Sahel har i løpet av det siste tiåret gått fra å være et ikke-sted – Donald Duck reiste alltid til Timbuktu i den maliske delen av Sahel når han hadde tabbet seg ut i Andeby – til å bli et sted alle regjerninger må mene noe om. Etter at Norge bombet Libya i 2011 og Statoil-ansatte nordmenn ble drept i In Amenas i Algerie i 2013, har også det offentlige Norge begynt å interessere seg for landene på den sørlige grensen til Sahara.
I 2016 bestemte Norge seg for å åpne en ambassade i Bamako i Mali. I februar året etter var Norge vertskap for en stor internasjonal giverlandskonferanse som samlet inn penger til fred og utvikling i Sahel. Da ambassaden åpnet i januar 2018, var det den første norske ambassaden i Sahel noensinne. I september samme år lanserte Utenriksdepartementet en egen strategi for Sahel, og like etterpå fikk departementet en egen stilling viet regionen.
Vi øker også vår militære og sivile bistand til Sahel-landene: Mauretania, Mali, Burkina Faso, Niger og Tsjad. Det er om lag 60 norske soldater i FN-styrken MINUSMA som skal forsøke å . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
