Krigen uten frontlinje

SYRIA

Hvem er egentlig jihadistene i den syriske krigen? 

TOPSHOT - A man stands behind Turkish meida member working during clashes between Turkish army and ISIS on September 4, in at Elbeyli, in the southern region of Kilis. Ankara stepped up its fight against militants in Turkey and northern Syria with air strikes on Kurdish rebel positions in the restive southeast and IS extremists in northern Syria, security sources said on September 4, 2016. / AFP PHOTO / BULENT KILIC
Francesca Borri

«Ja, dette området er under vår kontroll,» sier en logistiker fra den islamistiske koalisjonen Ahrar al-Sham mens han peker på en kontrollpost på kartet som ligger foran ham. «Men for å være ærlig, ville jeg holdt meg unna hvis jeg var deg. Folk som har passert her, har forsvunnet.»

I Syria finnes det ingen klar frontlinje lenger, med regimet på den ene siden og opprørerne på den andre. Kartene til FN-meklerne er alle fargekodet: gult betyr Assad, rødt er for opprørerne, grønt for jihadister, blått for kurderne. Og videre: her kan du finne de kurdiske styrkene som kjemper sammen med opprørerne, mens der borte er de som er allierte med Assad. Opprørere støttet av USA, og opprørere støttet av Tyrkia. Kartet jeg ser på nå dreier seg ikke lenger om å definere geografiske områder; fargekoden deler opp terrenget gruppe for gruppe, kommandant for kommandant. Heller enn et kart, likner det en av disse papirlappene du finner i en butikk for skrivesaker, lapper som er beregnet på prøving av penner med ulike farger. Og det er flere kriminelle enn væpnede grupper.

Mangfoldige kamper. Etter Aleppos fall sist desember, flyttet krigere og aktivister som ikke overga seg, til Idlib, en by om lag 59 kilometer sørvestover. Idlib blir styrt av to militsgrupper: Ahrar al Sham og Tahrir al-Sham, som er det siste navnet på al-Nusra-fronten – som i sin tur blir beskrevet som syriske Al Qaida. «Vi venter alle at regimet fokuserer på Idlib nå. Og raserer byen fullstendig, slik de gjorde med Aleppo. Men det er ikke egentlig nødvendig,» vedgår logistikeren som tegnet kartskissen. «Mesteparten av tiden må jeg kikke bak meg etter andre opprørere, heller enn regimestyrkene,» sier han. «Vi kommer til å utslette Idlib på egen hånd.»

Siden starten på Russlands intervensjon som støtte til Assad i september 2015, har jihadistene gått i oppløsning, splittet opp i talløse militser. De leverer alle litt svevende forsvar for bruk av sharialovene – men de har ingen politisk visjon lenger. Ikke har de en militær strategi, heller. Krigere flytter seg hele tiden fra gruppe til gruppe, men ikke på grunn av ideologiske forskjeller. De flytter dit hvor de kan få flere våpen, eller der det er færre luftangrep. Og det er først når jeg har gjort ferdig kartet  jeg oppdager at én viktig gruppe mangler. Nemlig selve grunnen til at så å si hele verden er her: den islamske staten.

Uansett hvem som vinner, vil ingenting forandres i Irak.

For jihadistene er det allerede over.

Assad kan godt være tilbake ved makten i Syria – men i nabolandet Irak raser kampene om Mosul fremdeles. Dette skjer på tross av det faktum at IS-lederen al-Baghdadi innrømmet nederlaget allerede i februar, og oppfordret sine menn til å flykte og spre seg, eller sprenge seg selv i luften under angrep på fienden. Al-Bagh-
dadi selv forsvant. «I stedet har Profeten selv alltid vært ved fronten, lik en hvilken som helst annen kriger,» blir jeg fortalt av en tunisier som nettopp er ankommet. Ifølge International Centre for the Study of Radicalisation var det omtrent 2 000 nye jihadister som krysset grensen fra Tyrkia og inn i Syria hver måned inntil for kort tid siden. I dag er tallet nærmere 50. «Er det som du forventet?» spør jeg tunisieren. Han ser på meg. «Det er som det er,» sier han.

(FILES) This file photo taken on April 30, 2017 shows a member of the US-backed Syrian Democratic Forces (SDF), made up of an alliance of Arab and Kurdish fighters, removing an Islamic State group flag in the town of Tabqa, about 55 kilometres (35 miles) west of Raqa city, as they advance in their battle for the group’s de facto capital. The United States will soon start delivering weapons to Syria’s Kurdish fighters, despite furious Turkish objections, a US military spokesman said. A first consignment of weapons is already in place for delivery and could be dispatched to the Kurds «very quickly,» said US Colonel John Dorrian, a military spokesman for the anti-Islamic State (IS) coalition in Baghdad. / AFP PHOTO / DELIL SOULEIMAN

Fremmedkriger fra ferieparadis. I løpet av de siste få månedene har IS mistet bortimot 10 000 krigere. Men det viktigste er at de har tapt den libyske byen Sirte, og er i ferd med å miste Mosul. Det er ventet at Raqqa i Syria vil bli den neste. I så fall vil IS’ tre bastioner være historie. I 2014, da IS var på høyden, hadde den islamske staten 11 millioner innbyggere. De siste beregningene fra Rand Corporation tyder på at tallet nå er nede i 2,5 millioner. Jihadister krysser fremdeles grensen mellom Syria og Tyrkia, men motsatt vei. De kommer tilbake. Men med en forståelse av seier og nederlag som høres ganske annerledes ut enn vår. For det som betyr noe, sier de, er ikke de daglige nyhetene; det er historien. Historiens retning. «Før 9/11 eksisterte ikke islam for deg,» sier en kriger som fremdeles er i Syria – la oss kalle ham Mohamad. «Nå er vi i overskriftene hver dag, overalt. Glem Raqqa,» sier han, «tenk på Hamtramck. Hamtramck har en muslimsk majoritet, og ligger i nærheten av Detroit. Det er en amerikansk by.»

Snarere enn en radikalisering av islam, er vi i Europa vitne til en islamisering av radikaliteten.

«I begynnelsen var det ingen som trodde at Profeten ville lykkes,» sa han. «Han ble forfulgt og trakassert så mye at han måtte forlate Mekka. Og han seiret i Medina. Nederlag er ikke bare tapet av en by, om det så skulle være en hovedstad. Nederlag er heller ikke en kalifs død, eller tapet av en hel armé. Nederlag er bare tapet av viljen til å kjempe.»

«Når det kommer til stykket,» sier Mohamad, «hvor kommer al-Baghdadi fra? Fra Bin Ladens nederlag.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.