Krever åpenhet om CIA-flyene

– Vi må ha åpenhet og informasjon i CIA-saken, og vi må til bunns i hva disse flyene har gjort i Norge, sier SVs Bjørn Jacobsen, medlem av Forsvarskomiteen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det har vært registrert stiv kuling med storm i kastene i SVs interne utenrikspolitiske debatt de siste ukene. F16-fly til Afghanistan har satt sinnene i kok, samtidig som flere har etterlyst en tydeligere SV profil i regjeringens utenrikspolitikk. Særlig vanskelig er debatten i forbindelse med Afghanistan og Irak og hvorvidt norske soldater skal sendes til disse krigsområdene. En av de som har stått midt oppe i stormen er Bjørn Jacobsen, medlem av forsvarskomiteen på Stortinget. Forrige periode satt han i utenrikskomiteen.

– I Ny Tid har vi de siste ukene avdekket at norsk luftrom og norske flyplasser brukes av fly som CIA leier, og fly som hyppig lander på den militære flystripen på Guantanamo Bay. Bør Norge akseptere at disse flyene benytter vårt territorium?

– Vi må ha åpenhet og informasjon om disse flyene, og jeg vil ha avklart hva disse flyene har i Norge å gjøre. Hvis det faktisk viser seg at CIA bruker norsk luftrom og norske lufthavner, så må CIA og amerikanerne redegjøre for hva disse flyene gjør her. Vi trenger absolutt en offentlig debatt rundt disse flyene. Norge har som nasjon påpekt at vi ikke godtar den fangebehandlingen fangene på Guantanamo får. Hvis det viser seg at CIA bruker norsk territorium til transport av disse fangene, så er det brudd på norsk politikk, og det kan vi ikke ha noe av. Og det gjelder uansett om fangene skal til Guantanamo eller til et av de hemmelige fengslene det hevdes amerikanerne har.

– Vi er allierte med amerikanerne, og vil det ikke være naturlig at de bruker norsk luftrom og eventuelt norske flyplasser i forbindelse med disse transportene?

– Disse fangetransportene er ikke offisielle transporter. USA nekter dessuten å akseptere at disse fangene skal behandles etter Genèvekonvensjonen og andre internasjonale lover og regler som regulerer behandling av krigsfanger. SV og et flertall i Stortinget mener at USA ikke kan se bort fra blant annet Genèvekonvensjonen om behandling av krigsfanger.

– Amerikanerne hevder at de må kunne gå langt i sin kamp mot terror?

– Vi skal kjempe mot terrorisme, men vi kan ikke ta i bruk ulovlige metoder. Tony Blair gikk på sitt første alvorlige nederlag da underhuset sa nei til Blairs forslag om å kunne fengsle terrormistenkte i 90 dager uten dom. Parlamentarikerne kunne til slutt godta 28 dager. Dette kan være det første skrittet i en ny retning der vi igjen får opprettet en verdensorden der vi sammen går ut og bekjemper terrorismen. Vi kan ikke ha det slik som i dag der enkelte nasjoner tar seg rett til å opptre som lausgjengere med egne ideer om hva som er rett og feil.

– Hva bør regjeringen og eventuelt Stortinget foreta seg?

– Vi har ikke diskutert saken i SV eller tatt det opp med regjeringspartnerne. Personlig mener jeg at Norge bør si nei til denne typen fangetransporter eller bidra til slike ved å stille lufthavner eller luftrom til rådighet for amerikanerne. I kjølvannet av kampen mot terror har vi fått flere alvorlige saker som viser at vi må være på vakt. Det er nok å nevne det som skjedde i Abu Ghraib-fengslet i Bagdad, Guantanamo Bay og det siste om de hemmelige fengslene. Derfor er det viktig at vi får undersøkt hva disse flyene som knyttes til CIA har gjort i Norge.

Hvis det finnes en annen forklaring på disse flyene, så skal vi ha det frem. Har Norge sagt ja til at norske territorium kan brukes av disse flyene? Når jeg hører om disse flyene, så kan jeg ikke la være å tenke på U2 i det fjerne. Det amerikanske U2-flyet spionerte på Sovjetunionen, og på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø i Norge den 1. mai 1960 ble det skutt ned av russerne.

Derfor vil jeg ha full åpenhet og informasjon om disse flyene. Deretter skal vi vurdere hva vi skal gjøre. Jeg tviler på at vi kan støtte denne aktiviteten.

– Det er mye kamp mot terror på dagsordenen om dagen. F-16-flyene Norge skal sende til Afghanistan har skapt mye debatt, ikke minst i SV. Regjeringen og til dels du har fått krass kritikk i denne saken?

– Jeg har ikke noe imot å ta imot kritikk i måten vi har håndtert denne enkeltsaken. Jeg opplever likevel at selv om jeg og regjeringen har fått mye kritikk fra alle sider i SV, så tror jeg at mange forstår vår situasjon. Selve diskusjonen om ISAF-styrkene og F-16-flyene er en sak som går rett på SV-sjela, og det er naturlig at vi her får en debatt.

F-16-saken har vært en viktig erfaring for både meg og SV. Vi har lært noe vi skal ta med oss videre. Det vi også må forholde oss til, og som SV ikke har noen erfaring på, er at vi som parti ikke har vært i regjeringsposisjon tidligere. Vi prøver og feiler her i begynnelsen, men vi kjemper for våre saker hver eneste dag. Som en del av en flertallsregjering må vi noen ganger gi oss, og ikke minst må vi på et eller annet tidspunkt ta et standpunkt. Avgjørelser må tas.

– Burde partiapparatet vært dratt mer inn i F-16-diskusjonen i forkant?

– Kanskje. Regjeringen kom til oss på Stortinget med et vedtak og vi kunne forholde oss til det i storfraksjonen mellom SV, Ap og Sp, eller vi kunne satt ned foten. Det gjorde vi ikke, blant annet fordi oppdraget knyttes til ISAFs rolle som defensiv part i forbindelse med gjenoppbyggingen av Afghanistan. F-16-flyene skal ikke delta i noen offensive krigføring, og det er viktig å huske på.

Frem til nå kan jeg støtte det som regjeringen har vedtatt. Situasjonen vil bli annerledes hvis vi får opp en diskusjon om ISAF og den amerikanske Enduring Freedom-operasjonen skal smeltes sammen til en operasjon. Da står vi overfor en langt vanskeligere situasjon.

– SV får kritikk fra partiaktivister for ikke å ha vunnet frem i utenrikspolitikken til den rød-grønne regjeringen. Er du enig i dette?

– Hvis vi tar enkeltsaker som ISAF, så er jeg enig. Men når vi ser på det som har skjedd på det utenrikspolitiske området, så mener jeg at vi har fått en tydelig venstredreining i utenrikspolitikken. Det er bra. At dette har skjedd hørte vi tydelig under debatten på Stortinget om utenrikspolitikken på tirsdag. Der påpekte blant annet Høyres leder Erna Solberg at den rødgrønne regjeringen har gått langt til venstre i utenrikspolitikken.

– Men hvordan blir utenrikspolitikken fremover?

– Vi skal satse mer på FN – det er i vårt lands interesse at vi har en verdensorden som ledes av FN. Vi skal igjen vise oss med blå hjelmer. Vi skulle hatt mellom 1500 og 2000 norske soldater i FN-tjeneste. Vi har ikke 30 stykker i dag. Etter Bondevik I og II er vi i praksis ute av alle FN-ledede operasjoner. Vi har blitt borte fra de områdene der våre soldater burde vært, der en gir vern til fattige og forfulgte.

Jeg ser ikke dette som en seier for SV, men gjennom Soria Moria-erklæringen har vi sørget for å gjøre FN til en vinner. Vi bør være godt i gang igjen med FN-sporet i løpet av 2006, og det vil bli tydelig at vi som nasjon satser på et tettere samarbeid gjennom FN for å skape fred og rettferdighet i verden. Dette er kloke valg vi nå gjør. Heretter skal vi satse FN i stedet for som hittil under Bondevik å bruke ressurser på å rydde opp etter USA sine kriger. Vi velger folkeretten først.

---
DEL

Legg igjen et svar