Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Krigen mot barn blir stadig mer brutal

Verden har aldri stått overfor så alvorlige utfordringer når det gjelder barn i konflikt som akkurat nå – og verdenssamfunnet gjør altfor lite for å beskytte barn mot krig.

Det er ikke bare voksne som kjemper for livet i Middelhavet. Det er også barn, mange barn, som flykter fra vold og terror. Barn blir ikke spart i dagens væpnede konflikter. I tillegg til at de rammes av bomber og kuler, blir de i mange tilfeller brukt bevisst som krigsmål eller aktører for å ramme motparten hardere. Titalls millioner barn rundt om i verden blir med overlegg myrdet og lemlestet, bortført, seksuelt misbrukt og utnyttet som soldater. Boliger, skoler og sykehus blir angrepet og barn nektet mat, vann og helsestell.
For ti år siden begynte FNs sikkerhetsråd et systematisk arbeid for å styrke barns beskyttelse under krig. Rådet har en egen arbeidsgruppe, og hvert år skriver FNs generalsekretær en rapport (S/2015/409). Rådet konkluderer så med tiltak for å gi barn bedre beskyttelse, både generelt og i konkrete situasjoner rundt om i verden. Sist skjedde dette 18. juni.
Generalsekretæren tok for seg 23 land, og slo fast at verden aldri har stått overfor så alvorlige utfordringer når det gjelder barn i konflikt.
Dette gjelder særlig i land med alvorlige kriser: I Irak, Israel og Den palestinske stat, Nigeria, Den sentralafrikanske republikk, Syria og Sør-Sudan ble barn i 2014 utsatt for ekstreme krenkelser. Disse føyde seg til listen over krenkelsene i langvarige konflikter som i Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo og Somalia. I 2015 forverret dessuten situasjonen seg i Jemen, med et stort antall døde og sårede barn.

Bortføringer. Den siste tiden har massebortføringer av sivile, inkludert barn, blitt stadig mer utbredt i forbindelse med voldelig konflikt. Dette medfører gjerne at barn blir drept og lemlestet, rekruttert og brukt som soldater eller utsatt for seksuell vold. Noen væpnede grupper eller regjeringer har berøvet barn friheten, satt dem i arrest og utsatt dem for tortur. I 2014 ble i tillegg flere barn bortført for å terrorisere eller gjøre bestemte etniske eller religiøse grupper til skyteskive. Dette gjaldt særlig ISIS i Irak og Syria, og Boko Haram i Nigeria.
Økningen i omfanget og hyppigheten av bortføringer skaper stadig større behov for beskyttelse av barn og unge. De trenger trygg løslatelse, oppsporing av familien, medisinsk, psykologisk og juridisk hjelp og støtte til frivillig hjemvendelse der det har skjedd grenseoverganger. Det trengs også tiltak for å motvirke de langsiktige konsekvensene av en bortføring.

Fengslede barn som antas å ha tilknytning til ekstreme grupper, behandles som skyldige i stedet for ofre.

Kampanje. Ekstrem vold nådde tidligere ukjente høyder i 2014, og var svært ofte rettet mot barn – for å oppnå flest mulig forulykkede, terrorisere hele lokalsamfunn og skape verdensomspennende raseri. Ekstreme grupper har brukt skoler som skyteskiver, og mange barn er blitt skadet og drept i militære operasjoner ledet av regionale eller internasjonale koalisjoner eller naboland. Også milits-
tropper som støtter regjeringen har rekruttert barnesoldater og utsatt barn for seksuelt misbruk. Fengslede barn som antas å ha tilknytning til ekstreme grupper, behandles som skyldige i stedet for ofre.
Tilbakeføring av barn som har vært rekruttert og brukt til ekstrem vold, krever omfattende tiltak over lang tid.
FN har nå fokus på mer enn 51 væpnede grupper som har begått alvorlige krenkelser av barn. FN-representanter samt internasjonale og regionale organisasjoner har innledet dialog med flere av gruppene for å få slutt på overgrep og få frigitt barna. Alt i alt ble mer enn 10 000 barn løslatt fra væpnede grupper verden over i 2014 og fikk støtte til å komme tilbake til sine familier. I mars 2014 lanserte FNs spesialrepresentant og FNs barnefond, UNICEF, en kampanje: «Barn, ikke soldater» for å få slutt på bruken av barn i regjeringsstyrker innen slutten av 2016. Mange land har sluttet opp om kampanjen, og i løpet av det første året laget seks av sju berørte land – Afghanistan, Demokratisk Kongo, Jemen, Myanmar, Somalia og Sør-Sudan – handlingsplaner for å følge opp, mens Sudan ikke gjorde det. Et første land, Tsjad, gjennomførte tiltakene i planen. Andre regjeringer har vedtatt lover som gjør rekruttering av barn kriminelt, har tatt barn ut av hæren og organisert informasjonskampanjer. Videre har blant annet Norge tatt initiativ for å trygge skoler i væpnet konflikt, og organisasjonen AIDS Free World har satt i gang en kampanje for å få stilt FNs fredsstyrker til ansvar for seksuelle overgrep.

Usynlige barn. Alt dette er viktig, men likevel svært lite. Det er rystende at verdenssamfunnet ikke gjør mye mer for å beskytte uskyldige barn fra de ufattelige redslene krig innebærer, og stille de skyldige til ansvar. Sikkerhetsrådet anbefaler tiltak, men det må følges opp med innsats – betydelig økt innsats av mange parter.
Det er spesielt opprørende at det ikke gjøres mer for å beskytte barna i land som Nigeria, Sudan og Sør-Sudan. Sikkerhetsrådet og det internasjonale samfunn har viet Midtøsten og Ukraina stor oppmerksomhet. Men i Nigeria har det i lang tid foregått utålelige krenkelser av jenter. Skoler i Nuba-fjellene i Sudan blir bombet med klasebomber, og i Sør-Sudan foregår en barbarisk etnisk kamp i stor grad rettet mot barn. Verdenssamfunnet har grepet inn andre steder for å beskytte ofrene under humanitære kriser og krigsforbrytelser. Hvorfor ikke i Nigeria, Sudan og Sør-Sudan? Skal det mer til når det «bare» er jenter eller svarte Afrika?


Skard er tidligere direktør i UNESCO og UNICEF.

toriskar@online.no

Du vil kanskje også like