndighetenes politikk,» skriver Lea i en epost til Ny Tid fra Baku. «Vi i Olympiatoppen har ansvar for den sportslige gjennomføringen, og vi er opptatt av at når vi konkurrerer i land med utfordringer knyttet til for eksempel menneskerettigheter, skaper vi et fokus og et rampelys som gir relevante organisasjoner og aktører et momentum og en mulighet til å fokusere på de aktuelle utfordringene.» Lea trekker fram OL i Beijing og i Sotsji, samt Eurovision-finalen og den internasjonale sjakkturneringen med Magnus Carlsen i Baku, som andre eksempler på dette. «Våre utøvere er på jobb i De europeiske leker, og de er i Aserbajdsjan for å konkurrere. Men vi ønsker at deltakerne skal være kjent med og bevisste på forholdene i landene vi reiser til. Derfor har vi i forkant av lekene blant annet formidlet et notat til utøverne fra den norske ambassaden i Aserbajdsjan vedrørende kultur, politikk og relevante forhold i landet,» forteller Lea. «I tillegg har vi i kommunikasjonen med utøverne og lederne anmodet dem som ønsker det å kontakte relevante organisasjoner som Amnesty eller Helsingforskomiteen. Samtidig er det også vårt ansvar å minne om forpliktelsene vi har til de deltakerbestemmelsene som gjelder,» avslutter Lea.

carima@nytid.no

 

---
DEL