Krekar som ingen vil ha

– Norske myndigheter har siden 2003 hevdet at Mulla Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet. De vil deportere ham til Irak. Men verken Irak, USA eller kurdiske myndigheter har bedt om å få Krekar utlevert.
– Advokat Brynjar Meling kommer med nye opplysninger om hvordan USA, Iran og et kurdisk parti skal ha inngått en avtale for å bruke Krekar rett før Irak-invasjonen i 2003.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mandag sendte den amerikanske tv-kanalen NBC første episode i sin omdiskuterte terrorserie «Wanted», et program som ble slaktet av amerikanske kommentatorer. Torsdag 23. juli viste TV 2 det samme programmet. Det rettes der sterk kritikk mot Norge for at man ikke har sendt Najmuddin Faraj Ahmed – bedre kjent som Mulla Krekar – ut av landet.

Rett før valgkampen har det igjen fått landets ledende politikere til å kappes om å kaste Krekar ut av Norge så fort som mulig:

«Hvis Fremskrittspartiet vinner valget og Siv Jensen blir statsminister, blir han sendt ut av landet innen 100 dager,» lovet Frps general Carl I. Hagen overfor TV 2 denne uka.

Mens utenriksminister Jonas Gahr Støre mandag uttalte: «Mulla Krekar skal ut av Norge. Han skal returneres. Det har myndighetene bestemt og Høyesterett bekreftet.»

Støre viser her til Høyre-leder Erna Solbergs mangeårige kamp for å få Krekar tilbake til Irak, der han i 2001 skal ha dannet gruppa Ansar al-Islam. Og til Høyesteretts kjennelse fra 2007 om at Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet og derfor må utvises. 29. juni møtte Støre sin irakiske kollega Zebari i Bagdad for å drøfte hvordan Norge kan få deportert ham fra landet.

UD uten anmodning

Men hvem er det egentlig som vil ha Krekar sendt til Irak, bortsett fra norske politikere og dommere? Ingen, får Ny Tid opplyst fra det norske Utenriksdepartementet. Verken den irakiske regjeringen eller de kurdiske selvstyremyndighetene har sendt en formell anmodning eller begjæring til UD der de ber om at Krekar kan utleveres eller å bli stilt for retten i Irak.

«Utenriksdepartementet har aldri mottatt en slik anmodning,» skriver UDs kommunikasjonssjef Bjørn Staurset Jahnsen i en e-post til Ny Tid.

Lederen for de kurdiske selvstyremyndighetenes delegasjon til EU, Burfan Jaf, bekrefter at heller ikke de – over seks år etter Saddam Husseins fall – har bedt om å få Krekar utlevert.

«Så vidt jeg vidt jeg vet har ikke de kurdiske selvstyremyndighetene til nå sendt noen formell begjæring i denne saken,» skriver Jaf i en e-post til Ny Tid.

Til tross for at Krekar regnes som en trussel mot Norges sikkerhet, kan det se ut til at det svært få andre som har lagt frem slike formelle anklager. Heller ikke USA skal ha vært aktive i saken, etter at president George W. Bushs regjering i 2003 brukte Krekar og Ansar al-Islam som eksempel for å rettferdiggjøre krigen mot Saddam Hussein og invasjonen av Irak.

– USA har ikke krevd Krekar utlevert, noe vi kan slutte ut fra det faktum at noe slikt ikke er omtalt i rettsdokumentene som foreligger om oppholdsnektelsessaken. Med USA har Norge en utleveringsavtale, og alle utleveringskrav skal i Norge behandles av norske domstoler. En slik behandling ville naturligvis ha påkalt minst like mye medieoppmerksomhet

som saken om å trekke tilbake hans oppholdstillatelse, uttaler Jens Petter Berg, forsker ved senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo

– Hva sier det om Krekars status når utvisningsvedtaket utelukkende har vært et initiativ fra norske myndigheter?

– Det at noen anmodning om Krekar verken er framsatt av USA eller Irak, indikerer at dagens makthavere begge steder ikke ser på Krekar som noen slik superskurk som Bush-regimet gjorde, kommenterer dr. juris Jens Better Berg.

Ny lov

26. juni vedtok Regjeringen, ved Kongen i statsråd, en ny lov som gir politiet en mulighet til å frata personer som man anser utgjør en fare for rikets sikkerhet passet. Og det pålegger dem et bestemt oppholdssted og meldeplikt. Loven (Ot.prp.nr.105, 2008-2009. Om lov om endringer i Utlendingslovgivingen. Beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) skal behandles i Stortinget når det samles etter sommerferien.

Den nye loven angår særlig Krekar. Han har vært en brysom torn i øyet på norske myndigheter siden han kom tilbake til Norge fra Irak i januar 2003. Under åpningstalen på Frps valgcamp i Telemark 24. juni, gjorde Siv Jensen det klart at hun ikke var nevneverdig imponert over hvordan regjeringens nye lovforslag rammer Krekar, og uttalte følgende til TV2: – De burde ikke frata ham passet, men heller gi ham flere reisedokumenter slik at han faktisk forlater landet.

Frps mistanker overfor Krekar bærer gjenklang av mange år med rettslig forfølgelse mot ham. Økokrim har å forsøkt å sikte ham for både medvirkning og planlegging av terrorhandlinger. Ingen av bevisene som skulle underbygge siktelsene mot Krekar har vært tilstrekkelige til å dømme ham.

Krekar er et eksempel blant flere andre hvor PST og Økokrim har brukt store ressurser på å få dømt terrormistenkte i det norske rettsvesenet. De siste årene har gjengmedlemmet ­Arfan Bhatti, og somaliere som er blitt mistenkt for å ha finansiert organisasjonen Al-Shabab, gjennomgått liknende prosesser. I disse sakene har det ofte vist seg at påtalemaktens mange siktelser mot dem ikke har vært mulig å bevise.

Klaget til Strasbourg

Likevel har Norges Høyesterett støttet norske myndigheters beslutning om at Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet. Men selv om det foreligger en klar bestemmelse om å deportere Krekar, har ikke norske myndigheter maktet sende Krekar ut av landet siden de ikke får garantier fra irakiske myndigheter om at han ikke vil bli torturert eller henrettet. Norge har tiltrådt tilleggsprotokoll nr 1 til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966), om avskaffelse av dødsstraff, og vil dermed under enhver omstendighet være folkerettslig forpliktet til ikke å utlevere Krekar til Irak, USA eller noe annet land hvor han risikerer dødsstraff gjennom straffeforfølging.

I NBCs program «The Wanted» hevdes det at man har innhentet skriftlige og muntlige garantier fra kurdiske selvstyremyndigheter for at Krekar ikke risikerer dødstraff eller tortur hvis han vender tilbake. Gyldigheten ved dokumentasjonen blir imidlertid tilbakevist av Utenriksdepartementet. Begrunnelsen UD oppgir, er at den skriftlige dokumentasjonen ikke er utstedt av sentrale myndigheter i Irak, men tilsynelatende underskrevet av en representant for de regionale myndighetene i Nord-Irak.

I prosessen mot Krekar innvendes det ofte at det kanskje hadde vært bedre om han hadde blitt stilt for retten i Norge, eller foran en FN-domstol, for å få en endelig avklaring på om han har gjort seg skyldig i terroristhandlinger. Krekars forsvarer, Brynjar Meling, har klaget inn høyesterettsdommen overfor Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men vant ikke frem. Selv om han aksepterer dommen, er han likevel ikke enig deres avgjørelse:

– Høyesteretts formulering definerer seg på en måte bort fra problemene. De konstaterer bare at Krekar er en trussel. Men fremdeles fremstår det som ullent hva som ligger i det. Det som er realiteten i forhold til Strasbourg, er jo at så lenge man anfører rikets sikkerhet, er det omtrent carte blanche til myndighetene. Jeg er uenig i vurderingen til domstolen i Strasbourg. Men som en fagmann og profesjonell må jeg jo forholde meg til den. Min innvending er: Så lenge man påberoper seg rikets sikkerhet, så uthuler man en del av de individuelle menneskerettighetene. Terskelen for hva staten kan foreta seg, senkes betydelig, sier Meling til Ny Tid.

Powells skamplett

For Meling befinner imidlertid kjernen i Krekar-saken seg i spørsmålet om hvorvidt krigshandlinger i Nord-Irak overhodet er relatert til Norges nasjonale sikkerhet.

– Da er du tilbake til Colin Powells tale i FNs sikkerhetsråd i februar 2003, den som han senere betegner som hans politiske skamplett. I USA var det ingen vilje til å gå til kamp mot Irak. Krigen mot Osama bin Laden, derimot, stod sterkt etter 11. September, 2001. Det som amerikanerne trengte var en link mellom bin Laden og Saddam Hussein. Det er i dette etterretningsmaterialet Krekar dukker opp, sier Meling.

Han viser til at CIA var en del i Iraks nordområder fra 1998 til 2002. De hadde samtaler med Patriotic Union of Kurdistan (PUK) og Kurdistan Democratic Party (KDP), de to store kurdiske partiene Irak. Våren 2002 skjedde det en splittelse i den islamske bevegelsen i Kurdistan. En liten gruppe som kaltes Jund al-Islam kom i september og oktober 2001, altså rett etter terrorangrepene 11. september i New York, i trefninger med PUK, hvor mange PUK-liv gikk tapt.

Krekar skal ikke ha noe med Jund-organisasjonen å gjøre, men ifølge Meling ble det inngått en avtale mellom Iran og USA etter trefningene. Den innebar at hvis USA fikk bevis for at det er en link mellom Saddam Hussein og Osama bin Laden, så skulle amerikanerne sørge for at Krekar forsvant. USA la kort tid etterpå frem materiale som angivelig beviste at Krekar skulle hatt kontakt med Osama bin Laden.

Meling forklarer at han først fikk høre denne historien av Krekar da de møttes i Nederland to måneder før invasjonen i Irak, altså i januar 2003. Etter avhør med FBI-agenter på flyplassen der, uten at noen utleveringsanmodning ble begjært, ble Krekar deportert til Norge. 21. mars 2003, dagen etter USAs Irak-invasjon, utstedte Økokrim arrestordre på ham.

Ifølge Meling var Krekar allerede i januar kjent med en påstått trepartsavtale mellom iranske myndigheter, PUK-myndighetene og amerikanerne. Avtalen medførte at iranerne skulle slippe å bli involvert i krigen, PUK skulle la amerikanerne gå inn nordveien, og PUK skulle få større selvstyremyndighet etter at Saddam ble kastet, mot at USA fikk informasjon om irakiske forbindelser til Al-Qaida.

– Det er slik Krekar blir pekt ut til å være en del av denne linken. Da føler man at man er med på noe stort. Da Krekar ble arrestert den gangen i mars 2003, og vi kom tilbake til hotellet om kvelden, brøt krigen ut. De første bombene som traff i krigen i Irak, var nettopp i Biara, landsbyen hvor Krekar hadde sitt hovedkontor, og i selve kontoret hans, sier Meling.

– Og det eiendommelige er at når Powell i etterkant sier at talen i Sikkerhetsrådet er en skamplett, så har ikke norske myndigheter i det hele tatt noen edruelighet eller kildekritisk innstilling til det samme materialet, konkluderer advokaten.

Den norske debatten om Mulla Krekar vil nok altså fortsette både før og etter stortingsvalget 14. september. Ny Tid har ikke lyktes å få kommentarer fra amerikanske myndigheter i denne saken.

---
DEL