La meg antyde dette med Charlie Chaplin – slik han ser to måter å filme spøken med bananskallet på: Den første viser en velkledd mann som går nedover Fifth Avenue i New York. Kameraet går så til close-up av selve bananskallet, klipper til foten som sklir, og deretter en zoom-out med mannen som lander på ryggen. Ha ha ha. Men den andre scenen, forklarer Chaplin, begynner som den første, men så ser mannen bananskallet, og smiler da han oppdager det skjulte filmkameraet, for så å steppe raskt til siden – men blind som han er for det åpne kumlokket, ramler han ned i hullet.
Berlineren Joseph Vogl står bak bestselgeren Das Gespenst des Kapitals – nylig utgitt på norsk som Kapitalens spøkelse (Forlaget H//O//F, 2019, oversatt av Eirik Høyer Leivestad). Hovedpoenget slik jeg leser boken, er finansmarkedets irrasjonelle og uberegnelige framtid – til tross for at økonomer fremdeles ser ut til å tro på markedet som rettferdig og balanserende. Vogl refererer til Adam Smiths «usynlige hånd» som markedsliberalistenes noe religiøse tro på en rasjonalitet bak som fungerer.
. . .
Kjære leser. Du har i dag åpnet dagens to frie artikler. Kom evt. tilbake i morgen for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.
