Krigen som show

Hva gjør en radio-DJ når hjemlandet hennes forvandles til en av klodens grusomste slagmarker? Obaidah Zytoon valgte å lage dokumentar om det.

Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.

The War Show

Obaidah ZytoonAndreas Dalsgaard

Danmark/Tyskland/Syria/Finland

Alminneliggjøringen av vold er en kalkulert effekt. To viktige strategier for å oppnå dette er permanent medialisering og en informasjonspolitikk basert på sensasjoner. Bare stemmen til et førstehåndsvitne kan trenge gjennom de siste årenes grufulle hendelser i Syria, og rekonstruere de ulike fasene av ødeleggelsene som har pågått siden 2011. 40 år etter at Assad-familiens regime ble etablert, har syriske Obaidah Zytoon og danske Andreas Dalsgaard laget filmen The War Show. Ut av galskapen har de prøvd å skape en hovedsakelig kronologisk orden, strukturert i seks stadier («Revolusjon» – «Undertrykkelse» – «Motstand» – «Beleiring» – «Frontlinjer» – «Ekstremisme»). Dette blir kun kontrastert med et kapittel kalt «Minner»; dette forteller oss om korte og skjøre øyeblikk av fred ute i naturen, med musikk og joints, for å skape et pusterom.

Når revolusjonen blir militarisert, blir motstand til væpnet forsvar.

Krigens livssyklus. Filmen ledes fremover av en kvinnelig kommentatorstemme som snakker om sine venner, erfaringer og analyser på en bemerkelsesverdig knapp og klar måte. Noen av ansiktene som vises i filmen er anonymisert. Vi forstår senere at det er disse som (fremdeles) er i live, og som er utsatt for stor risiko.

Zytoon og vennene hennes sluttet seg til revolusjonen. Filmens første kapittel, «Revolusjon», ser tilbake på euforien fra de første dagene, hvor levende de følte seg ved å kreve frihet for alle – kristne og muslimer. Dette var første gang de følte seg frie fra et samfunn som ikke bød på noen fremtid, bare ekstrem urettferdighet. I sitt rockeprogram på radio stilte Zytoon et fremsynt spørsmål: «Dersom vi prøver å endre skjebnen, vil det bli bedre eller verre?»

Gjennom et håndholdt kamera på innsiden av stridssonene viser kapittel to, «Undertrykkelse», hvordan demonstrasjoner ble forvandlet til begravelser. Å risikere eget liv ved å gjøre motstand ble en ny, daglig virkelighet. Det tredje kapittelet, «Motstand», sammenfatter situasjonen med daglige drap og tortur, strategisk organisert utenfor selve krigssonen av regjeringens hemmelige sikkerhetsstyrker. Som et resultat av dette blir revolusjonen militarisert, og motstand blir til væpnet forsvar. «Beleiring» dokumenterer fremveksten av krigen om territorier, som er dominert av snikskyttere, sult og andre former for menneskelig fornedring – inkludert stans i drivstoff- og elektrisitetsforsyninger. Filmkameraene fanger de viktigste elementene i konflikten, som en appell til det internasjonale samfunnet om handling og støtte. Skader vises frem med stolthet, sammen med en økende lengsel etter heroisme. Zytoons venner blir systematisk torturert og myrdet, til dels i spesielle militære «sykehus».

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here