Kristen formålsparagraf

«Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.» Denne setningen har vært en del av barnehageloven siden 1975, og i forslaget til ny barnehagelov har barne- og familieminister Laila Dåvøy nå foreslått å la setningen bli stående. Vi betrakter forslaget som uttrykk for grenseløs arroganse og intoleranse. Således […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.» Denne setningen har vært en del av barnehageloven siden 1975, og i forslaget til ny barnehagelov har barne- og familieminister Laila Dåvøy nå foreslått å la setningen bli stående. Vi betrakter forslaget som uttrykk for grenseløs arroganse og intoleranse. Således bryter lovbestemmelsen i seg selv med hva «kristne grunnverdier» oppgis å være: «Ærlighet, toleranse, rettferdighet, tilgivelse og lignende…».

Vi er riktignok litt usikre på hva «og lignende» betyr i denne sammenhengen, men desto sikrere på at de grunnverdiene som nevnes ikke kan kalles kristne i annen forstand enn at også kristne mennesker legger vekt på ærlighet, toleranse, rettferdighet og tilgivelse. Dette er imidlertid verdier som er allmennmenneskelige. Vi er rett og slett ikke kjent med at det skal finnes tros- eller livssynsretninger av en viss størrelse som ikke vektlegger slike verdier.

Derfor utgjør disse verdiene også grunnstammen i menneskerettighetene, slik de er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring, slik de preger alt menneskerettighetsarbeid verden over, og slik de synes å ligge i bunn for grunnlovene i de fleste demokratiske land. Å framstille disse verdiene som tilhørende én religion, når de faktisk er menneskehetens felles verdigrunnlag, bidrar til å devaluere verdiene som normgivende for det menneskelige fellesskap, og det bidrar til bildet av at det er konflikt rundt disse sentrale verdiene. Det er det faktisk ikke – selv om de krenkes daglig overalt i verden. Av og til også i Norge, og da særlig når det gjelder kristendommens plass i oppdragelsen av barn.

Forslaget til ny barnehagelov legges fram omtrent samtidig som Norge får på pukkelen av FN for KRL-faget i skolen. Det bare demonstrerer hvor uendelig kort vi har kommet når det gjelder tros- og livssynsmessig likestilling og toleranse. Derfor er det på høy tid at en ny åndskamp – ikke mot kristendommen som sådan, men mot at én trosretning skal få dominere det norske samfunnet og den norske offentligheten på den måten kirken og kristendommen får lov til. Skal det norske samfunnet være et samfunn der ingen utsettes for religiøs tvang eller overgrep, krever det at alle frihetlige og liberale krefter slutter opp om minst følgende punkter:

  • Kristen formålsparagraf må avskaffes i barnehagene. Den er et uakseptabelt overgrep mot norske barn, og strider mot menneskerettighetene.
  • KRL-faget i skolen må erstattes av et livssynsnøytralt fag uten forkynnelse. Full fritaksrett må gis minst inntil KRL-faget er borte.
  • Kirke og stat må skilles.
  • Grunnloven må revideres med tanke på å fjerne referanser til kristendommen som statens religion.
  • Kirkens tvangsinnmelding av norske borgere må reverseres, slik at bare de som har gitt sitt eksplisitte samtykke regnes som medlemmer.

Vi beklager at norske politikere og partier så langt har vist større omsorg for kirken enn for åndsfriheten i Norge. Men inntil de liberale og frihetlige krefter vinner igjennom mot kristendommens dominans, har Norge lite å slå seg på brystet for i menneskerettslig sammenheng.

---
DEL

Legg igjen et svar