Bestill sommerutgaven her

Kritikerens vurderinger

Dokumentarer hevder å representere fakta – de kan ikke kun vurderes etter hvor stor emosjonell berøringskraft de har.

(Obs. Artikkelen er maskin-oversatt fra norsk av Gtranslate)

I oktoberutgaven av Ny Tid ble tre dokumentarer om Syria og krigen der omtalt på en måte som jeg mener er helt ukritisk til påstandene i filmene. Det dreier seg om filmene A Memory in Khaki (anmeldt av filmkritiker Dieter Wieczorek), Syrias Disappeard – The Case against Assad (anmeldt av Mark Taylor, seniorforsker ved FAFO) og intervjuet med regissøren av Cries for Syria av filmkritiker Alexander Huser. Mange av påstandene som fremkommer i filmene, er høyst diskutable. Dette mener jeg en intervjuer/anmelder av dokumentarfilmer bør peke på.

Ensidig og ukritisk. Ta Disappeareds ensidige fokus på at det er det syriske «regimet» med president Assad i spissen som bør straffes for forbrytelser begått under krigen. Altså ingen krav om slikt mot de over 60 landene, inkludert Norge, som siden 2011 har ført krig mot Syria, med bruk av jihadistiske leiesoldater og gjennom sanksjoner som dreper blindt. «U.S. and European sanctions are punishing ordinary Syrians and crippling aid work during the largest humanitarian emergency since World War II,» som det står å lese i en FN-rapport.

«Kjensgjerningene» i filmen er «nesten ikke til å tro», skriver Taylor. Men det er i alle fall tydelig at Taylor både tror på og ble voldsomt emosjonelt berørt av dem.

Når det gjelder filmen A Memory in Khaki er det også mange spørsmål som melder seg – og påstander som blir hengende i luften. Hva menes eksempelvis med at Syria «begynte å miste sin politiske legitimitet» da Sovjetunionen brøt sammen? Hvorfor er landets legitimitet avhengig av Sovjets eksistens? Russland er dessuten minst like lojalt overfor Syria som Sovjetunionen var. Så dette henger ikke på greip, Dieter Wieczorek.

- annonse -

I intervjuet om Cries for Syria  kommer Huser blant annet inn på historien om 7-årige Bana Aled som er kjent for sine twittermeldinger. Men Huser nevner ikke at hun twitrer på perfekt engelsk til tross for at hun knapt kan snakke språket, slik det fremgikk av et intervju med henne på CNN. Historien om Bana er et eksempel på kynisk bruk av barn i krigspropaganda. Filmen inneholder også manipulerende kryssklipping – som når en syrisk soldat kaster en håndgranat og bildet i neste sekund skifter til en fredelig folkemengde.

Historien om Bana er et eksempel på kynisk bruk av barn i krigspropaganda.

Filmenes uriktige påstander. Det fremsettes en rekke påstander i Cries som er enten feil eller så unyanserte at de gir et galt bilde av situasjonen:

1)  «Assad står for 98 prosent av ugjerningene, IS for 2 prosent.» Det finnes flere terrorgrupper i Syria, eksempelvis Al Nusra, og IS kom inn i krigen først i 2014 – på et tidspunkt hvor cirka 100 000 allerede var drept. Bombetoktene til «koalisjonen» med USA i spissen har også tatt livet av hundrevis av sivile syrere.

2) «1982, innbyggerne i Hama gjør opprør mot Assad […] og dreper 40 000 menneske.» En syrer jeg kjenner fortalte meg imidlertid at denne «massakren» var kulminasjonen på en seks år lang krig, som ble utløst av at Det muslimsk brorskapet gjorde opprør mot innføringen av sekulære lover. Og antallet drepte er det strid om. Estimatene varierer fra 2000 til 40 000. Fremmede makter som Storbritannia skal ha vært på jihadistenes – i hovedsak fra Det muslimske brorskapet – side da også. «Det islamske opprøret i Syria var en serie med væpnede opprør mellom 1976 og 1982, utført av sunniislamister, hovedsakelig medlemmer av Det muslimske brorskap» (Wikipedia).

3) «Russland og Assad […] sa at de bekjempet IS, men det er tidenes største løgn.» «Alle» som har fulgt med på krigen, vet at Syria med hjelp fra Russland frigjør stadig større deler av Syria fra IS og andre terrorgrupper, senest Deir ez-Zor (per 8. november).

4) Videre heter det at Assad «went after the Muslim Brotherhood». Men Det muslimske brorskap ble forbudt i Syria i 1964, altså seks år før Hafez al-Assad grep makten.

Følgende feilaktige/diskutable påstander går igjen i alle filmene:

5) Krigen begynte med et utelukkende fredelig og folkelig opprør – dette hevdes til tross for utallige vitnesbyrd om det motsatte. Ja, nylig vedgikk til og med tidligere statsminister i Qatar Hamad bin Jassim bin Jaber Al Thani at den væpnede «opposisjonen» i Syria var under kommando av fremmede makter – USA, Saudi Arabia, Tyrkia og Qatar – helt fra begynnelsen av.

6. «Assad [og kun Assad] har brukt kjemiske våpen gass mot sivile» – men altså ikke mot sine fiender – som inkluderer IS og Al Qaida. Er dette særlig sannsynlig? Dette hevdes til tross for at en terrorgruppe, Jaysh al-Islam, har innrømmet bruk av «forbidden weapons». Ja, USAs utenriksdepartement har til og med advart mot å reise til Syria nettopp fordi terrorgrupper i Syria har brukt kjemiske våpen.

Huser nevner riktignok at krigen har blitt mangelfullt dekket i Norge. Men på hvilken måte? Jeg savner dekning av drap på over 100 syriske journalister på regjeringssiden, samt over 100 000 regjeringssoldater. Og sist, men ikke minst, savner jeg dekning av Norges de facto krig mot Syria. Foreløpig er bare toppen av dette isfjellet omtalt i norske medier – og da «forkledd» som hjelp til Syria og syrere.

Hvem finansierer? Det ser ut som det er lett å få finansiert og distribuert dokumentarfilmer som er til hjelp for USA/NATO/Norges krigføring mot Syria. Så hvor kommer pengene fra? Dette burde være en oppgave for journalister i Norge å finne ut av, om ikke nødvendigvis for filmanmeldere.

Det finnes også tilfeller som dokumentaristen Mohammad Bayazid, som fingerte et drapsforsøk på seg selv for å skaffe publisitet og finansiering til en ny film om krigen, ifølge syriske Al Masdar News.

Hvilke krav bør man stille til dem som omtaler dokumentarfilmer? Kritisk sans er i alle fall en god begynnelse. For disse filmene er svært agiterende/aktivistiske. Det burde anmelderne og intervjueren i alle fall ha påpekt.

Huser svarer om Cries for Syria.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Demens / It Is Not Over Yet (av Louise Detlefsen)Sykepleier May Bjerre Eiby har utviklet en ny behandlingsmetode av eldre med demens, med klokkertro på «klem og kake».
Essay / Sangen som blir borteJeg har blitt mor til min egen mor. Men er kanskje undertrykt sorg og depresjon en av årsakene til demens?
StrÅleforskning / Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet – bekymringsverdig feilinformasjon?Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kritiseres i denne kommentaren for ikke å ta til seg betydelige mengder forskning om strålefarer.
Sykepleie / Jeg skal hjelpe deg. En sykepleiers farvel til eldreomsorgen (av Vigdis J. Reisæter)Efter et årti i norsk ældreomsorg kunne sygeplejer Vigdis J. Reisæter ikke længere holde ud at måtte give en beroligende pille til angste demente i stedet for en hånd at holde i og et øre at lytte med.
MiljØ / Det Oslofjorden trenger aller mest nåIfølge denne kronikken snakker Miljødirektoratets «Redningsplan for Oslofjorden» ned en reell restaurering av fjorden. Livet i fjæra og fjorden trenger restaurering på naturens egne premisser.
Selvrealisering / The Age of Fitness (av Jürgen Martschukat, …)Survival of the fittest – det gjelder å holde seg i form og passe på sin egen produktivitet. Du har også en app som måler puls, skritt og søvnkvalitet.
MidtØsten / UD kutter internasjonalt samarbeidHvilken betydning har det at myndighetene har kuttet kulturstøtte til en rekke norske aktører som jobber internasjonalt? Som eksempelvis Kirkelig Kulturverksted i Midtøsten?
Omsorg / The Care Crisis. What Caused It and How Can We End It? (av Emma Dowling): Storbritannia er i økende grad avhengig av de frivilliges innsats for å gi borgerne et minimum av omsorg mens offentlige tjenester lider under budsjettkutt og kriser.
Kunstner / TEKST! Kunst og sånn 1981-2020 (av Guttorm Nordø)Guttorm Nordø forteller om det umiddelbare som eneste rettesnor for sitt kunstnerskap. En av de fineste, mest risikovillige og vittigste kunstbøkene i 2021?
Essay / Slik Gunda ser verdenPå hvilken måte kan menneskets fortelling om seg selv utfordres ved at man, i én time og trettitre minutter, betrakter verden gjennom blikket til en gris?
MidtØsten / Det dreier seg ikke om fred, men om smarte forretningerMens andre land var opptatt med covid-19, kunne arabere og israelere, uten innblanding utenfra, konsentrere seg om fred. Og forretninger.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte