Krigsindustrien blir en stadig mer dominerende makt i samfunnet

ORIENTERING 12. JULI 1969 Det nære forholdet mellom det amerikanske forsvarsdepartementet og industrien er ikke av ny dato. Militærindustrikomplekset har vært en integrert del av amerikansk økonomi siden slutten av annen verdenskrig.
PRESIDENT NIXON OG GENERAL ABRAMS: TO REPRESENTANTER FOR DET NYE MILITÆRINDUSTRIKOMPLEKSET.
Avatar
Email: john@nytid.com
Publisert: 01.08.2019

Pentagon forvaltet seksti prosent av det amerikanske statsbudsjettet i 1968

Siden krisen i 1929 har ikke USA hatt en stabil velstandsøkning uten under en krigsøkonomi. Først i slutten av 1944 sank arbeidsløsheten i USA til 1 million. Ser man på arbeidskraften i dag så er 4 prosent i hæren og i tillegg kommer alle som direkte eller indirekte arbeider for rustningsindustrien. I det hele er en tredjedel av alle amerikanske arbeidere enten i arbeid i rustningsindustrien eller militæret eller de er arbeidsløse. Forsvarsdepartementets budsjett bevilger tredjeparten av alle midler til forskning og tar 43 prosent av regjeringens skatteinntekter.

Krigsøkonomien

USA bruker enorme summer til å befeste sin makt ute i verden mens landet selv er merket av fattigdom og forfall. Hvilke problemer står en stat som vikler seg inn i stadig flere motsigelser overfor? Krigen er ikke en følge av amerikansk politikk. Den er den grunnleggende faktor i det amerikanske samfunnet og i det økonomiske livet. Krigsindustrien er mer enn noen gang før en dominerende maktfaktor. I verdensmålestokk står den for tiendeparten av den totale produksjonen. USA alene produserer for mellom 60 og 70 milliarder dollar om året på denne sektoren. Samtidig er den amerikanske del av bruttonasjonalproduktet til militærvesenet den største i den vestlige verden. Krigsøkonomien virker som en stabilisator på resten av det økonomiske livet. Det beror på flere faktorer, men den kjensgjerning at varene som produseres av rustningsindustrien ødelegges raskt (bomber, kampfly, ammunisjon o. l.) løser problemet med overproduksjon, samtidig som krigsøkonomien er uavhengig av svingningene i den private sektoren og ikke blir berørt av tilbud og etterspørsel på det vanlige markedet. I en rapport fra USAs kontor for våpenkontroll og nedrustning innrømmes det at den store utvidelsen av den offentlige sektoren etter den andre verdenskrigen er en følge av de økte forsvarsutgiftene og at det har skapt beskyttelse mot depresjon. Krigsøkonomien kontrollerer sysselsetting, forbruk og produksjon på en effektiv måte.

Et eksempel

USA står derfor overfor faren for fred. Dersom krigsproduksjonen ble innstilt ville det få katastrofale følger for det økonomiske liv, sosiale programmer, forskning osv. Det kapitalistiske systemet kjenner ikke noe som virker gunstigere på økonomien enn et krigssystem. Derfor har man den nære forbindelsen mellom politikerne og krigsprodusentene. Et eksempel er president Nixons vise-forsvarsminister David Packard. Han symboliserer alliansen mellom Pentagon og industrifyrstene. Packard er ikke politiker men en stor mann i den elektroniske industrien. I fjor solgte firmaet hans materiell til Pentagon direkte og for mer enn 61 millioner dollar til andre foretak som er avhengige av Pentagon. tillegg kommer at Packard er direktør for et annet selskap enn sitt eget Hewlett-Packard. Det dreier seg om General Dynamic,s som i 1968 var Pentagons største leverandør med kontrakter for i alt 2,2 milliarder dollar. Dette firmaet produserer både jagerbombere og undervannsbåter, og Packard sitter i styret for andre selskaper som arbeider for forsvarsdepartementet. Et av dem er US Steel, som er verdens største stålprodusent.

Pentagons makt

Den politiske strukturen i USA er i utvikling mot en allianse mellom Pentagons sivile og militære teknokrater og industri og romfartsindustrien. President Eisenhower advarte kraftig mot dette i 1961.

60 prosent av det amerikanske statsbudsjettet ble forvaltet av Pentagon i 1968. Beløpet var større enn 80 milliarder dollar. Forsvarsdepartementet inngikk store kontrakter med industrien slik at en stor del kom tilbake til landets økonomi.

SLUTT DEG TIL VERDENSPOLITIET. SLIK VERVER HÆREN AMERIKANSK UNGDOM. SKREMMENDE – OG AVSLØRENDE.

Litton Industries, som leverer elektronisk utstyr til raketter, fly og krigsskip kan stå som et eksempel. Formannen i styret heter Charles B. Thornton og blir regnet for å være en personlig venn av tidligere president Johnson. Siden 1960 har dette selskapet femdoblet sine kontrakter med Pentagon. Lederne i slike selskaper har ofte uttrykt bekymring over ethvert forsøk på å skape avspenning i forholdet til Sovjet. De er tilfredse med valget av Nixon til ny president og særlig med forsvarsdepartementets nye sjef Melvin Laird. Laird har gjort seg til en talsmann for militær overlegenhet dersom en skal unngå atomkrig.

Forsvarsdepartementet og CIA har infiltrert forskningen. Det er nå en nær sammenheng mellom forskningspolitikk og den militære politikk. Det er ordnet på den måten at fond fungerer som mellomledd mellom de enkelte forskningsinstitusjonene og forretningsverdenen som er dominerende. Mange tilfeller av infiltrasjon holdes skjult for forskerne og deres institusjoner. CIA har sine folk på begge sider for å se til at alt forløper som det skal.

Institute for Defense Analysis administrerer et budsjett på 12 millioner dollar. Det har kontakt med tolv amerikanske universiteter. Forskningsoppgavene disse universitetene får er tilpasset forsvarsdepartementets behov. Det dreier seg om geografiske studier av områder der USA er i krig, fremstilling av plantegifter og andre våpen mot mennesker og naturen. University of California har et grunnforskningsprosjekt i gang om felling av blader på trær. Dette er bare spredte eksempel. Svindelen består i at flertallet på universitetene er i den tro at de driver grunnforskning til alles beste. Studenter og vitenskapsmenn utenfor landets grenser er viklet inn i det samme nett av infiltrasjon. Gjennom utvekslingsprogrammer bl. a. med fattige land sikrer man seg en stor innflytelse på utviklingen og samfunnsprosesser i det enkelte land.

Generalene

Generalene er en mektig gruppe. I USA frykter man nå for at den amerikanske generalstaben helt vil overta også de politiske avgjørelsene. Den lange perioden med kald og varm krig har ført til at det i større grad enn tidligere er blitt utdannet en stor gruppe yrkesmilitære som står på vakt rundt sine egne symboler og institusjoner. Militærskolene som i dag vokser frem har sin parallell i Europa før den andre verdenskrigen. Gjennom de militære paradene og den militære filosofien manifesterer gruppen seg som en maktfaktor. De militære støtte organisasjonene øker i styrke og uttaler seg stadig oftere om politiske spørsmål. Men det mest skremmende er standpunktene de yrkesmilitære har tatt i kritiske situasjoner. Generalene ville bombe Cuba i 1962. De forlangte bruk av atomvåpen i Vietnam allerede i 1964. De ville slå tilbake mot Nord-Korea med atomvåpen. De ville sette inn tropper da muren ble bygd i Berlin. En tidligere toppsjef for landets flyvåpen, general Curtis Le May, ble Wallaces visepresidentkandidat ved presidentvalget i høst.

Bakgrunnen for generalenes makt er USAs militære maktutvidelse i verden. I dag har landet store armeer, fly og flåtestyrker i hele Sørøst-Asia, mange steder i Europa og hjemme. Styrkene krever at det blir utdannet spesialister. Sjefene består ikke som tidligere av menn med en ensidig militær utdanning men av høyt kvalifiserte spesialister i matematikk, fysikk, teleteknikk, økonomi, psykologi og administrasjon. En stor gruppe offiserer kontrollerer f.eks. landets økonomi og har gjort store deler av industrien avhengig av forsvaret. Etterhvert som generalene styrker sin maktstilling vil de ta avgjørelsene også på det politiske området. Det vil skje direkte og kan få katastrofale konsekvenser for USA selv og for resten av verden.

Gratis prøve
Kommentarer