Krigen mot kvinnene

Bildene av kvinnelige soldater i Irak skjuler grusomme sannheter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[soldater] Når man besøker den amerikanske hæren kan man lett forledes til å tro at den har kommet langt i sitt likestillingsarbeid. Mer enn 160.000 kvinner har så langt tjenestegjort i krigen mot terror. Per mars 2007 har 71 kvinner omkommet i Irak. Dette tallet overgår samlede kvinnelige tapstall i Korea, Vietnam og den første Gulf-krigen. Kvinnelige soldater utgjør 15 prosent av de stridende – en prosentandel mange ganger høyere enn i likestillingslandet Norge. Skal vi tro journalisten Helen Benedict, forstår ikke folk hvor forskjellig Irak-krigen er fra alle andre kriger, sett fra et kvinneperspektiv.

Den økende kvinneandelen har en mørk bakside. Med den dramatiske økningen i kvinner i uniform, kombinert med den trøstesløse tilværelsen i militærleirene i Irak, har seksuelle overgrep mot kvinnelige soldater eksplodert. Mørketallene her er naturlig nok enorme. Med tanke på hvilke problemer kvinner som anmelder voldtekter i det sivile møter, trengs det ikke mye fantasi for å forestille seg hvordan situasjonen er i militæret. I tillegg til faren for mistenkeliggjøring, må misbrukte kvinner kjempe mot status som varsler eller whistleblower. Å bryte tausheten om overgrepene, er å bryte den militære lojalitetskoden.

Overgrep mot kvinnelige soldater i det amerikanske forsvaret er ikke noe nytt fenomen. I følge eksperten Helen Benedict (som skriver bok om fenomenet) viste en undersøkelse fra 2003 at 30 prosent av kvinnelige soldater fra Vietnam til og med første Gulf-krig var blitt voldtatt. En annen undersøkelse viste at 90 prosent hadde blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering i militæret.

Historien om Suzanne Swift er både eksepsjonell og symptomatisk. Under tjenesten i Irak ble Swift tvunget til å ha sex med en overordnet, og misbrukt av ytterligere to menn. Swift lekket om overgrepene, og ble behandlet som forræder av medsoldatene. Etter å ha pådratt seg posttraumatisk stressyndrom i etterkant, nektet Swift å møte opp til neste Irak-deployering, og fikk status som desertør. Hun tilbrakte måneder i fengsel, og har fremdeles to år igjen av kontrakten med hæren. Mennene som misbrukte henne fikk reprimandebrev.

Den groveste historien er også den mest omdiskuterte. Janis Karpinski var amerikansk brigader og ansvarlig for flere fengsler i landet, blant annet Abu Ghraib. I etterkant av torturskandalen ble hun degradert til oberst. Det er velkjent at Karpinski har anklaget Pentagons politiske ledelse for å skjule sin delaktighet, og gjøre henne til syndebukk. Mindre kjent, og enda mer rystende, er hennes fortelling om tre kvinnelige Irak-soldater fra 2003.

Saken er i følge Karpinski denne: Tre kvinnelige amerikanske soldater rapporteres døde. Fra militæret får de betegnelsen Non-Hostile Fatalties, uten ytterligere forklaring. Det viser seg at de tre soldatene har omkommet som følge av dehydrering i heten i Irak. Kvinnene har ikke drukket vann på ettermiddagen, av frykt for å måtte gå på toalettet etter mørkets frambrudd. Latrinene er ansett for å være det største risikoområdet for å bli utsatt for seksuelle overgrep. «Jeg hørte også nestkommanderende fortelle ham [legen] å ikke si noe om det fordi det ville skape oppmerksomhet rundt problemet,» fortalte Karpinski til Benedict. Frykten for å bli voldtatt forårsaket med andre ord deres død. En ny og dyster front er åpnet i krigen i Irak.

---
DEL