Kreativt kaos fra den elektroniske frontlinjen

Hva kan historier om mutanter, flyvende katter og idrettsutøvere uten innvoller lære oss om forholdet mellom teknologi, samfunn og menneske? 

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

The Electronic Frontier Foundation (red): Pwning Tomorrow: Short Fiction from the Electronic Frontier
The Electronic Frontier Foundation, 2015

 

The Electronic Frontier Foundation (EFF), en organisasjon som kjemper for å beskytte digitale rettigheter og retten til ytringsfrihet på nett, feiret sitt 25-årsjubileum i 2015. Året ble avsluttet med utgivelsen Pwning Tomorrow: Short Fiction from the Electronic Frontier, som kan lastes ned fritt på EFFs nettsider mot en frivillig donasjon til støtte for organisasjonens arbeid. Tittelen spiller på leetspeak, hacker- og gamerverdenens språk for å dominere noen, slå dem i et spill eller hacke dem. Med seg på laget har EFF fått 20 forfattere – både velkjente navn som Neil Gaiman og Pat Cadigan og mindre etablerte forfattere innen science fiction-sjangeren som Hannu Rajaniemi og Annalee Newitz. Resultatet er underholdende, ubehagelig, poetisk – og til tider overraskende.

pwn-socialDen nære uvirkeligheten. Det har alltid vært noe ved science fiction-sjangeren som gjør den spesielt egnet til å utforske teknologiens innvirkning på samfunnet og mennesket. Bøker som Huxleys Vidunderlige nye verden fra 1932 og Orwells 1984 fra 1948 har gitt opphav til mye av språket og metaforene vi bruker den dag i dag for å forstå relasjonen mellom teknologi og konsepter som menneskelighet, lykke og frihet. Når teknologer og personvernaktivister advarer om utviklingen mot mindre demokratisk kontroll over teknologien, sliter de ofte med å få folk til å ta inn over seg hvorfor økningen i overvåkning, registrering og datainnsamling om individer er problematisk. Spådommene om hvordan dette hypotetisk kan slå ut i fremtiden virker uvirkelige og langt unna hverdagen til folk flest. Paradoksalt nok kan science fiction-sjangeren bringe det hypotetiske mye nærmere. Å se for seg konsekvensene av utviklingen blir ikke lenger en intellektuell øvelse når leseren tvinges til å kjenne på hvordan det er å leve i et samfunn der alt du noensinne har gjort på internett, kan og vil brukes mot deg.

Leseren tvinges til å kjenne på hvordan det er å leve i et samfunn der alt du noensinne har gjort på internett, kan og vil brukes mot deg.

Kaffe og raketter. Cory Doctorows bidrag «Scroogled» – en miks av ordene «screwed» og «Google» – beskriver hvordan et vagt ubehag raskt kan endres til følelsen av livsfare, og dermed til erkjennelsen av hvor ufri man egentlig er i et gjennomkontrollert samfunn. I novellen har hovedpersonen Alex Lupinski vært på ferie. Vel tilbake på flyplassen i San Fransisco blir hun møtt av skiltet «Immigration – Powered by Google». Google har gitt grensekontrollørene tilgang til reklamene som velges ut for hver enkelt bruker basert på deres profil. Selve innholdet i kontoene får de ikke se, fordi det ville vært i strid med konstitusjonen. For Alex har et tidligere engasjement for en gruppe kaffeconnoisseurer med kaffeblandingen «Jet fuel» resultert i at Google har vist henne reklamer for raketter. Hun blir behørig tatt inn til avhør, og permanent stemplet som en «person of interest». Det som følger blir en berg- og dalbane hvor hovedpersonen først faller ned kaninhullet og ut av matrixen, for siden å bli tilbudt en vei inn igjen – denne gangen med en akutt følelse av å ha minimal kontroll over sitt eget liv.

Strålende poesi. I tillegg til kjente elementer fra science fiction- og fantasy-sjangrene, vil de som er kjent med vår tids hackerkultur også kjenne igjen lekenheten og den absurde galgenhumoren som er gjennomgående i både tematikken og formen på novellene. I Charles Yus «RE: RE: RE: RE: RE: MICROWAVE IN THE BREAK ROOM DOING WEIRD THINGS TO FABRIC OF SPACE-TIME» blir en svidd burrito årsak til et ormehull og en tidsreise. Formen er en klassisk eposttråd med velmente oppfordringer alle som har jobbet på et kontor kan humre godt av.
Tematikken er mer alvorlig, men humoren i aller høyeste grad til stede i Bruce Sterlings «The Brain Dump». Vi stifter bekjentskap med et hackerspace med samme navn i et Ukraina som har sunket ned i en sump av faksjoner og væpnet konflikt. Novellen kommenterer ryktemølla som sprer seg på sosiale medier, panikken som har bredt seg for alle slags blodtørstige fiender diktet opp og photoshoppet til liv. «Facts are dead, truth is over. Civil war life is glorious poetry!» kommenterer fortellerstemmen. Vi får ikke vite hvem denne stemmen tilhører, og heller ikke hva vi faktisk leser. Er det kommentarer fra en anonym hacker på et nettforum? Eller de siste oppføringene i en dagbok før en ukjent katastrofe har slått til? Jeg-personen uttrykker tidlig den resignerte, maktesløse forventningen om at The Brain Dump når som helst vil bli bombet av droner, ettersom stedet, i de datadrevne analysene, vil ha samme profil som et hovedkvarter for terrorister. Hvorvidt dette skjer, får vi aldri vite, og paradoksalt nok blir ønsket om å følge karakterene i «The Brain Dump» videre langt sterkere enn ønsket om å få del i hvorvidt noe liknende kan ha skjedd i den virkelige verden.

Dystopi og menneskelighet. Kameron Hurley utforsker både teknisk modifisering av mennesker og krigens propaganda i sin «The Light Brigade». Vi befinner oss i en fremtid hvor menneskeheten har delt seg i to. Én gruppe har reist til Mars for lenge siden, og returnerer til Jorden med kunnskapen om hvordan planeten kan reddes fra menneskets ødeleggelser – den samme kunnskapen som har forvandlet Mars fra en ubeboelig ørkenplanet til et frodig paradis. Dessverre forråder sosialistene fra Mars menneskene som forble på Jorden. Eller er det motsatt? Hovedpersonen, en elitesoldat som transcenderer grensene for hva et menneske kan være og er blitt til et våpen i prosessen, forsøker å finne mening i det han eller hun ser ute på oppdrag. Hva er fortid, hva er nåtid, hva er løgn og hva er sant?
Selv om tematikken er både alvorlig og tidvis dystopisk, er Pwning Tomorrow også full av humor og menneskelig nærhet. Enkeltelementer i fortellingene fremstår som ren science fiction, men det er likevel langt mer som likner på den verdenen vi lever i i dag. Livene vi blir vitne til i novellene, tvinnet sammen med teknologi vi bare så vidt har sett begynnelsen på, tvinger seg under huden på leseren og skaper et levende inntrykk av at teknologien ikke bare er noe utenfor oss selv. Teknologien vi bruker, former oss og definerer hva det vil si å være menneske.

---
DEL