Kriminalitet dominerer sørafrikansk valgkamp

Nær ti år etter apartheids fall hoper de sosiale problemene seg opp i Sør-Afrika. ANC vinner trolig valget i april, men økt kriminalitet er folks store bekymring.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Valgkampen i Sør Afrika preges allerede av utenrikspolitikk, hiv/aids, kriminalitet og fattigdom. Ord som rase og rasisme brukes for å diskreditere politiske motstandere, mens et begrep som klasse glimrer med sitt fravær både i valgkampen og i den offentlige debatten.

President Thabo Mbeki har annonsert at det tredje frie valget etter seieren over apartheid i 1994 skal finne sted 14. april. Det er nesten ti år etter de første frie valgene 27. april 1994.

Bitter

Alt tyder på at det blir en bitter valgkamp. Opposisjonspartiene er i realiteten slått i utgangspunktet. Det finnes ingen effektiv opposisjon i landet og ANC, som sitter med to-tredjedels flertall i dagens parlament, er garantert en solid majoritet. Om sørafrikanerne viser dem så mye tillitt at dagens flertall opprettholdes er imidlertid usikkert. Thabo Mbekis regjering har mislyktes på en del sentrale punkter, ikke minst i forhold til arbeidsledighet, kriminalitet, fattigdom og hiv/aids. Hans lunkne støtte til Robert Mugabes kritikere brukes også for alt hva det er verdt.

Som Tony Leon, lederen av Demokratisk Allianse, det partiet som har status som den offisielle opposisjonen i Sør Afrika, nylig uttalte: – Millioner av sørafrikanere er etterlatt ute i kulda: Åtte millioner er arbeidsledige, 22,5 millioner mennesker lever i den ytterste fattigdom, en kvart million sørafrikanere er blitt myrdet i løpet av de ti siste årene og fem millioner er smittet med hiv. En million kan være døde av aids.

I følge Treatment Action Campaign, aksjonistene som kjemper for bedre medisinering til hiv-positive, dør 600 mennesker av aids hver dag i Sør-Afrika.

Desillusjonisme

Det sprer seg derfor en viss desillusjonisme i det sørafrikanske samfunnet. Hvite sørafrikanere frykter at ANC kommer til å forandre grunnloven slik at Mbeki kan gå på en tredje periode som president. ANC svarer med å kalle dem rasister. De fleste svarte sørafrikanere frykter ikke en slik utvikling.

– Dette er ikke et 3. verden land, sier de. Underforstått: Vi er ikke noe nytt Zimbabwe, vi spiller etter demokratiske spilleregler.

Svarte sørafrikanere er derimot skuffet over at så lite er oppnådd i kampen både mot fattigdom og kriminalitet. Men de ser heller ikke noe alternativ til ANC. Det finnes ingen svart opposisjon. Pan Africanist Congress er i full oppløsning og andre svarte partier som Inkhata Freedom Party med Mangusotho Buthulezi i spissen og Bantu Holomisas United Democratic Movement har bare regional oppslutning av betydning.

Ikke minst kriminaliteten er et problem for ANC. Politiet er underbemannet, anklages for korrupsjon og får liten eller ingen utdannelse før de sendes ut til å patruljere gatene. Arven fra apartheid henger igjen også her.

– De banker tilståelsene ut av folk heller enn å etterforske, sier en rekke personer vi har vært i kontakt med.

Selvtekt

Vigilantismen er utbredt. Enkelte township er så hjemsøkte av kriminalitet at beboerne tar loven i sine egne hender. Fakker de en person mistenkt for forbrytelser, ringer de politiet og gir dem ti minutter.

– Er ikke ordensmakten ikke på plass i løpet av den tiden henretter vi den mistenkte ved «necklacing», sa en av vigilantene fra Bramfischervill i Soweto.

De fyller et bildekk med bensin, trer det nedover hodet på den mistenkte og tenner på. Johannesburgavisen The Star meldte om hele fem slike henrettelser i løpet ev én uke i overgangen mai/juni i fjor. De fleste skjedde i såkalte uformelle settlements, eller byer av bølgeblikkskur. Kriminalitet og fattigdom henger nøye sammen i Sør Afrika.

Opposisjonspartiene hamrer løs på regjeringen fordi den har mislyktes i denne sammenhengen. Regjeringen nektet lenge å offentliggjøre statistikker over utviklingen av kriminaliteten siden frigjøringen. Dette ble tolket som en innrømmelse av at den hadde mislyktes.

Oppmuntrer kriminelle

Anklagene kan ha noe for seg. En undersøkelse gjennomført av The South African Law Reform Commission viser at det står dårlig til. Ron Pascke så på 15.000 tilfeller av voldskriminalitet. Han offentliggjorde sine nedslående resultater i august i fjor:

  • Bare ni prosent av alle barnevoldtektsaker førte til domfellelse.
  • Fem prosent av landets voldtektsmenn ble dømt for sine forbrytelser.
  • Bare tre prosent av rettssakene om ran under skjerpende omstedigheter førte til domsfellelse.
  • Bare ti prosent av mordsakene føte til domsfellelse.
  • Kun fem prosent av alle bedragerisaker endte med at bedrageren havnet bak lås og slå.

– Et så lavt antall domfellelser virker oppmuntrende på kriminelle, uttalte Pascke den gangen til The Star. Faktum er at i de fleste av de 15.000 tilfellene maktet ikke politiet en gang å finne frem til en mistenkt.

Offisielle statistikker viser at regjeringen i noen grad har lyktes i sin kamp mot kriminalitet. Det er nedgang på flere felter, men opposisjonspolitikerne hevder endringene er for små i forhold til antall drap, ran, voldtekt og annen voldskriminalitet.

ANC ikke truet

I sin tale om rikets tilstand til parlamentet sist fredag hevdet Thabo Mbeki at regjeringen ikke kunne se noe behov for nye politiske linjevalg. Det har fått opposisjonen til å se rødt: – Det er et utrolig utsagn, et som vil gå over i historien som symbolet på det grunnleggende problemet ved kjernen av den nåværende regjeringens fiaskoer, sa Tony Leon.

14. april skal velgerne altså si sitt. Da kommer fattigdom, aids, kriminalitet og regjeringens utenrikspolitikk i Zimbabwe-spørsmålet til å stå sentralt. Men ingen ting av dette kan true Mbekis og ANCs posisjon. Til det er opposisjonen for tafatt og svak. Men det bør kanskje være et tankekors at den nåværende regjeringen etter all sannsynligvis vinner valget på tross av, ikke på grunn av sin egen politikk.

---
DEL

Legg igjen et svar