Krigs-ja fra De Grønne

* Ikkevolds-partiet De Grønne gjør helomvending: Etter først å ha sagt nei til å bidra med stabsoffiserer, støtter MDG nå regjeringen i å sende 120 soldater til Irak og krigen mot ISIS.
* – Vi kommer ingen vei med dialog, sier talsperson Hilde Opoku. Valgforsker mener MDG for første gang har kommet i konflikt med seg selv. Senterpartiet har også snudd.

Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Krigsdeltakelse. Torsdag 30. oktober ble det klart at Norge skal trappe opp bidraget til krigen mot terrorgruppa Den islamske staten i Irak og Syria (ISIS). Kun SV og Senterpartiet stemte mot en militær løsning, der 120 soldater skal sendes til nord-Irak. 75 norske soldater sendes til Afghanistan.

Den ene nyheten i forhold til september er at Senterpartiet har snudd og går mot den økte militærinnsatsen, som USA i praksis vil lede. Den andre nye politiske utviklingen er at Miljøpartiet De Grønne nå snur og støtter en militær løsning, tross formuleringene i partiets prinsipprogram.

Da Høyre-Frp-regjeringen 18. september erklærte at de ville sende fem stabsoffiserer til USA for å bidra i kampen mot ISIS, stemte MDG og SV nei. «Støtter ikke norsk krigsdeltagelse uten FN-mandat», skrev De Grønne på sin hjemmeside.

Men 30. oktober snudde partiet, som nå støtter at Norge sender 120 norske soldater som militære instruktører i den USA-ledede alliansen. Halvparten av soldatene sendes til Erbil i irakisk Kurdistan, som instruktører på et treningssenter for kurdiske styrker, under tysk kommando.

Resten av soldatene skal gi rådgivning og støtte til en irakisk sikkerhetsstyrke i Bagdad-området, under USAs kommando. Dermed blir Norge et av de første landene som bidrar direkte i krigen mot ISIS.

Ikke FN-mandat

I De Grønnes prinsipprogram, vedtatt i 2013 og det som partiet gikk til valg på i fjor, heter det:

«Bruk av militære metoder er basert på voldsbruk som, i seg selv, er skadelig og nedverdigende. Militære midler må derfor i tråd med FN-pakten være absolutt siste utvei, og kombineres med sivil, ikke-voldelig og humanitær innsats, også i etterkant. Norsk deltagelse i internasjonale militære operasjoner må være foranlediget av et FN-mandat og det må foreligge enighet om at formålet er å redde og beskytte liv gjennom å hindre ytterligere voldsbruk.»

FN har fordømt ISIS, men det finnes fremdeles ikke noe FN-mandat for krig mot terrorgruppa. Ei heller noe Nato-mandat.

– Miljøpartiet er grunnleggende et ikke-voldsparti, og vi vil ikke at Norge skal delta i krig uten et klart FN-mandat. Vi tror vårt sterkeste bidrag er humanitært, sa Hilde Opoku, talsperson i Miljøpartiet De Grønne, til Ny Tid da det i september ble klart at Norge sender staboffiserer til USA.

Men nå har altså De Grønne valgt å støtte norsk krigsdeltakelse. Hilde Opuku

– Vi står på ikkevoldslinja, men her er det snakk om å redde liv i en akutt situasjon. Vi kommer ingen vei med dialog, sier Opoku til Ny Tid nå

Den tidligere SV-politikeren avviser at den siste ukas vedtak er en kursendring for De Grønne. Hun forklarer det med at partiet tolker det slik at irakiske og kurdiske myndigheter handler i selvforsvar og ønsker hjelp fra det internasjonale samfunnet. Hun frykter at Irak kan bli et nytt Rwanda eller Srebrenica. Etter at Ny Tid tok kontakt, la MDG og Rasmus Hansson ut en sak på nettsidene under tittelen «Irak-ja under sterk tvil».

Hansson uttaler: «De Grønne sitt primære standpunkt i en konflikt vil være å bidra med ikkevoldelig hjelpearbeid. IS sin brutalitet gjør dette umulig. Derfor støtter De Grønne et norsk bidrag med militære instruktører til opplæring av irakisk og kurdisk personell i kampen mot IS.

Uenighet innad i partiet

Tradisjonelt sett har De Grønne lagt seg på en ikkevolds-linje. Dette er noe som også kommer fram av partiets arbeidsprogram for 2013 til 2017:

«Bruk av militære metoder som virkemiddel for å skape fred og løse konflikter bør så langt som mulig unngås, og skje med minst mulig voldsbruk. De Grønne tror på forhandlinger, konfliktløsning og ikkevold både på grunn av menneskesynet vårt, og fordi vi mener ikkevoldelige metoder ofte er mest effektive.»

Partiets stortingsrepresentant og talsperson, Rasmus Hansson, sa i stortingsdebatten onsdag 5. november at det er med tungt hjerte De Grønne går inn for krigsdeltakelse. Han sa at bidraget er en dårlig løsning som «kan bringe oss inn i en ny hengemyr i en annen del av verden», men at han var redd for å stå med siviles blod på hendene ved å ikke gjøre noe. Hansson fortalte at det er betydelig uenighet innad i partiet om Norges militærbidrag.

Opoku bekrefter at det er stemmer i De Grønne som ikke er enige avgjørelsen om å støtte norsk krigsdeltakelse, men sier at hun ikke opplever at partiet er splitta.

– Det har vært en kjempevanskelige prosess. Vi har ikke endra grunnholdning, men som humanister kan vi ikke sitte stille og se på det som skjer, sier Opoku.

Grønn Ungdom, De Grønne sitt ungdomsparti, sier til Ny Tid at de ennå ikke har tatt stilling til spørsmålet om norsk krigsdeltakelse. Likevel stiller talsperson Lage Nøst seg bak Hanssons tolkning av partiprogrammet.

– Vi har bestemt oss for å ta dette opp på vårt landsstyremøte, hvor vi vil drøfte dette bredere, sier talsperson for Grønn Ungdom, Lage Nøst.

– Men stiller Grønn Ungdom seg bak partiets avgjørelse?

– Så langt har vi ikke tatt stilling til spørsmålet, men jeg kan si så mye som at vi har forståelse for at Rasmus Hansson i denne situasjonen tolket partiets program på den måten som han gjorde, sier Nøst.

SU: – MDG lite parti

Av partiene på Stortinget var det kun Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som stemte nei til norsk deltakelse i de militære operasjonene.

– SV mener det er galt av Norge å sende styrker til Irak, sier utenrikspolitisk talsperson Bård Vegar Solhjell til Ny Tid.

Han mener MDG selv må svare for sin helomvending i spørsmålet om norsk deltakelse.

– Når det gjelder MDGs beslutninger og begrunnelse for disse, så må de kommentere disse selv, sier Solhjell.

Leder i Sosialistisk Ungdom, Nicholas Wilkinson, er skuffet over de andre partienes ja til krigsdeltakelse.

– Jeg synes det er ille at alle partier utenom SV og Sp ønsker en vestlig invasjon av Irak, sier han til Ny Tid.

Han ønsker heller ikke å gå nærmere inn på De Grønnes krigs-ja.

– Jeg har egentlig ikke noe behov for å kommentere MDG utover det. De er et svært lite parti i norsk politikk. Det interessante, og problematiske, er hva Arbeiderpartiet stemmer, sier Wilkinson.

Lite å hente på krigs-nei

Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap ved NTNU, mener partiene har lite å tjene på å markere seg mot norsk krigsdeltakelse.

– De Grønne går inn for et betinget ja til soldater til Irak, mens SV og Sp sier nei. Hvordan tolker du det?

– Et argument for å si nei til stabsoffiserene i september var nettopp at det ville føre til videre opptrapping. Hvis du først er inne, er det krigens logikk som avgjør. Det er jo også slik at jo lengre konflikter varer, jo mer upopulære blir de befolkningen, sier Todal Jenssen til Ny Tid.

Han påpeker at opinionen i Norge ikke fokuserer nok på utenrikspolitikken, og at det for partiene er lite å hente på å markere seg imot dette.

– Men alle partiene ser på det som problematisk, og de siste dagene har det kommet fram at det også har vært mye diskusjon innad i regjeringen om dette, spesielt med tanke på terrorfaren, sier Todal Jenssen.

– Hvorfor snur MDG fra nei til fem stabsoffiserer i september til ja til flere tropper nå?

– De færreste av miljøpartiet sine velgere kom dit grunnet utenrikspolitikken. Partiet har ikke hatt større utenrikspolitiske diskusjoner, og MDG vet egentlig ikke hvor de har velgerne sine på dette punktet. Det gjør at de nå må føle seg fram, og det kan gjøre at ledelsen kan framstå som usikre, sier Todal Jensen.

Press på De Grønne

Han legger til at det i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger en forventning om at partiene følger regjeringens avgjørelser.

– Dette har ikke MDG fått føle på før. Det er et betydelig konformitetspress i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Man skal følge regjeringen. Det har alltid foregått en stigmatisering av dem som ikke støtter opp om Nato-samarbeidet og alliansepolitikken. MDG er ikke uberørt av dette, sier Todal Jenssen.

– SV vil ikke kommentere at MDG har skiftet side, hvorfor tror du de velger den strategien?

– Det kan godt være de ikke vil låne MDG mer oppmerksomhet enn det de allerede får, og at de i dette spørsmålet har større fisk å fange. De tenker kanskje at om dette ikke går som planlagt, er det venstresiden i Arbeiderpartiet som bør være målet for kritikk fra SV, avslutter Todal Jenssen.


IRAK OG ISIS-KRIGEN
• Terrorgruppa den selverklærte islamske staten i Irak og Syria (ISIS) erobret store områder i Nord-Irak i 2014. I de siste månedene har kurdiske og sjiamuslimske militser har kjempet en forsvarskrig mot ISIS.
• I august begynte USA å samle en koalisjon som skal støtte irakiske og kurdiske myndigheter i krigen mot ISIS. Den 18. september varslet regjeringen at Norge skal delta i koalisjonen.
• Torsdag 30. oktober ble det klart at Norge skal sende rundt 120 militære instruktører til Irak i krigføringen mot ISIS. Oppdraget skal i første omgang vare i ett år.
• Oppdraget har verken FN- eller NATO-mandat. Merutgiftene til bidraget anslås til å bli omlag 210 millioner kroner.

DE GRØNNE OM MILITÆRMAKT

Bruk av militærmakt: «Bruk av militære metoder er basert på voldsbruk som, i seg selv, er skadelig og nedverdigende. Militære midler må derfor i tråd med FN-pakten være absolutt siste utvei, og kombineres med sivil, ikke-voldelig og humanitær innsats, også i etterkant. Norsk deltagelse i internasjonale militære operasjoner må være foranlediget av et FN-mandat og det må foreligge enighet om at formålet er å redde og beskytte liv gjennom å hindre ytterligere voldsbruk. I tilfeller der verdenssamfunnet griper inn militært er vi forpliktet til å følge opp arbeidet med å sikre fred og stabilitet.»

Fra Miljøpartiet De Grønnes prinsipprogram (overordnet), avsnittet «Bruk av militærmakt».

Les også hva Senterpartiet sier



---
DEL