Krigen som kriminalroman

Når Palestinas tragedie fortelles som krim, ligger håpet om fred i ruiner, mens palestinerne går til krig mot hverandre.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[krim] I boka Cain´s Field – Faith, Fratricide, and Fear in the Middle East forteller Matt Rees historien om hvordan to menn med balaklava-hetter dreper palestineren Adnan Shahine med et nakkeskudd mens moren hans står og ser på. Adnan har levert informasjon til israelerne, forteller de to hettekledde, og må derfor henrettes for å statuere et eksempel.

Seinere møter Rees en mann med nær tilknytning til Fatah som forteller hvordan straff og dom fungerer i det palestinske samfunnet. Den israelske sikkerhetstjenesten Shin Beth er allestedsnærværende, og har et godt utbygd nettverk av informanter og kollaboratører. Men de palestinske dødsskvadronene vet ofte ikke hvem disse er. I stedet leter de derfor opp menn som ikke har noen beskyttelse i de store palestinske klanene, og som dermed lettere kan ofres.

En usannsynlig helt

I oppfølgerboka The Collaborator of Betlehem vender Rees tilbake til dette temaet, men nå i form av fiksjon. Forfatterens siste bok er nemlig noe så suspekt som en kriminalroman, med helter og forbrytere plassert innenfor et Palestina som i liten grad samsvarer med den offermytologien som den israelske okkupasjonen har skapt. I stedet møter vi et samfunn der en oppsamlet og destruktiv energi rettes innover. Kampen mot okkupantene og håpet om fred ligger i ruiner, og palestinerne har gått til krig mot hverandre.

De gamle elitene har forsvunnet, og de korrupte og brutale al-Aqsa-brigadene har tatt over. Drap som i bunn og grunn handler om penger og makt blir omdefinert som ledd i kampen mot okkupasjonen. Voldtekter og mishandling blir forsvart og begrunnet med nødvendigheten av moralsk rensing. Kynisk manipulering av purunge martyrer blir rettferdiggjort som rekruttering av soldater i en asymmetrisk krig.

Bokas krimgåte er enkel nok. Den kristne palestineren George Saba blir anklaget for å ha levert informasjon til israelerne som har medført at et medlem av brigadene og hans unge kone blir myrdet. Helten i boka, som etter hvert glir inn i rollen som selvoppnevnt detektiv, er slett ikke så sikker på at den gamle eleven hans er skyldig. I stedet retter han blikket mot al-Aqsa-brigadene selv, noe som bringer ham inn i livsfarlige situasjoner der både han og hans familie kommer i skuddlinjen.

Det er en noe usannsynlig helt. Som en aldrende historielærer ved UNRWAs pikeskole i Betlehem representerer Omar Yussef det tradisjonelle, klanstyrte Palestina. Han er gammel nok til å huske hvordan det var før, da de store klanene limte menneskene sammen i en felles visjon. Nå sliter han for å kontre den ideologiske forflatningen han ser blant sine unge elever. Krigen har nemlig tømt samfunnet for Yussefs gamle verdier. Utenfor skolen handler det bare om å overleve i et avmektig, og tidvis avstumpet, samfunn.

Et fjernt nærvær

Matt Rees er ingen dommer. Han gjør heller ikke helten sin til det. Leseren vandrer langs de folketomme palestinske gatene og smugene sammen med Yussef og ser de samme tingene som han ser. Menneskene er ikke enten gode eller onde, men bærer på en tristhet over hva de har blitt og hva de var tidligere. En korrupt politisjef har tydd til flaska for å viske vekk minnene om bøddelen inne i seg. En al-Aqsa-leder blir et reservoar av etikette når han møter en mann fra en av de større klanene, selv om han nesten helt sikkert vil bli nødt til å drepe ham etterpå.

Det er elegant gjort. Den israelske okkupasjonen er skjøvet ut i oppmerksomhetens ytterkant, og henger bare løst over takene som en tilfeldig torden fra helikopterpropeller, eller som et fjernt skue der tanksene bryster seg over horisonten. Bare innimellom kommer den tett på, som når israelske gravemaskiner ødelegger en vannledning utenfor huset til Yussef, eller når israelsk sikkerhetspoliti foretar razziaer tvers over gata. Ellers er det stille fra okkupasjonsmakten mens historien vikles opp og ender i et skuddrama i selveste fødselskirken.

Dette er med andre ord ikke «bare» en krimbok. Matt Rees gjør det samme i The Collaborator of Betlehem som han gjorde i Cain’s Field, nemlig å utforske de interne konfliktene i Palestina og Israel. Han fant to samfunn som var så etnisk, religiøst og sosialt splittet at de var i ferd med å briste. Begge var preget av religiøse fanatikere som tygget i vei på den sekulære identiteten og som ikke lot seg stanse av moralske prinsipper eller juridiske rammer. Ingen av dem nølte foran den terskelen som innebar brutal vold.

Beskriver det han ser

Det er dette forarbeidet som ligger til grunn når Rees har bestemt seg for å lansere sitt forfatterskap i et nytt format. Det er en sjanger som kler ham. Som forfatter av romaner kan Rees lettere dempe de kravene til objektivitet og balansert saksframstiling som ligger innbakt i hans rolle som journalist i nyhetsmagasinet Time.

Rees er ikke objektiv i ordets klassiske betydning. Han har en mening om de kreftene som har brakt Palestina til kanten av stupet. Han vet hvem de er, hvor de kommer fra og de historiske omstendighetene som gjorde det mulig for dem å kapre og misbruke makt.

Men han later ikke som om han har hele svaret. I stedet går han ubesværet og uredd ut i samfunnet og beskriver det han ser. Det gjør ham til noe så sjeldent som en skjønnlitterær lokaljournalist i en kontroversiell politisk setting. Han er imidlertid ikke politisk på noen direkte måte, og sier ikke spesifikt at det er okkupasjonen som har skapt Palestina om til et inferno av angst og vold. Han overlater til leseren å trekke slike konklusjoner.

Cain´s Field, som kom før krigen mellom Hamas og Fatah, var et drønn av en bok i en verden som ennå ikke hadde sett eller akseptert forfallet i det palestinske samfunnet. The Collaborator of Betlehem er også en knyttneve, kanskje nettopp fordi den er såpass lavmælt og intens.

Denne lavmæltheten er et kjennetegn for Rees om han nå skriver faglitterære bøker eller kriminalromaner. Forfatterskapet er så vidt påbegynt, og det er allerede varslet at han ikke har tenkt til å la Omar Yussef ende opp som detektiv med bare ett mysterium bak seg. Det gir grunn til forventning.

---
DEL