Kritiserer Amnesty

Forrige uke gikk Amnesty og Norsk Folkehjelp ut og støttet tvangsretur av kosovo-serbere til Serbia. Nå møter organisasjonene kraftig kritikk.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Asylavslag. – Å tvangssende flyktninger tilbake til Serbia etter å ha brukt så mange milliarder på å gjøre Kosovo levedyktig, er en fallitterklæring. Var det dette vi gikk til krig for i 1999? Hvorfor Amnesty og Norsk Folkehjelp støtter denne prosessen synes jeg er vanskelig å forstå, sier Steinar Bryn, prosjektleder ved Nansen Fredssenter, til Ny Tid.

Fredssenter på Lillehammer har jobbet mye med serbere i tidligere Jugoslavia og i Norge. 9. september mottok senteret den prestisjefylte danske fredsprisen Liviaprisen for sitt arbeid på Balkan.

Nektes asyl

71 kosovo-serbere ble 11. september tvangssendt til Serbia. Mange har bodd lenge i Norge, og mange er barnefamilier. De to siste årene har kun to kosovarer fått opphold av Utlendingsdirektoratet. 273 har fått avslag. Både Nansen Fredssenter, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og Antirasistisk senter har den siste uka gått kraftig ut mot tvangsreturneringen.

– Flyktningene har tilhørighet i Kosovo, og de som bodde flere år i Norge fikk også tilhørighet her. De blir nå sendt til et tredje sted for å begynne på nytt nok en gang. Også barn født i Norge ble tvangssendt ut, sier Bryn.

Norske myndigheter anerkjente Kosovo som en egen stat i 2008. Det betyr at de i praksis sender flyktningene tilbake til en annen stat. Dersom oppfatningen er at de mener flyktningene på grunn av språkkunnskaper og emosjonell tilknytning har bedre forutsetninger for å klare seg i Serbia enn i Norge så er Norge indirekte med på å støtte serbisk utvandring fra Kosovo, sier Bryn.

Svarer på kritikken

Generalsekretær i Amnesty International, John Peder Egenæs svarer på kritikken:

– Kosovo-serbere vil ikke bli utsatt for forfølgelse og tortur i Serbia, deres liv vil ikke være i fare om de sendes til Serbia, og de har derfor ikke rett til asyl i Norge. En stor del av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen uten mulighet til å få tilfredsstilt helt elementære behov som rent drikkevann eller forsvarlig sanitære forhold. Det gir dem ingen rett til asyl, og det alene ville heller ikke gitt dem opphold på humanitært grunnlag. Den norske velferdsstaten er dessverre ikke rettersnoren for hva som skal være grunnlaget for å få opphold, sier Egenæs til Ny Tid.

«- Norske myndigheter anerkjente i 2008 Kosovo som en egen stat. Er det ikke problematisk at norske myndigheter i praksis sender flyktningene tilbake til en annen stat enn hvor de hører hjemme?»

Før Kosovo erklærte seg som egen stat og ble anerkjent som dette av flere land var Kosovo en del av Serbia. Dette betyr at kosovo-serbere i dag har dobbelt statsborgerskap, de har sitt gamle serbiske statsborgerskap og sitt nye fra Kosovo. De har også det samme språket og religion som serberne, sier Egenæs.

---
DEL