Krigen som knuser Colombia

USAs kokainkrig i Colombia handler om kontrollen over Amazonas’ oljeressurser.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

  • – Sprøytingen gjør at bøndene flytter plantene over grensen til Venezuela og Ecuador, forteller koka-bonden Jairo. Bøndene som flykter hals over hode til nabolandene er bare ett uttrykk for regionaliseringen av USAs søramerikanske «narko-krig».
  • Et annet uttrykk er dette: For kort tid siden økte USAs president George Bush jr. bevilgningene «Plan Colombia» med over 500 millioner dollar, slik at de totale amerikanske bevilgningene nærmer seg halvannen milliard. Så omdøpte han planen til «Andes-initiativet».
  • Andes-initiativet er et dekkende navn. For det er ikke bare Colombias kokainproduksjon det handler om, når spesialtrente amerikanske soldater inntar Bogota. Det er ikke bare Colombia. Og det er langtfra bare kokain som river det søramerikanske landet i filler.
  • For vel kan man se for seg at USAs nye president er bekymret for kokainforbruket i amerikansk overklasse (onde tunger skal ha det til at han har brukt endel av det selv). Men halvannen milliard dollar til å bekjempe narkoproduksjonen? Ligger det noe annet bak?

Innerst i Colombia, mot Venezuela og Brasil og Peru – der Amazonas starter i vest – der ligger den, oljen, dypt nede under jorda. Hittil har mesteparten av funnene kommet i nord-øst. Nå tror geologene at de virkelig store forekomstene finnes i sør-øst. Men ingen vet hvor mye olje som finnes inne i jungelen. Ingen vet hvordan den fordeler seg mellom nabostatene. Ingen klarer heller å finne det ut, så lenge to geriljafronter kriger med paramilitære grupper og høyreorienterte dødsskvadroner – eller for den saks skyld med landets styrtrike narkobaroner og militær- og politistyrker.

Selvsagt ikke. Amerikanske oljeselskaper betaler femdobbel lønn til sine eksperter i landet, sammenliknet med hva amerikanske oljeeksperter får på utenlandsoppdrag i fredeligere områder. Men tross den femdoble lønna får de ikke nok folk til å flytte til Colombia for å legge beslag på oljen. Det er for farlig.

Oljekrigen

Ingen vet hvor mye olje som finnes der inne i jungelen. Men mange tror og håper at nettopp der inne ligger det søramerikanske sorte gulls mor; selve hovedforekomstene av amerikansk olje. I dag vet man at Colombia har milliarder av fat med råolje nordøst i landet. Bare gudene vet hvor mye som ennå er skjult.

Men så er det altså for farlig å lete etter oljen. For skulle tusen dollar om dagen nok for å sikre amerikanske oljeselskapers gevinst, når du så lett kan bli en av 3.000 drepte – eller et av over 2.000 kidnappingsofre hvert år?

Nå er de fleste drepte ikke utenlandske oljeeksperter, men snarere politiske aktivister på venstre fløy. Likevel: Det er for farlig å lete effektivt etter olje. For mot oljeselskapene står indianerstammer som truer med kollektivt selvmord hvis ødeleggelsen av deres hjemland fortsetter, en fagbevegelse som hvet hva som er deres rett, og geriljaorganisasjonene FARC og ELN.

Kort sagt: Oljeselskapene vet at ingen kjenner Colombias oljereserver før geriljaen, fagforeningene og indianerstammene er bragt til ro. Det vet også president Pastrana. Og amerikanernes president George Bush jr.

Plan Colombia

Derfor lanserte Andres Pastrana sin «Plan Colombia» i 1990. Presidenten har bedt ulike land om å stille opp med gigantbeløp for å få landet på fote igjen. Pengene skal – etter planen, som man sier – brukes til en gjenoppbygging av landet og til å dempe årsakene til volden.

Så langt er USA den desidert største bidragsyteren. Og de gir for det meste bare militærhjelp. For eksempel angrepshelikoptre som er dårlig egnet til å bekjempe narkokarteller med, men velegnet til å bekjempe gerilja.

Ikke for det: Pengene brukes da også til å sprøyte colombianske koka-marker med plantegift. Tilbake står koka-bønder som Jairo med livsgrunnlaget revet bort – uten noen alternative næringsveier. Og fortvilte bondesamfunn som ser plantegiften ta knekken ikke bare på koka-plantene, men på alt annet planteliv i området. Men når de sprøyter koka-åkrene – da er det vel en narko-krig?

Joda, det er det. For koka er penger og penger er våpen og våpen er makt og makt bestemmer hvem som skal kontrollere Colombias øvrige naturressurser. Som oljen. Det er ingen hemmelighet at også geriljaorganisasjonene ELN og FARC finansierer sin krigføring med narkoproduksjon, eller ved å kreve «beskyttelsesavgifter» fra koka-bøndene. Slik de skaffer penger ved å kidnappe for eksempel utenlandske oljeeksperter, og kreve løsepenger av deres arbeidsgivere. Derfor gjør president Bush Colombia til verdens tredje største mottaker av amerikansk bistand (etter Israel og Egypt), med omlag halvannen milliard dollar til Plan Colombia – eller Andes-initiativet, som det altså er omdøpt til.

EU skeptisk

Andre er mer skeptiske, riktignok. Andres Pastrana hadde bedt hele verden om støtte til Plan Colombia, og satset på en milliard dollar fra EU. Spania gav hundre millioner. Onsdag denne uken la EU like mye på bordet. Dermed mangler Pastrana 800 millioner dollar han hadde forventet fra Europa.

Paradoksalt nok ser det ut til at det er Plan Colombias militære slagside som gjør blant annet EU skeptiske. Der blant annet de europeiske landene mener fredssamtaler og sosiale reformer må være kjernen i en fredsprosess, presser Washington på for ytterligere militær maktbruk – og det i så stort monn at president Pastrana framstår som en moderat skikkelse.

Men om Europa ikke vil legge pengene på bordet til Plan Colombia, kan altså USAs president legge en ny halvmilliard på bordet, for å kompensere noe. Problemet da er bare at 70-80 prosent av de amerikanske midlene går til militær bistand. Legg til at Colombia selv ikke har penger til sin «egenandel» til planen, og du får en situasjon der Andres Pastranas «Plan Colombia» fra 1990 har blitt dramatisk militarisert og Washington-dominert.

Og med Andes-initiativet skal ikke minst Venezuela, Ecuador og Peru tvinges til å involvere seg i konflikten i nabolandet. På onsdag kom meldingen om at colombianske sikkerhetsstyrker hadde beslaglagt store mengder kjemikalier til bruk i koka-foredlingen. Siden begynnelsen av mars skal de ha arrestert mer enn 300 personer mistenkt for illegal narkotrafikk. Operasjonen skjedde med bistand fra myndighetene i Bolivia, Brasil, Ecuador, Peru og Venezuela – og USAs narkotikabekjempere. For mye tyder på at den amerikanske militæroperasjonen trenger all den hjelp den kan få, skal Colombias indre bringes til såpass ro at boretårnene kan reises i Amazonas’ indre.

---
DEL

Legg igjen et svar