Krigen kommer i februar

Foreløpig er det få som tar ordene i sin munn. Men både USA, Storbritannia, Frankrike og Hans Blix mener rapporten fra Irak konstituerer en «material breach.»

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Så langt har våpeninspektørene bare avlagt en foreløpig rapport for sikkerhetsrådet. Det skjedde torsdag før jul, da Hans Blix møtte rådets 15 medlemmer.

Men skal man trekke noen tråder fra utlegningen til den 74 år gamle svensken, så vil konklusjonen fra inspektørene være at Irak ikke har oppfylt intensjonene i resolusjon 1441. Ifølge Blix har Irak «latt en anledning gå fra seg» da de leverte inn den 12.000 sider tykke rapporten. Og han sa videre: «Det generelle inntrykket er at rapporten ikke inneholder noen ny informasjon av betydning.»

På det samme møtet brukte den amerikanske FN-ambassadøren John Negroponte uttrykket «material breach» da han oppsummerte rapporten. Både britene og amerikanerne har allerede konkludert med at Saddam Hussein ikke har gjort det han ble pålagt av sikkerhetsrådet den 8. november. Det er ikke overraskende. Men også franskmennene mener at det er store hull i rapporten. Ifølge utenriksminister Dominique de Villepin er det nå opp til «Hans Blix og Mohamed Al-Baradei å verifisere innholdet i rapporten,» eventuelt å finne bevis for at den ikke er i samsvar med virkeligheten på bakken. Og i så fall, vil «konsekvensene bli alvorlige, og Frankrike vil leve opp til sine internasjonale forpliktelser,» sa han.

Det betyr at det går mot krig, og at sikkerhetsrådets medlemmer vil stemme for en ny resolusjon som gir USA de militære musklene de ønsker.

Ny resolusjon

Før det, er det en rekke ting som skal skje. Først skal sikkerhetsrådet ha et nytt møte med våpeninspektørene, den 9. eller 10. januar. Da skal Hans Blix fra UNMOVIC og Al-Baradei fra det internasjonale atomenergibyrået legge fram en fyldigere orientering om hvordan de vurderer informasjonen fra Irak. Dette møtet har kommet istand etter amerikansk press.

Så skal sikkerhetsrådet møtes enda en gang for å vurdere den første skriftlige oppsummeringen fra inspektørene, som er ventet den 27. januar. Denne rapporten vil inneholde en oversikt over hvilke våpen de har funnet, om de har funnet noen som ikke er oppgitt i Bagdad-erklæringen, og – eventuelt – om det har blitt lagt hindringer i veien for arbeidet deres.

Først etter det vil det bli aktuelt å stemme for en ny resolusjon. Foreløpig har ikke amerikanerne bedt om noen slik resolusjon, av den enkle grunn at de vil gå en ny omgang med inspektørene før de gjør det. Men slik ting tegner nå, vil USA både be om – og få – en resolusjon som gir internasjonal bakking til krigen.

Det vil de få selv om det nye sikkerhetsrådet etter 1. januar ser annerledes ut. Frankrike har overtatt presidentskapet, og Tyskland har kommet inn som rullerende medlem. Begge land har vært skeptiske til USAs linje i Irak-spørsmålet – Tyskland så mye at de ikke vil delta i noen krig i det hele tatt.

Men ingen av dem vil stoppe en resolusjon hvis amerikanerne ber om det. Og sannsynligheten for at Russland eller Kina vil legge ned veto er fra liten til mikroskopisk etter det forrige vedtaket i november.

Hvis våpeninspektørene konkluderer slik Hans Blix har antydet, vil det ikke være mulig for de 15 medlemmene å skygge unna bruk av makt. For resolusjon 1441 er vedtatt under kapittel syv, som er krigsparagrafen i FN. Og i denne krigsresolusjonen er det nettopp våpeninspektørenes rapport som er avgjørende for hva rådet gjør videre. Det, pluss selvfølgelig amerikansk og britisk press, vil føre til krigen sånn i midten av februar omtrent.

Store hull og mangler

Foreløpig er det klart at det er store mangler i rapporten fra Bagdad. Og dette er manglene, ifølge Washington, Paris og London:

  • n Irak sier ingenting om forsøkene på å skaffe seg uran fra det afrikanske landet Niger. Vestlig etterretning har lenge mistenkt Bagdad for å være i kontakt med Niger om kjøp av naturlig uran, i den hensikt å anrike det slik at det kan brukes i atomvåpen. Men denne kontakten er ikke omtalt i rapporten.
  • n Bagdad har ikke informert på en «troverdig måte» om hva som har skjedd med de hundrevis, ja kanskje tusenvis, av tonn med kjemiske stoffer som tidligere er påvist i Irak. Det gjelder først og fremst produksjonen – etter 1999 – av nervegassen VX, som også ble brukt mot iranske soldater i 1988.

Ei heller har Irak lagt fram bevis for at de 550 stridshodene med sennepsgass, som de forrige inspektørene fant, faktisk har blitt ødelagt. Det samme gjelder omlag 30.000 ammunisjonshetter beregnet for kjemisk krigføring.

  • n Irakerne gir ingen opplysninger om hvor det har blitt av 2160 kilo med biologisk materiale som tidligere inspeksjoner avdekket før 1998. Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet er denne mengden nok til å produsere 26.000 liter med anthrax, samt nesten 20.000 liter med botulinum toxin og clostridium. Britene mistenker at den irakiske raketten Al-Hussein er tilpasset denne formen for bakteriologisk krigføring.

Hvis dette er riktig, har Irak tre ganger så mye, henholdsvis 16 ganger så mye, av disse stoffene som de har oppgitt.

På samme måte har Bagdad ikke lagt fram noe som kan bekrefte at 400 bomber av typen R-400, beregnet for biologisk krigføring, har blitt destruert. Slike våpen ble testet av Irak i ukene før invasjonen av Kuwait i 1990.

I rapporten benekter irakerne videre at det er en sammenheng mellom landets biokjemiske våpen og de førerløse flyene L.29 og MiG-21, spesiallaget for å spre giftstoffer i lufta mot tropper og folk. Tester med disse flyene ble oppdaget av vestlig etterretning i 1991, og i 1995 innrømmet irakerne at de hadde gjennomført slike testflyvninger.

Tilslutt står det ingenting i rapporten om det som britene og amerikanerne mener er mobile laboratorier for utvikling av biologiske våpen.

  • n Hva angår raketter, opplyser Irak at de ikke har noen slike som går utover den rekkevidden som FN har fastsatt; nemlig 150 kilometer. Ifølge britene, besitter Irak to typer raketter som bryter med disse begrensningene; nemlig al-Hussein med en rekkevidde på 650 kilometer, og al-Abbas, som kan nå mål 900 kilometer borte. Av disse, er bare 12 al-Hussein operasjonelle, tror britene.

Talen til folket

Den 28. januar vil president George W. Bush holde sin årlige «State of the Union»-tale til det amerikanske folket. Forrige gang han gjorde det, for ett år siden, lanserte han begrepet «ondskapens akse» for de tre landene Irak, Iran og Nord-Korea.

Denne gang vil han bruke sin tale til å forberede det amerikanske folket på krig. Han vil fortelle dem at det sannsynligvis vil skje med et internasjonalt mandat.

Og han vil fortelle dem at hele hans administrasjon står bak ham. Det gjelder selvfølgelig visepresident Dick Cheney og forsvarsminister Donald Rumsfeld, som har vært haukene i spørsmålet om en krig mot Irak. Men det gjelder også utenriksminister Colin Powell, som har vært pådriveren i forhold til å få FN med på krigen.

Torsdag før jul; samme torsdag som sikkerhetsrådet møtte Hans Blix, sa Powell at rapporten fra Bagdad konstituerte «nok et alvorlig brudd fra Iraks side.» Det var en politisk motivert nyanse, siden Washington ikke vil bruke betegnelsen «material breach» før en ny resolusjon skal fattes.

Men det betyr også at Powell har resignert og at han ser krigen mot Irak som et uunngåelig scenario.

Fra 1. januar og fram til midten av februar vil USA sluse ytterligere 50.000 soldater, flere fly og tanks inn i Golf-området, der general Tommy Franks – øverstkommanderende for denne regionen – allerede befinner seg med sine folk. Og i oppkjøringen mot krigen har USA en fordel som de ikke hadde forrige gang: 120 våpeninspektører inne i Irak som kan fortelle amerikanerne hvordan og i hvilken skala Saddam Hussein forbereder seg militært…

---
DEL

Legg igjen et svar