I denne teksten skriver John Pilger om en «faustisk pakt» mellom krigshissende eliter som nedtoner farene ved en vestlig, moderne fascisme – godt hjulpet av propaganda forkledd som nyheter.
Da 70-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz ble markert for kort tid siden, ble vi minnet om fascismens store forbrytelse, med nazi-ikonografien klart til stede i bevisstheten. Fascismen er bevart som historie, som flimrende bilder av svartskjorter i hanemarsj, i skremmende og tydelig erindring om bevegelsens kriminelle karakter. Men i de samme liberale samfunnene, der de krigshissende elitene oppfordrer oss til aldri å glemme, blir den økende faren for en moderne form for fascisme nedtonet – for den er deres fascisme.
«Å starte en angrepskrig,», sa Nürnberg-domstolens dommere i 1946, «er ikke bare en internasjonal forbrytelse, det er den største av alle internasjonale forbrytelser idet den bærer i seg det heles akkumulerte ondskap.»
Hadde ikke nazistene invadert Europa, ville det vært noe Auschwitz og Holocaust. Hadde ikke USA og deres drabanter startet sin angrepskrig i Irak i 2003, ville nesten en million mennesker vært i live i dag, og Den islamske staten, eller ISIS, ville ikke ha trellbundet oss med sin råskap. De er resultater av en moderne fascisme vi har vent oss til gjennom bombene, blodbadene og løgnene som utgjør det absurde teateret vi kaller nyheter.
I likhet med fascismen på 1930- og 1940-tallet blir svære løgner levert med en metronoms presisjon, takket være mediene som er allestedsnærværende og repetitive, og som utøver sin sensur gjennom utelatelser. Ta for eksempel katastrofen i Libya.
I 2011 foretok NATO 9700 angrepstokter . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
