Krigen som forandret oss

På livet løs forteller fra innsiden om internasjonal nødhjelp, om spillet i kulissene, og om hvordan det går når hjelpeorganisasjoner tar parti i en borgerkrig.

Halle Jørn Hanssen. På livet løs. Med Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan. Skyline forlag, 2015

I 2008 fikk et amerikansk selskap kontrakt på langtidsleie av seks millioner mål sørsudansk skog, innmark og utmark. Dette tilsvarer 60 000 norske småbruk på 100 dekar hver. Kontrakten sikret amerikanerne retten – i 49 år – til å dyrke planter som kan brukes til fremstilling av biodiesel, til å utvinne alt annet av naturressurser som måtte finnes i området, og til å selge karbonkreditter [kjøp av utslippstillatelser for CO2] på verdensmarkedet. Et bedre eksempel på den sørsudanske statens oppløsning finnes knapt. Nå selger lederne unna livsgrunnlaget til sitt eget folk.
Eksempelet er hentet fra Halle Jørn Hanssens bok På livet løs. Med Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan som lanseres denne måneden. Og det er dessverre ikke enestående: Bare i årene 2007–2010 ble 25 millioner mål landjord solgt eller leid bort til utenlandske selskaper. Spurte noen lokalbefolkningen om deres mening?
Slik oppsummerer Hanssen den sørsudanske staten etter fire år med selvstendighet: Oljeproduksjonen har stanset nesten helt opp, myndighetene får ikke lenger låne penger i utlandet etter å ha lånt milliarder med pant i fremtidig utvinning av naturressurser, sentralbanken trykker sedler som blir mer og mer verdiløse, landet er teknisk sett konkurs og det politiske systemet svært undertrykkende.

Tidsvitne. Hvordan er det kommet dit? Var ikke de 39 årene med borgerkrig, i to runder, en frigjøringskrig? Få, om noen, har bedre forutsetninger enn Halle Jørn Hanssen for å svare på det spørsmålet. Som Norsk Folkehjelps utenlandssjef og deretter generalsekretær i årene 1992–2001, hadde han et overordnet ansvar for hjelpeprogrammet i Sør-Sudan, men han var inne i bildet helt fra oppstarten i 1986. Og han har fulgt afrikansk politikk siden tidlig på 60-tallet, først som student, senere som NRK-korrespondent, NUPI-ansatt og informasjonssjef i NORAD.
Forfatterens bakgrunn er viktig fordi Halle Jørn Hanssens bok fremfor alt er en rapport fra et tidsvitne. Både hans bakgrunnskunnskap og analyse er bunnsolid, men det er møtet hans med hovedrolleinnehaverne i dramaet som er unikt. Hanssen kjenner disse personlig: Han har hatt dem hjemme på middag, han har tatt dem med på hytta. Og han kjenner Sør-Sudan svært godt etter mange besøk i landet over mer enn 30 år.
Borgerkrigen i Sør-Sudan skulle bli et veiskille for mange av oss som vokste opp med den hvite manns skyld og måtte navigere etter svært ulike bilder av Afrika – fra kolon
iherrenes og misjonærenes bilder, til bistandsarbeidernes og frigjøringsbevegelsenes.

Jeg visste ikke lenger om nødhjelpen var til for krigsofrenes eller organisasjonenes skyld.

Krigen skulle dessuten bli den som fikk norske hjelpeorganisasjoner til å miste sin uskyld og havne, ikke bare på hver sin side i en konflikt, men også i strupen på hverandre, og den skulle lære oss én gang for alle at det ikke nødvendigvis blir bedre når FN rykker inn i en krigssone – det kan bli verre.

Tok parti. Er det mulig å drive nødhjelp i en borgerkrig uten å ta parti? Nei, mente Norsk Folkehjelp, med sin politiske ballast og erfaring fra den spanske borgerkrigen. Ja, mente andre norske hjelpeorganisasjoner.
Sør-Sudan var frem til 1986 målet for det største utviklingsprogrammet i norsk bistandshistorie, drevet av Kirkens Nødhjelp (KN). Overalt i landet kunne du se sporene etter den norske hjelpeorganisasjonen. Som det het: Sør-Sudan var KN, og KN var Sør-Sudan. Helt til påsken 1986, da soldater fra opprørshæren SPLA bortførte KN-ansatte Arne Olav Øyhus og holdt ham fanget i syv uker. Dette rsulterte i at KN evakuerte hele sin stab fra landet.
Samme år innledet Norsk Folkehjelps legendariske Egil Hagen et samarbeid med SPLA og startet hjelpesendinger inn i krigssonen. Dette ble ikke godt mottatt i KN. Bedre ble det ikke da FN tre år senere startet opp det massive hjelpeprogrammet Operation Lifeline Sudan (OLS). Kirkens Nødhjelp gikk sammen med et tredvetalls andre hjelpeorganisasjoner inn under OLS-paraplyen, mens Norsk Folkehjelp valgte å stå utenfor. Og ikke bare dét: Egil Hagen markerte seg også som en krass kritiker av OLS. Dermed var isfronten mellom de to norske hjelpeorganisasjonene et faktum.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.