Krim er russisk

KRONIKK: Norske politikere bør dra til Krim, reise rundt på halvøya og snakke med vanlige mennesker. Jeg er overbevist om at de vil oppdage at nesten alle på Krim støtter gjenforeningen med Russland.

Vestlige politikere har fordømt det de betegner som en folkerettsstridig russisk okkupasjon av Krim, og innført straffetiltak mot Russland. Folk som har besøkt Krim, vil imidlertid kunne fortelle at det overveldende flertall av befolkningen på halvøya støtter gjenforeningen med Russland i 2014. Trolig forhindret den russiske overtakelsen av kontrollen over Krim en blodig væpnet konflikt.

Høsten 2015 gjennomførte jeg en studietur til Krim der jeg intervjuet historikeren og direktøren for Tauridas statlige museum Andrej V. Malgin. I tillegg snakket jeg med lederen for kommunistpartiet på Krim, en lokal journalist, en tatarisk menneskerettighetsforkjemper samt medlemmene av Krims litterære akademi, som hadde invitert meg. Mine intervjuobjekter hadde ulike meninger om mange spørsmål, men det de alle var enige om, var at det var bra at Krim igjen var blitt russisk.

Føler seg russisk. Andrej V.
. . .

- annonse -

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

En landbrugsklynge – et topmoderne industrielt kompleks

MAD: Problemet er adgangen til mad. Alle skal spise for at leve. Skal vi spise, må vi købe. For at købe, må vi arbejde. Vi spiser, fordøjer, og skider.

Dydens diktatur

KINA: Kinas kommunistparti praler i dag med, at det er i stand til at genkende enhver af landets 1.4 milliarder borgere inden for få sekunder. Europa må finde alternativer til den stigende polarisering mellem Kina og USA – mellem et statsligt overvågende diktatur og den liberalistiske individualismes hensynsløse selvudlevelse. Måske en form for anarkistisk samfundsorden?

Protest kan koste deg livet

HONDURAS: Nina Lakhanis farlige søken etter sannheten bak drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres ender opp i flere spørsmål enn svar.

Det kulturelle bindemiddelet

ROMAN: DeLillo iscenesetter en slags allmenn, paranoid tilstand, en mistenksomhet som har global rekkevidde.

Kreativ ødeleggelse

SØPPEL: Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Selv om vi sorterer søppel, er vi ikke i nærheten av steder i Japan, som kan resirkulere i 34 ulike kategorier. Der er målet at kommunene ikke sitter igjen med noe avfall – og uten søppelbiler!

Kontrollsamfunnet og det uregjerlige

SENMODERNE: Mennesker i dag får mer og mer kontroll over omgivelsene – men mister kontakt med verden. Hvor går grensen for målinger, kvalitetssikringer, kvantifiseringer og byråkratiske rutiner?