Krigserklæring mot miljøet

Fire millioner tonn CO2 – tilsvarende ti prosent av dagens norske CO2-utslipp. Det er hva gasskraftverkene Statoil nå ønsker å bygge på Tjeldbergodden og Mongstad vil slippe ut årlig. Statoil – et selskap som nok ønsker å framstå som både framtidsretta og moderne – har valgt å benytte seg av en steinalderteknologi som setter Norge […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fire millioner tonn CO2 – tilsvarende ti prosent av dagens norske CO2-utslipp. Det er hva gasskraftverkene Statoil nå ønsker å bygge på Tjeldbergodden og Mongstad vil slippe ut årlig. Statoil – et selskap som nok ønsker å framstå som både framtidsretta og moderne – har valgt å benytte seg av en steinalderteknologi som setter Norge i skammekroken internasjonalt. Statoils prosjekt er pinlig.

Miljøbevegelsen kaller med rette Statoils planer for en krigserklæring, og lover hard kamp mot bygging av forurensende gasskraftverk. Det er en kamp mange vil støtte, selv om vi frykter at energikåte politikere igjen vil gjøre det som må til for at planene blir en realitet. Sist gang satte de både Norges internasjonale forpliktelser og forurensningslovens intensjoner til side. Tilsvarende grep gjør de nok gjerne igjen.

Statoil forsvarer seg med at de vil kjøpe CO2-kvoter internasjonalt, og mener dermed miljøeffekten blir positiv. Et slikt standpunkt bygger på en slett moral (nå er jo moral ikke Statoils sterke side, men vi hadde håpet de ville arbeide med å etablere et bedre image etter Iran-skandalen). Konsekvensene av klimagassutslipp er godt dokumentert, og dermed påhviler det alle samfunnsaktører å gjøre sitt for å få utslippene ned. Da er det å bygge gasskraftverk som øker utslippene et direkte og overlagt angrep på vårt felles miljø, og på framtidige generasjoners muligheter til et godt liv.

Det som gjør Statoils planer ekstra provoserende, er at det finnes muligheter for deponering av CO2-en som slippes ut. Når Statoil ikke ønsker å benytte seg av deponering, er det fordi de mener kostnadene blir for store. Vel, det er og blir Statoils problem. Koster det mer enn det smaker, får de droppe prosjektet – hele prosjektet, ikke bare rensingen. Gasskraftverk uten CO2-rensing er og blir miljøsvineri.

Miljøstiftelsen Bellona har dessuten påpekt at Norge i framtida kan bli en nettoimportør av CO2 for deponering i Nordsjøen, forutsatt at vi igangsetter slik deponering. Mange europeiske land sliter allerede med Kyoto-forpliktelsene, og vil få enda større problemer når neste, nødvendige skritt skal tas i retning av større reduksjoner. Én løsning for disse landene ville kunne være å kjøpe lagringsplass på norsk sokkel. Der er det plass til 100 år med europeiske CO2-utslipp.

Statoils prosjekt er pinlig, farlig og gammeldags. Vi tror og håper at miljøbevegelsen vil favne bredt når de – om nødvendig – går til aksjoner mot planene. Da vil de ha vår fulle støtte.

---
DEL

Legg igjen et svar