Krisen, når den kommer
Publisert: 01.02.2019
La meg antyde dette med Charlie Chaplin – slik han ser to måter å filme spøken med bananskallet på: Den første viser en velkledd mann som går nedover Fifth Avenue i New York. Kameraet går så til close-up av selve bananskallet, klipper til foten som sklir, og deretter en zoom-out med mannen som lander på ryggen. Ha ha ha. Men den andre scenen, forklarer Chaplin, begynner som den første, men så ser mannen bananskallet, og smiler da han oppdager det skjulte filmkameraet, for så å steppe raskt til siden – men blind som han er for det åpne kumlokket, ramler han ned i hullet.
Berlineren Joseph Vogl står bak bestselgeren Das Gespenst des Kapitals – nylig utgitt på norsk som Kapitalens spøkelse (Forlaget H//O//F, 2019, oversatt av Eirik Høyer Leivestad). Hovedpoenget slik jeg leser boken, er finansmarkedets irrasjonelle og uberegnelige framtid – til tross for at økonomer fremdeles ser ut til å tro på markedet som rettferdig og balanserende. Vogl refererer til Adam Smiths «usynlige hånd» som markedsliberalistenes noe religiøse tro på en rasjonalitet bak som fungerer. På lanseringen i Oslo i januar poengterte Ebba Boye i samtalen med Vogl likeledes at økonomifaget nå trenger nye lærebøker, for markedet er ingen «perfekt» mekanisme der krisene oppstår av helt andre årsaker.
Finansialisering
Boye og Vogl viser til vår tids nye ideologi som «finansialisering», der vekten er flyttet vekk fra realøkonomien. Finansfolk tyner realøkonomien for opparbeidede verdier, da de er mer opptatt av bedrifters salgsverdi enn av selve produksjonen. Denne finansialiseringen sniker seg også inn på stadig flere livsområder, der pengene er blitt samfunnets mål og målestokk.
Boye nevner bilprodusenten Ford, som i dag tjener mer på profitten fra solgte bil-lån enn på selve bilsalget. Og at bedriftseiere er stadig mer interessert i salgsverdien på aksjene sine enn i at bedriften reinvesterer overskudd i driften. Betydelige overskudd går derfor til å erverve aksjer framfor til å reinvestere i arbeidsplasser eller produksjon.
Her kan vi legge til at finansiveren også er drevet fram av såkalte leveraged loans – spekulative lån med høy risiko. Det internasjonale pengefondet skriver at disse lånene anvendes til oppkjøp og fusjoner, utbetaling av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Lånene går ikke til nødvendig langsiktig investering i produksjon, men er heller uttrykk for et ønske om kortsiktig gevinst. Og slike aksjeverdier kan plutselig falle om forventningen på avkastning blir dårlig, slik et selskap som Apple har «tapt» aksjeverdier nylig for mer enn 3000 milliarder kroner (på grunn av dårlig Kina-salg) eller slik flyselskapet Norwegian sin aksjeverdi er halvert siden mai i fjor (grunnet svekket resultat).
Vanvittige summer
… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)
