Krever retten til fredsskatt

En rekke organisasjoner og kjendiser krever at norsk lov gir rett til å nekte å betale krigsskatt. Saken splitter SV.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I flere år har Vennenes Samfunn Kvekerne arbeidet for et lovforslag som vil gi ikkevoldstilhengere rett til å få den delen av skatten som går til militær virksomhet overført til et fond for konstruktivt fredsskapende arbeid.

– Vi har henvendt oss til 47 stortingsrepresentanter om fredsskattsaken. På bakgrunn av terrorangrepene 11. september og Vestens reaksjon, haster det med å få lagt frem et lovforslag slik at man kan få en bred utredning om saken, sier Bjørg Berg, ett av medlemmene i Kvekernes arbeidsutvalg for fredsskatt.

Brevet til stortingsrepresentantene ble sendt den 8. november i år. Per i dag har bare SV som stortingsgruppe svart på henvendelsen. Svaret var negativ.

– Livredd

– Jeg har fått brevet fra Kvekerne, og det var jeg som tok saken opp i stortingsgruppa, fordi jeg syntes det var en god ide. Jeg er i og for seg fremdeles for tanken bak den, men ble overbevist av andre i SV-gruppa om at vi ikke burde støtte den, sier Inga Marte Thorkildsen.

Thorkildsen mener at problemet med fredsskattsaken er at det kan skape en farlig presedens for andre typer samvittighetsfritak i forhold til skatten.

– Jeg er livredd for at kristne fundamentalister kan bruke dette til å argumentere for å nekte skatt på grunn av for eksempel abortsaken. Jeg mener at vi heller må jobbe for å få en sterk fredsbevegelse og opinion som krever at det går mindre penger til militæret, og at innholdet i siviltjenesten gjøres mer relevant, sier Thorkildsen.

– Skal slippe å ligge våkne

SV-representant Hallgeir Langeland er av dem i stortingsgruppa som helst skulle sett at partiet gikk inn for fredsskatt. For ett år siden tok han saken opp i Stortinget i et såkalt Dokument nr. 8 forslag.

Saken fikk ikke støtte da den ble behandlet i finanskomiteen, men SVs komitémedlem Øystein Djupedal ønsket en bredere gjennomgang av hvilke implikasjoner tros- og religionsfrihet kan ha på blant annet skatteloven.

– Jeg skal gjerne gjøre mitt for at saken tas opp på nytt. Men i og med at SVs gruppebehandling endte som det gjorde, er vi avhengig av at saken holdes varm av andre, sier Langeland.

Han påpeker at krigføring i dag omfatter kostbare høyteknologiske våpen, og at det først og fremst er profesjonelle styrker som deltar. For mennesker som er motstandere av forsøk på å løse konflikter med våpenmakt, er det moralsk liten forskjell på konkret å avfyre dødelig våpen og å betale andre for å gjøre det.

– Folk skal slippe å ligge våkne om natta og tenke på at skatten de betaler går til militæret og våpenproduksjon, mener Langeland.

– Farlig presedens

Leder av finanskomiteen Øystein Djupedal (SV) har sympati for Kvekernes sak, men er ikke enig i at fredsskatt tjener formålet.

– Skattesystemet er universelt. Alle betaler inn til fellesskapet, hvor valgte representanter fra kommune til stat gjør prioriteringer og bestemmer hva skattepengene skal brukes til. Jeg tror det er riktig at det skal være slik, sier Djupedal.

Han mener at samvittighet er et tøyelig begrep som ikke kan slippes løs på skattesystemet.

– Noen vil da kanskje nekte å betale skatt til offentlige sjukehus som utfører abort, andre vil påberope seg samvittighetsfritak fordi de er mot innvandring. Det finnes ikke en kollektiv samvittighet; den er individuell, mener Djupedal.

Han avviser at kirkeskatten kan sammenlignes med fredsskatt.

– Kirkeskatten er en medlemskontingent, som den enkelte kan bestemme hvilket trossamfunn skal få. Bevilgningene til kirken og prestestillinger blir vedtatt av politikere uavhengig av hvor mange som velger å overføre kontingenten til andre enn statskirken, sier finanskomiteens leder.

Djupedal er enig i at den individuelle samvittigheten har hatt innvirkning på retten til å nekte militærtjeneste. Men fredsskatt vil skape en farlig presedens, mener han.

– SV har kommet skjevt ut

SV-veteran Stein Ørnhøi er en av kjentfolkene som har undertegnet Kvekernes krav om fredsskatt, og ser problemet med at en slik lov kan skape presedens for andre typer skattenekting.

– Men vi har allerede brutt statens rett til å pålegge borgerne grunnlovsfestede plikter flere ganger. Det gjelder både i kirkeskattsaken, hvor folk som melder seg ut av statskirken kan betale skatt til andre trossamfunn, og verneplikten, hvor man ut fra sin samvittighet kan nekte militærtjeneste, sier Ørnhøi.

– Jeg er enig i lovforslaget om fredsskatt. Men jeg må finne meg i at partiet ikke alltid er enig med meg. I denne saken mener jeg at stortingsgruppa må stå fritt, legger han til.

– SV har dessverre kommet skjevt ut i denne saken. Hallgeir Langeland er veldig positiv, men stortingsgruppa har gått mot lovforslaget fordi de mener at det kan føre til skattenekting av alle mulige grunner. Men dette er samvittighetsfrihet på lik linje med kirkeskatten, sier Fredrik Heffermehl, leder av Norges Fredsråd, som er en av organisasjonene som støtter Kvekernes initiativ.

– Ubegripelig

– Hvis ikke folk protesterer og gjør opprør, skjer det ingenting. Vi kommer derfor til å fortsette å drive lobby for lovforslaget. Selv har jeg i alle år som en protest trukket fra krigsskatten på selvangivelsen min og sendt kopi til Justisdepartementet, forteller Bjørg Berg i Kvekernes fredsskattkomité.

Berg viser til at FN har erklært dette tiåret for «FNs tiår for fredskultur og ikkevold for verdens barn», og mener at bruken av skattepenger ikke er et moralsk nøytralt område.

– I begynnelsen av nittenhundretallet var andelen sivile ofre i krig fem prosent. En FN-rapport fra 1996 viser at det nå er over 90 prosent av krigsofrene som er sivile, og at det går verst ut over barna. I bombekrigen mot Serbia var, så vidt vites, alle ofrene sivele. Med disse fakta som bakgrunn, er det ubegripelig for oss at det ikke nå satses maksimalt på å forebygge krig, sier Berg.

---
DEL

Legg igjen et svar