Krimmigrasjons-politikken

Varme kommunitaristiske trender lokalt kan gå hånd i hånd med utbygging av edderkoppaktige overvåknings-institusjoner eller gjerdebygging nasjonalt og internasjonalt. Hva er sosial kontroll?

Sigurd Ohrem
Ohrem er skribent for Ny Tid.
Email: sigurdoh@vfk.no
Publisert: 01.02.2019
Sosial kontroll
Forfatter: Thomas Ugelvik
Universitetsforlaget,

Kriminologen Thomas Ugelvik kom sist måned ut med boken Sosial kontroll. Temaet til tross, boken er ingen brannfakkel i debatten om hvorvidt storebror skal få glane inn i enda flere våre private gjemmer og forehavender. Men den er visstnok den første boken på norsk som gir en samlende framstilling av dette alltid samfunnsaktuelle temaet, og det er i så fall på tide.

Om det skulle finnes noe slikt som en Kardemommelov for kontroll, må den være utviklet av norsk kriminologis nestor og dermed av en av Ugelviks mest kjente forgjengere på kriminologiområdet, Nils Christie, men i så fall fra politimester Bastians og ikke tante Sofies ståsted. Denne lett nostalgiske forestillingen om et mykt, men minimalt kontrollsamfunn som tar utgangspunkt i den uformelle kontrollen i et velfungerende nærmiljø – og ekstrapolerer denne modellen til de omgivende samfunnsomgivelsene – står sterkt i norsk kanon. Christie dukker for øvrig stadig opp som et referansepunkt i denne boken.

For mange av Ny Tids lesere er våre forestillinger om sosial kontroll motsatt beheftet med en rekke negative assosiasjoner, avledet av sentraliserte og mer overordnede kontrollformer, der overvåkning og identifisering av mistenkelige avvik, med tilhørende straffe- eller disiplineringstiltak, hører til dagens orden.

Levende eksempler

Boken inneholder sju kapitler, der grunntemaet belyses først systematisk, med en utdyping og spesifisering av kontrollbegrepet, deretter historisk, så avslutningsvis om utøvd kontroll i ulike sammenhenger, på mikro- og makronivå. Den sosiale kontrollen kan være formell og uformell, primær eller sekundær, som i barnefamilien eller skoleverket, reaktiv eller proaktiv, som i politiets eller brannvesenets forebyggende virksomhet. Den kan utøves direkte, gjennom fysisk vold eller inngripen, eller indirekte, gjennom reelle og symbolske gjerder og gjennom andre former for ekskludering/inkludering. Arkitekturen kontrollerer atferden på indirekte måter, ved å forme terreng eller byrom, mens køkulturen i utelivet reguleres på en tilsvarende usynlig måte, via innøvde normer for orden og regulert interaksjon.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.