Krever å bli hørt

En fredsavtale inngått bare mellom menn, skaper ingen varig fred, sier Jessica Nkuuhe.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hvor er kvinnene når mennene samles for å undertegne en fredsavtale. En fred kan ikke bygges utelukkende på menns forståelse av en konflikt.

Ugandiske Jessica Nkuuhe, direktør for utvekslingsprogrammet i organisasjonen Isis- Women’s International Cross Cultural Exchange Program (Isis – WICCE), godtar ikke å sitte på sidelinjen i fredsprosessen i landet.

– Hva er drivkreftene bak konflikten?

– I Uganda finnes det i dag ingen felles følelse av hva det er å være ugander. Folk i nord legger skylden for sin situasjon på folk i sør, og motsatt. I øst sier de, at den dagen regjeringen faller, vil de dra vestover og hente tilbake den buskapen som er stjålet fra dem. Jeg er bekymret over dette; de forstår ingen ting av de faktiske årsakene til konflikten. Vi må skaffe oss kunnskap om hvordan konflikter fungerer. Det har også oppstått en frykt for det arabiske Afrika, særlig gjennom bruken av sharia i Sudan. Når ugandere så hvordan myndighetene i Khartoum behandlet befolkningen i sør, folk vi har veldig mye til felles med, følte vi oss veldig sårbare. Regjeringen vår gikk inn og støttet SPLM og muligens også SPLA. Men dette kan fort slå tilbake. Khartoums reaksjon var å støtte, om ikke også opprette, Herrens Motstandshær (LRA). Men Uganda er én kropp. Hvis en del av kroppen verker, kan heller ikke resten av kroppen føle seg vel.

– Hva bør kvinnenes rolle være i en fredsprosess, som den i Uganda?

– Denne fredsprosessen er en mulighet for oss. Men en fredsprosess hvor bare de mannlige soldatene deltar, vil aldri kunne skape en varig fred. Den kan ende krigføringen, men det betyr ikke at krigen er over. Hvis den strukturen som lå til grunn for at krigen startet ikke blir tatt tak i, så som urettferdighet, undertrykking og fattigdom, vil en slik avtale ikke kunne bringe varig fred. De krigende partene er ikke klar over dette, de tenker bare på seg selv og jobber for å få seg en ministerpost. Det sivile samfunnets og kvinnenes stemmer må høres av to grunner. For det første, vil det være en stor urettferdighet om de ikke høres. For det andre, vil det være særdeles korttenkt ikke å søke årsakene som ligger bak en konflikt. Kun hvis også kvinnene og det sivile samfunnet trekkes inn, kan freden vare. Og kvinnene er i høyeste grad involvert. De lider, opplever overgrep, de fòrer mennene, noen av dem sloss side om side med mennene. Men når en fredsavtale skal undertegnes, blir vi sendt hjem til kjøkkenet. Jeg konfronterte et befal med det faktum at mange kvinner har blitt voldtatt under krigshandlingene. Hva så, sa han, det er mennene som dør!

– Hvilken rolle spiller internasjonal oppmerksomhet og engasjement i fredsprosessen i Uganda?

– Det er nyttig å se hvordan mennesker i andre land faktisk bryr seg om situasjonen i Uganda, uansett om dette dreier seg om et land langt unna. Norge er et fredfullt og høyt utviklet samfunn, og dere trenger strengt tatt ikke bry dere om slike problemstillinger som våre. Men det finnes en annen side også; med så mye oppmerksomhet og så mye forskning, føler jeg av og til at vi har fått en rolle som dyr i en dyrehage. Jeg mener all denne oppmerksomheten utelukkende er nyttig, dersom den bygger opp under en fredelig løsning på situasjonen i Uganda.

– Hva er din organisasjons rolle i fredsprosessen?

– Isis – WICCE forsøker å løfte frem kvinnenes stemmer, og kople disse med en større internasjonal kvinnebevegelse. Vi forsøker å få i gang en diskusjon om situasjonen i landet blant folk på grunnplanet, om utvikling, fred og økonomi. Samtidig legger vi ned mye arbeid i å dokumentere kvinners situasjon, slik den blir preget av krigen i nord. Vi arbeider på tvers av kulturelle forskjeller, på tvers av landegrenser. Hvis huset til naboen brenner ned i dag, er det stor grunn å tro at ditt hus også snart vil brenne ned. Vi har nå startet arbeidet med å bringe sammen kvinner fra Ugandas naboland, Kenya, Tanzania, Sudan, Kongo og Rwanda. Konflikt er ikke et ugandisk fenomen alene!

– Hvor står fredsprosessen i dag?

– For øyeblikket er fredsprosessen ikke spesielt givende. Jeg ser altfor mange tidligere soldater som har levert inn sine våpen, gå rundt og sanke støtte til president Yoweri Museveni. Det snakkes om et mulighetenes vindu (window of opportunity). Men dette vinduet kan benyttes selektivt. Folk som pleide å være i opposisjon til Museveni, sier nå at situasjonen i landet ikke er hans ansvar. Disse forberedende samtaler-om-samtaler som norsk UD snakker om, må se lenger frem enn dagens lederskap og søke et bærekraftig lederskap. Men Norge er avgjort ledende i prosessen, både med økonomiske og menneskelige ressurser.

– Museveni ble på seminaret fremstilt som en kommende Mugabe, dersom ikke utviklingen bremses. Enig?

– Tjaa. Jeg vil heller gi min støtte til enhver som hevder et slikt synspunkt. Uganda har ikke siden frigjøringen i 1962 hatt ett fredlig skifte av leder. Vi frykter det samme nå. Museveni forsøker å endre grunnloven slik at han kan bli sittende utover sin andre periode. Denne «tredje» perioden betyr egentlig bare at han kan sitte så lenge han vil. Dette handler ikke om demokratiske reformer, utelukkende om presidentens personlige ønsker.

– Du har bodd mange år i Zimbabwe. Selv besøkte jeg landet i 1990, og ble sjokkert over hvordan vesten fortsatt kunne støtte regimet. Hva gikk galt?

– Mugabe var aldri en ond mann, i 1980 var han faktisk en pragmatisk leder. Men han har sittet med makten for lenge, og makt korrumperer. Og det er akkurat det samme vi ser i Uganda nå. Museveni har blitt en del av problemet, ikke av løsningen.

– Bør Norge, slik vi og mange andre land truer med, trekke tilbake vår økonomiske støtte, dersom utviklingen går i udemokratisk retning?

– Det må legges et press på myndighetene, og det før udemokratiske reformer er gjennomført Samtidig må man passe på at støtten ikke forsvinner der den trengs mest. Den kan trekkes tilbake på de områdene myndighetene merker det best og sli at folk blir utfordret til å lytte.

– Et av kravene fra donorene er at valget neste år blir et flerpartivalg. Er dette viktig?

– Flerpartivalg er ingen garanti i seg selv. For eksempel kan et parti bruke statlige midler til valgkamp, de andre ikke. Eller et parti splitter seg opp i en rekke små partier, for å sikre seg regionale stemmer. Det hjelper ikke med flere partier, hvis det ikke finnes et ekte ønske om forandring. Og det hjelper ikke utelukkende med flere partier, når en stemme kan kjøpes for et såpestykke.

– I hvilken grad står kvinners situasjon i en konfliktsituasjon på den internasjonale dagsorden?

– Det tok lang tid før verdenssamfunnet tok tak i kvinnenes situasjon i krig. FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325, om kvinner, fred og sikkerhet, enstemmig i oktober 2000. Resolusjonen skal ivareta kvinners menneskerettigheter i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid, samt bidra til å sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser. Den resolusjonen satt langt inne. Vi er myke mål. Men kvinnene må kreve å bli hørt.

---
DEL

Legg igjen et svar