KrFU ensom krigshisser

KrFU er det eneste ungdomsparitet som uforbeholdent støtter militæraksjoner mot Taliban-regimet, viser Ny Tids undersøkelse. – Hangarskipene som utplasseres i Persiabukta nå, må man se på som 90.000 tonn-diplomati, sier KrFU-leder David Hansen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En ringerunde til alle lederne for ungdomspartiene viser at lederen for Kristelig Folkepartis Ungdom er den eneste som uforbeholdent støtter et militært angrep mot Taliban-regimet som reaksjon på terror-angrepet mot USA 11. september.

– Ja, vi støtter et angrep mot Taliban-regimet. Det kan føre til tap av sivile liv, men man kan ikke se i gjennom fingrene i forhold til terrorister, sier David Hansen, leder for KrFU.

Unge Høyre-leder Ine Marie Eriksen vil hverken si ja eller nei før hun vet hvilken type militæraksjon det er snakk om. Lederne for de andre ungdomspartiene sier imidlertid et mer eller mindre klart nei til angrep mot Taliban-regimet i dagens situasjon.

– Jeg klarer ikke å være en krigshisser. Hvis USA angriper Afghanistan nå, risikerer vi at terroren blomstrer over hele verden, sier leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Bård Hoksrud.

Både KrFU og Unge Høyre er positive til norsk deltagelse i en militæraksjon. Alle de andre ungdomspartiene, inkludert FpU, er svært kritiske. KrFU og Unge Høyre er også de eneste som godtar at sivile liv kan gå tapt i en militæraksjon i Afghanistan.

Spørsmålene

For å finne ut av ungdomspartienes standpunkter, fikk lederne følgende spørsmål av Ny Tid:

1. Støtter du et militærangrep mot Taliban-regimet?

2. Er det mulig med et angrep mot Taliban-regimet uten at sivile liv går tapt?

3. Støtter du et angrep på Irak, slik deler av den amerikanske administrasjonen krever?

4. Støtter du en norsk deltagelse i et militært angrep mot Taliban-regimet?

Bård Hoksrud (Fremskrittspartiets Ungdom)

1. Vi har ikke diskutert om vi er for eller mot et angrep ennå, men jeg er opptatt av at USA ikke smeller i vei uten ordentlig dokumentasjon på hvem som sto bak terror-angrepet. Alle andre utveier må forsøkes før man går til krig. Jeg skjønner at USA har behov for å reagere, men er glad for at de ikke har gått til angrep ennå.

2. Sivilbefolkningen er viktig, det er derfor vanskelig å gå til krig. Jeg synes det er et kjempedilemma. Det er viktig å gjøre noe med terroren, men man bør prøve andre veier enn krig. Opptrappingen har jo allerede gått ut over sivile i Afghanistan.

3. Jeg skjønner ikke hvorfor USA skulle gå til angrep mot Irak. Vi er en del av NATO, men det blir vanskelig. Vi vet jo ennå ikke om terror-angrepene er styrt fra et land.

4. Nei, slik situasjonen er nå er jeg mot at Norge deltar i en militæraksjon. Vi har forpliktelser i forhold til NATO, men jeg klarer ikke å være en krigshisser. Dersom USA angriper Afghanistan nå, risikerer vi at terroren blomstrer over hele verden.

Ine Marie Eriksen (Unge Høyre)

1.Det er vanskelig å uttale seg generelt for eller mot en militæraksjon mot Taliban-regimet. Både USA og NATO, og for den saks skyld FN, sier at kampen mot terrorisme innebærer en ny type krigføring. For oss kommer det derfor an på hvilken type angrep det blir snakk om.

2. Nei, vi kan ikke legge inn en klausul om at sivile liv ikke skal gå tapt, det er umulig å gardere seg mot. Vi må ikke glemme at kanskje så mange som 7000 mennesker ble drept i terrorangrepet mot USA. Dette er en trussel mot både USAs og vår frihet. At hjelpeorganisasjonene nå har trukket seg ut av Afghanistan, gjør det kanskje vanskeligere for dem. Men den humanitære situasjonen i Afghanistan har vært forferdelig i mange år på grunn av Taliban-regimets overgrep mot sivilbefolkningen.

3. Jeg vil ikke ha noen bastante meninger om uenigheten i USAs administrasjon. Men et angrep må først og fremst rette seg mot de som står bak terror-angrepet mot USA. Det var helt grusomt det som skjedde, jeg ble satt ut i flere dager etterpå.

4. Så lenge landene i NATO er enige om det, og Norge har jo signalisert sin støtte, så er vi forpliktet til å delta i en militæraksjon. Jeg mener Norge må stille seg solidariske og at vi har forpliktelser overfor NATO til å delta.

David Hansen (Kristelig Folkepartis Ungdom)

1. Ja, vi støtter et angrep mot Taliban-regimet. Å angripe Taliban er ikke å angripe hele Afghanistan. Man må skille mellom regimet og befolkningen. Det er snakk om målrettede militæraksjoner, og vi må ha respekt for USA og andre land som frykter terroren og trenger handlinger mot den.

2. Ja, det kan bli sivile ofre, men man kan ikke se gjennom fingrene i forhold til terror-aksjonene. Hangarskipene som utplasseres i Persiabukta nå, må man se på som 90.000 tonn-diplomati. Det er et ønske om å se resultater i krigen mot terrorisme. Selvfølgelig er det tragisk at hjelpeorganisasjonene har måttet trekke seg ut av Afghanistan. Men Taliban er et terror-regime som må fjernes. På den måten kan vi vise solidaritet med det afghanske folket.

3. Ut i fra det vi vet nå, er vi mot et angrep på Irak. Bin Laden har jo ligget i konflikt med Saddam Hussein. Militæraksjonene må være knyttet til terror-angrepet på USA.

4. Ja, dette er en artikkel 5 anliggende. Derfor må Norge være med. NATO-samarbeidet er helt avgjørende, det kan vi ikke undergrave. Jeg stoler på president Bush; han har også gjennom uttalelser vist at dette ikke handler om at alle muslimer er våre motstandere. Vi må ha forståelse for at han sier følelsesladde ting, i og med den terroren de har vært utsatt for. Men det betyr ikke at USA har fått blankofullmakt fra NATO til å gjøre hva som helst.

Jennie Johnsen (Unge Venstre)

1. Nei, vi er motstandere av et angrep mot Taliban-regimet, slik situasjonen er nå. Det er klart at mange afghanere ønsker å fjerne regimet, men militære midler er ikke veien å gå.

2. Vi har vedtatt at vi ikke kan støtte noen form for aksjoner som krever sivile liv. Etter terror-aksjonen mot USA, vet også mange amerikanere hva det vil si å være sivilbefolkning. Når nå så mange mennesker plutselig flykter i frykt fra Afghanistan, har det selvfølgelig allerede gått ut over sivilbefolkningen. Men flyktningeleirene i Pakistan viser at afghanerne i mange år har vært utsatt for en humanitær katastrofe. Vesten må gjøre noe med disse forholdene og den skjeve fordelingen globalt, slik at ikke terror skapes også i fremtiden.

3. USA har ikke fullmakt til å ta alle som de mener har drevet terror. Først må de legge fram bevis for FN og de allierte. Når en president sier at de skal skyte mistenkte, før de blir stillt for retten, da reagerer ryggmargsrefleksene mine.

4. Vi er meget kritiske til den uforbeholdne støtten den norske regjeringen har gitt til USA og NATO. For at vi skal støtte en militæraksjon, må følgende kriterier ligge til grunn: Ikke drap av sivile, et FN-mandat, NATO-godkjenning av aksjoner og beviser på hvem som sto bak terror-angrepene.

Anne Beathe Kristiansen (Senterungdommens Landsforbund)

1. Nei, operasjonen må ha et FN-mandat og være målretta mot bin Laden, og ikke mot Taliban-regimet, selv om det kan synes som om de beskytter ham.

2. Nei, det er ikke mulig å angripe Taliban-regimet uten sivile tap. Det har i mange år vært en humanitær katastrofe for afghanerne uten at noen har brydd seg. Vesten har skapt grobunn for terror gjennom å ignorere disse problemene. Med trusselen om militæraksjoner har absolutt situasjonen forverret seg.

3. Nei, jeg blir helt vettskremt av en slik tanke. Jeg vil i prinsippet ikke støtte noe militært angrep. Å angripe en fiende som ikke har eget territorium eller eget land, vil bare føre til sivile tap. Vi er mot NATOs nye «out of area»-strategi uten at det foreligger et FN-mandat.

4. Slik situasjonen er nå, er vi motstandere av at Norge skal delta i en militæraksjon, selv om vi ikke er prinsippielt mot norsk deltagelse i NATO-aksjoner.

Eva Kristin Hansen (Arbeidernes Ungdomsfylking)

1. Det er vanskelig å si, men jeg er for at de skyldige i terror-aksjonen mot USA blir tatt og stilles for retten. Derfor er jeg kritisk til å angripe Taliban-regimet, selv om deler av den beskytter bin Laden. Det er helt uaktuelt å støtte bombing av Afghanistan slik at det går ut over sivile.

2. Jeg tror det er helt umulig å angipe Taliban-regimet uten sivile ofre. Derfor må USA og NATO tenke seg nøye om før de går til aksjon. Det er helt åpenbart at den militære opptrappingen allerede har økt den humanitære katastrofen som afghanerne har lidd under i mange år.

3. Det overrasker meg ikke at det finnes folk i den amerikanske administrasjonen som vil angripe Irak. USA må besinne seg og konsentrere seg om å få tak i de som sto bak terror-aksjonen.

4. Enten vi liker det eller ikke, så er Norge et NATO-medlem. Men vi bør ikke bidra militært til en aksjon og for eksempel sende soldater. Norge bør heller bidra med humanitær hjelp, etterretning og andre ting vi er kvalifisert til.

Kari Anne Moe (Sosialistisk Ungdom)

1. Nei, vi er mot den slags gammeltestamentlig hevn, selv om Taliban-regimet ikke er valgt av folket. Det har gått prestisje i dette for USA allerede. President Bush snakker som en cowboy når han sier at de skal ta bin Laden og hans nettverk «Dead or alive».

2. Nei. Vi har sagt klart ifra om at vi er imot ethvert angrep som rammer sivile. Dessverre har situasjonen allerede skapt en humanitær katastrofe, og de humanitære organisasjonene fortviler.

3. Nei, enhver hevnaksjon som vil gå ut over sivile, kan ikke forsvares.

4. Nei, for dette er ikke krig, og dermed ikke en situasjon hvor NATOs paragraf 5 gjøres gjeldende. Aksjonen mot USA var en terroraksjon. Hvis NATO-vedtaket skaper presedens, så kan dette føre til en veldig alvorlig og farlig situasjon i verden. Nå må vi diskutere det viktigste, nemlig årsakene til terror-handlingene: De ufattelige forskjellene på rik og fattig i verden, som utvikler terrorister og forklarer hvorfor noen i desperasjon blir selvmordspiloter – og USAs utenrikspolitikk. De har stått for en rekke terrorangrep selv, mot for eksempel Irak, Cuba og palestinerne.

Eivind Volder Rutle (Rød Ungdom)

1. Nei, vi er mot et angrep på Taliban-regimet. Det vi ser nå er at USA nok en gang oppfører seg som verdenspoliti.

2. Nei, det er ikke mulig uten at sivile liv går tapt. Jeg har aldri hørt om militære aksjoner uten at sivile dør. USAs såkalte kirurgiske krigføring har alltid ført til en katastrofe for sivilbefolkningen, og det vil bli resultatet nå også. Bare det at USA har flyttet sine styrker og gjort seg klar til angrep, har allerede ført til lidelser og død blant afghanske flyktninger. Det gjør USA skyldig i statlig terrorisme.

3. Det er helt absurd å angripe Irak. Dette høres veldig amerikansk ut, at de vil markere styrke og befeste seg selv som verdens største supermakt. Det var helt forferdelig det som skjedde i USA. USA har lov til å reagere på det, men ikke ved å angripe en annen stat. De må finne ut hvem som sto bak terror-angrepet og stille dem for retten – ikke gå til en kollektiv avstraffelse.

4. Vi sier et klart nei til norsk deltagelse. Det norske militæret har mer og mer gått over fra et forsvar til et angrep. Første gang Norge var med som angriper i en krig var i Kosovo. Nå kan det skje igjen.

---
DEL

Legg igjen et svar