Kriminalisere horekunder?

Når en prostituert SV’er møter en kvinnepolitisk leder i SV er det ikke lett å bli enig om horekunder bør kriminaliseres.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Gitte har – til tross for sin unge alder av 33 år – vært prostituert i 20 år. Hun er nå nestleder i Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (PION) og aktiv i Nettverk mot kriminalisering av sexkjøp.

Og så er Gitte medlem av SV.

Kari Anne Moe er 27 år og studerer dokumentar-regi. I tre år var hun leder av Sosialistisk Ungdom.

I dag er Kari Anne kvinnepolitisk leder i SV.

– Og så er jeg styremedlem i Grünerløkka SV, sier Kari Anne.

– Så rart, jeg er også medlem av Grünerløkka SV, sier Gitte, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn og bilde.

Foreløpig har de to SV-kvinnene ikke hatt så mye tid til å engasjere seg i lokallaget til SV på østkanten av Oslo. Derimot er begge veldig engasjerte i spørsmålet om prostitusjon og hvor vidt det er riktig å kriminalisere horekunder.

Og her står prostituerte Gitte og kvinnepolitiske leder Kari Anne på hver sin side av barrikadene i et parti som er splittet, men som skal forsøke å komme fram til en enighet og et vedtak på SVs landsmøte om ett års tid.

– Fattigdomsproblem

– Jeg tror at Gitte og jeg er enige om mye; at vi begge ønsker å bedre forholdene for prostituerte og hindre rekruttering. Men mitt utgangspunkt er at prostitusjon er et overgrep mot kvinner. Det blir ofte argumentert med at prostitusjon er verdens eldste yrke. Det avslører et negativt syn på menn. Menns adferd kan forandres. Vi kan ikke samtidig signalisere at menn skal ha rett til å kjøpe sex. Hallikvirksomhet er allerede kriminalisert. Det er også annonsering og tilrettelegging av prostitusjon. En naturlig oppfølging er å kriminalisere horekunder. Da slår vi fast at det ikke er akseptabelt å kjøpe sex, begynner Kari Anne, som både nå og gjennom hele duellen med Gitte skal komme til å vektlegge at kriminalisering bare er ett av flere tiltak hun mener bør gjennomføres i kampen mot prostitusjon.

– Mitt syn på prostitusjon er at det er et fattigdomsproblem. Prostitusjon eksisterer fordi det er enest utvei for mange. Andre igjen gjør det fordi det er en lettere utvei enn å gå til sosialkontoret. Jeg er enig i at mange av jentene har det kjipt og hater jobben. I utgangspunktet er jeg mot prostitusjon; jeg skulle ønske at jentene kunne valgt annerledes. Men kriminalisering hjelper oss i hvert fall ikke, sier Gitte.

Og så viser hun til hvordan kriminalisering av prostitusjon i mange delstater i USA har ført til økt vold og hardere miljø fordi prostitusjon blir tvunget under jorda. Etter hennes mening har kriminaliseringen av horekunder i Sverige også gjort vondt verre.

– Ifølge en politirapport fra Malmø har prostitusjon økt etter loven om kriminalisering ble innført for noen år siden. Men fordi jentene ikke lenger synes i gatebildet, så har hjelpetiltakene blitt redusert. Jeg diskuterte dette med en sosialarbeider i Sverige. De vet ikke hvor det har blitt av de prostituerte, og da er det heller ikke mulig å hjelpe dem. Måten jentene nå jobber på, og at det foregår i det skjulte, gjør at det er mye lettere for voldelige kunder å mishandle jentene, sier Gitte.

– Bananas

Nestlederen i interesseorganisasjonen for prostituerte mener at forholdene i Norge allerede har blitt ille.

– På 1990-tallet gjennomførte politiet flere storaksjoner mot prostitusjonsmiljøet. Og kvinnebevegelsen sto og kastet stein inn gjennom vinduene på massasjeinstituttene. Det førte til at 70 prosent av prostitusjonen i dag er skjult i Oslo, mens bare 30 prosent er i det åpne. Før var det slik at hvis en kunde gikk bananas på et massasjeinstitutt en fredag kveld, kunne vi ringe politiet, som kom og kastet ham ut. Det kan vi ikke om det blir kriminalisert. Det er 16 år siden jeg sluttet med rus. Men da jeg var narkoman, gikk jeg på gata. Der er det mange sprø kunder, og slik det er nå, kan jentene der vurdere kundene før de hopper inn i en bil. Men hvis det blir kriminalisert og kundene kan få bøter, må jentene hoppe fort inn i bilen uten at de får tid til å vurdere risikoen, sier Gitte, som – av alle ting, vil kanskje mange si – tidligere har vært med i Kvinnefronten.

SVs kvinnepolitiske leder er ikke umiddelbart enig i at Gittes henvisninger til Sverige er den eneste dokumentasjonen på hvordan kriminaliseringen har fungert i nabolandet.

– Hvis kundene klarer å finne de prostituerte, så må også hjelpeapparatet kunne klare det. På den andre siden; erfaringene fra land der de har legalisert prostitusjon er ikke noe bedre, sier Kari Anne.

– Nei, der har det blitt verre. Jeg er mot en legalisering, samtykker Gitte.

– I Australia har de et bordell som har blitt børsnotert. Hva sier det om synet på kvinner, spør Kari Anne.

– Motstridende om Sverige

– Men hva med kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp. Kvinnebevegelsen er veldig opptatt av dette i forhold til abort. Hvorfor ikke når det gjelder oss prostituerte? Kriminalisering kan ikke hviske ut et behov. Prostitusjon handler også om forholdet mellom kvinner og menn, og vil derfor alltid være der, mener Gitte.

– Jeg vil at det ikke skal være akseptabelt å kjøpe kropp, sier Kari Anne.

– Men jeg selger ikke min kropp. Hvis det var det jeg gjorde hadde jeg ikke sittet her, svarer Gitte.

– Hva mener du, spør Kari Anne.

– Prostitusjon er en handling. Jeg selger en tjeneste som andre ønsker. Det hjelper ikke meg å kriminalisere det.

– Du må ikke misforstå meg; jeg er ikke for kriminalisering av prostituerte.

– Men hvis det er slik at kriminalisering av horekunder er holdningskapende, hvorfor øker prostitusjonen i Sverige da?

– Det er som sagt motstridende rapporter om det. Men loven gir et signal om at det ikke er akseptabelt at menn kjøper sex, gjentar Kari Anne.

– Hvilke rapporter, de vil jeg gjerne lese, sier Gitte.

– Ikke voldtekt

– Det sies at det er vanskelig å bevise at en slik lov vil fungere positivt i praksis. Men vi innførte lover mot voldtekt og vold i hjemmet tidligere fordi vi mente det var riktig. Også da ble det hevdet at det ville bli vanskelig å håndheve loven, sier Kari Anne.

– Hvis man ønsker mindre vold, er det mot sin hensikt å kriminalisere horekunder. Klart det skal være ulovlig å utøve vold. Men det er viktig å skille mellom vold og prostitusjon. Jeg vil jo av egen vilje selge mine tjenester til flest mulig kunder. Det kan ikke sammenlignes med voldtekt eller vold, repliserer Gitte.

– Jeg kan ikke se noen motsetning mellom å si at vi ikke aksepterer kjøp av sex, og det å være for flere tiltak samtidig. For å vite hvordan vi kan hjelpe de prostituerte må for eksempel miljøet kartlegges, sier Kari Anne.

– Hvorfor kriminalisering, da? Det har allerede vist seg i Norge at det blir vanskeligere å kartlegge fordi miljøet opererer i det skjulte, sier Gitte.

– Men alle typer kriminalitet kartlegges jo, ikke minst fordi det er kriminalitet, repliserer Kari Anne.

– Patriarkalske strukturer

Samtalen vender igjen tilbake til økonomi som en årsak til prostitusjon. Begge er enige om at hvis samfunnet hadde blitt radikalt endret og all fattigdom var avskaffet, så ville det vært det beste grunnlaget for å avskaffe behovet for prostitusjon.

Men en revolusjon i nærmeste framtid er ikke akkurat den mest iøynefallende muligheten, selv ikke sett med SV-øyne.

– Hvorfor bare gjennomføre ett tiltak? Jeg ønsker avskaffelse av all maktubalanse mellom menn og kvinner. Dette handler også om strukturer mellom kjønnene. Vold mot kvinner kan være et identitetsbyggende prosjekt for menn. Man kan ikke løsrive prostitusjon fra patriarkalske strukturer. Vi vil ikke oppnå likeverd mellom kjønnene så lenge prostitusjon får fortsette. Det er å undervurdere menn å si at menn bare må ha sex. Menn som er horekunder bør kunne dømmes til behandling, mener Kari Anne.

– Møte oss med respekt

– Du sier mye fint om hva som bør gjøres, men du vil begynne med kriminalisering, sier den prostituerte kvinnen.

– Nei, jeg vil ikke bare begynne med det. Vi må også jobbe for en økonomisk utjevning mellom kjønnene på lang sikt, svarer SVs kvinnepolitiske leder.

– Det er ikke et konkret tiltak for oss prostituerte. Du sier kriminalisering er holdningsskapene, og bare ett av tiltakene. Hva vil dere konkret gjøre ellers?

– SV jobber hver dag for en utbygging av velferdsstaten i Norge. Og kvinner som er på vei ut av prostitusjon må tilbys støtte, også økonomisk. Et forslag kan være en «sluttpakke» for tidligere prostituerte som må innføres samtidig som loven om kriminalisering vedtas. Du legger til grunn at kriminalisering vil gjøre det vanskeligere for dere. Men ikke alle fagmiljøer mener at kriminalisering av horekunder er feil. Og en tidligere prostituert sa en gang til meg at det å gå imot kriminalisering for jentenes skyld er å gjøre dem en bjørnetjeneste, svarer Kari Anne.

– Ja, det er helt klart lett for de som tidligere har vært prostituerte å glemme hvor avhengige de var av pengene de tjente på dette en gang. Det er synd. Og det er ikke sant at fagmiljøet er delt på dette. Alle tiltakene rettet mot prostituerte i Norge støtter oss, samt mange forskere og politiet. De som står mot oss i denne saken er krisesentrene. Men slik jeg ser det har krisesentrene alltid vært et tiltak for mishandlede og voldtatte kvinner, og derfor har de sitt fagområde der. Jeg vet at mange prostituerte er ofre og opplever prostitusjon som vold. Jeg har jobbet som innendørsprostituert siden begynnelsen av 1990-tallet. Jeg vet at dobbeltlivet mange jenter lever fører til senvirkninger som isolasjon, angst og lavt selvbilde. Jeg mener ikke at vi skal si at prostitusjon er positivt. Men dere må møte de prostituerte med respekt for den situasjonen vi er i. Tillitsoppbygging er det absolutt viktigste tiltaket nå. En klarhet i skatteforholdene ville også kunne gi jentene i hvert fall en mindre ting å bekymre seg for, dersom de skulle tørre å be om hjelp. Der er mye redsel rundt dette i hele miljøet, og mange tør allerede ikke å benytte seg av eksisterende tiltak, sier Gitte.

– Mange er ensomme

Kari Anne mener imidlertid at dette ikke bare handler om de prostituerte.

– Vi opplever en backlash i forhold til feministisk kamp. Prostitusjon handler også om alle kvinner, og om alle menn. Kriminalisering av horekunder handler derfor ikke bare om hvordan vi skal hjelpe de prostituerte, men også om hegemoni, om hva som er greit og ikke greit i et samfunn. Slik sett er jeg enig med Gitte i at kriminalisering ikke nødvendigvis er det tiltaket som vil hjelpe de prostituerte like godt som andre tiltak på kort sikt, innrømmer Kari Anne.

– Hovedpoenget mitt er nettopp at kriminalisering er feil strategi for å få gjort noe med problemene, understreker Gitte.

Men selv opplever hun ikke at menn har makt over henne som prostituert.

– Vi har mye humor på dette; vi opplever at mange menn er spake, usikre og til og med veldig høflige når de kommer til oss. Det er veldig sjeldent at jeg opplever at menn vil styre meg. Jeg tror rett og slett ikke at prostitusjon er et resultat av makt. I tidligere tider hadde folk respekt for de prostituerte. Men med kristendommen ble sex en synd og skam. Nei, jeg tror prostitusjon er et resultat av at menn og kvinner ikke snakker sammen. Mannsrollen har forandret seg. Mange tør ikke eller vet ikke helt hvordan de skal sjekke opp ei dame. Mange er ensomme.

– Det du sier om horekundene nå virker mye mer uskyldig enn det du sa tidligere, skyter Kari Anne inn.

– Klart, det finnes også voldelige gjester. Men det er veldig få av dem. På de 12 årene jeg har jobbet inne i Oslo har jeg bare opplevd tre episoder der det har vært nødvendig å tilkalle politiet. Det er jentene på gata som er mest ubeskyttet og utsatt. Men jeg føler ikke at jeg er undertrykt av de som kommer til meg, svarer Gitte.

– Fellestrekket er kjønn

Kvinnepolitisk leder i SV vil ikke gi seg på at prostitusjon er kvinneundertrykkende. For hvorfor er det i hovedsak bare kvinner som er prostituerte?

– Det viktigste fellestrekket er kjønn; menn er kunder og kvinner er prostituerte. Det er en grunn til dette. Vi er fremdeles det andre kjønn, det er mye sant i det. At kvinner er overrepresenterte som prostituerte har noe med rollemønster å gjøre. I pornoindustrien er det menn som er hovedbrukerne. Det har noe med hvem som skal behage andre, mener Kari Anne.

– Det å være et offer trenger ikke å bety at du føler deg svak, forklarer Kari Anne.

– Det er vi som har noe å tilby, det er ikke vi som er svake.

– Å være offer er ikke en personlig egenskap, det handler blant annet om at vi som jenter statistisk sett tjener mindre enn menn.

– Hvorfor det? Det kan også handle om at vi kvinner velger å være mer hjemme med barn, at vi ikke prioriterer jobben så høyt som menn. I Norge er det i større grad et valg for kvinner om de ønsker å bli lege eller hjelpepleier, og satse på karriere.

– Poenget er at vi jenter må se at vi er en del av en kvinneundertrykkende struktur, og at vi bør gjøre noe med det. For hvor frie er egentlig våre valg, spør Kari Anne.

SVs kvinnepolitiske leder og nestleder i PION blir ikke enige i denne omgang. Kari Anne mener at prostitusjon handler om kjønnsrollemønster og undertrykking.

– Derfor handler dette om alle. Mitt kjønn er representert som prostituert. Ditt er representert som horekunde, sier hun med henvisning til Ny Tids utsendte.

Gitte synes på sin side at det er vanskelig med absolutte prinsipper i forhold til prostitusjon. En kriminalisering vil i hvert fall ikke hjelpe henne og andre prostituerte. Det vil ikke redusere prostitusjon, snarere skjule den.

– At menn kjøper sex er et samfunnsproblem. Jeg vil ikke dømme noen. Dette er ikke noe menn alene må forholde seg til. Mer åpenhet og holdningsskapende arbeid er det jeg tror vil være med på å forhindre at noen menn kjøper tjenester hos prostituerte, sier Gitte.

Og med det skal de to medlemmene av Grünerløkka SV i året som kommer kjempe for sitt syn i partiet.

---
DEL

Legg igjen et svar