UNGDOM I KRIG: Til tross for sine mange referanser til blant annet Fluenes herre og Apokalypse nå! er latinamerikanske Monos på flere måter en unik film.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 2020-02-09
Monos

Alejandro Landes (Colombia, Argentina, Nederland, Tyskland, Sverige)

I et øde fjellandskap i Latin-Amerika, formodentlig i Colombia, møter vi en gruppe ungdommer som går under dekknavn som Rambo, Lady, Dog, Smurf og Bigfoot. De utgjør geriljatroppen Monos («aper») og kjemper for en organisasjon som kun omtales som nettopp Organisasjonen. Deres primære oppgave er å passe på et amerikansk gissel de kaller Doctora, som vi senere får vite er en ingeniør ved navn Sara Watson. I tillegg får de ansvaret for melkekua Shakira – noe som også skal få konsekvenser for handlingens utvikling.

Disiplin og anarki

Spillefilmen skildrer den paramilitære gruppen i både hard fysisk trening og frisluppen lek – samt noen seksuelt utprøvende situasjoner som er typisk for alderen deres. Disiplinen er dog klar og tydelig: Da Lady og medsoldat Wolf vil innlede et forhold, må de be om tillatelse fra Organisasjonens representant. Etter at sistnevnte overlater gruppen til seg selv under Wolfs ledelse, oppstår imidlertid visse innslag av hva man kanskje kan kalle ungdommelig anarki i rekkene.

[ntsu_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=disclpVzoMQ

Den kidnappede kvinnen synes til en viss grad å ha blitt rammet av det såkalte stockholmssyndromet, der hun introduseres i vennlig dialog med to unge geriljajenter som vasker og steller håret hennes. Litt senere blir hun – om enn motvillig – deltaker et i bisart piskingsritual i forbindelse med fødselsdagen til den androgyne gutten Rambo (som for øvrig spilles av en jente). Men etter hvert som troppen blir nødt til å oppgi basen og bevege seg innover i jungelen, blir det stadig klarere at Watson jobber målrettet med å unnslippe fangenskapet.

Sanselig tilstedeværelse

Monos er så absolutt en intens film, men ingen plottdrevet thriller i klassisk forstand. Den relativt enkle handlingen havner ofte i bakgrunnen for observasjonene av soldatenes trening og lek, som ikke alltid er like enkle å skille fra hverandre. Filmen gir heller ingen bakgrunnsinformasjon om de ulike medlemmene i geriljagruppen eller den militære konflikten de deltar i. Isteden er regissør Alejandro Landes opptatt av å skape en tilstedeværelse, et her og nå. Fotograf Jasper Wolfs panoramaer av det mektige landskapet står tidvis i kontrast til nærbildene av de unge soldatene, men i vel så stor grad framheves deres opplevelse av å være i naturen og …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)