– Kraftmarkedet har blitt en hengemyr

Et av de største kraftselskapene, BKK, vil avskaffe fritt valg av strømleverandør, fordi kostnadene blir for store. Kritikerne av energiloven får nå rett i sine påstander, og vil ha saken opp i Stortinget.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kraftmarkedet fungerer ikke i motgang med høye kraftpriser, hevdet kritikerne da dagens energilov ble behandlet først på nittitallet. Utspillet fra Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) tidligere denne uken er det første tydelige tegnet på at kraftselskapene ikke trives med kraftmarkedet som skulle gi befolkning den beste og laveste kraftprisen.

– Utgangspunktet er å hindre en gjentagelse av de høye strømprisene vi opplevde i fjor vinter. Vi vet at nordmenn flest velger det dyreste alternativet når det kommer til strøm, nemlig standard variabel kraft, sa strategidirektør i BKK, Rikard Solheim, til TV 2 Nettavisen denne uken.

Nordmenn flest kjøper den dyreste kraften og gir blaffen i mulighetene som ligger i å shoppe kraft i markedet. Men også for selskapene viser regnskapene at det frie kraftmarkedet ikke var den gullgruven mange hadde håpet på.

Kraftgiganten BKK foreslår nå å fjerne fritt valg av strømleverandør. De hevder at dette vil gi folk rimeligere strømregning. Kostnadene ved å ha et sluttbrukermarked på strøm overstiger gevinsten, mener BKK.

Ingen enkel vare

Kraftekspert Kjell Rønningsbakk, redaktør i nyhets- og analysehjemmesiden KraftNytt.no mener at løsningen Solheim skisserer kan være veldig god for mange.

– Strøm er ingen enkel vare å selge, sier Kjell Rønningsbakk, og viser til at BKK brukte titalls millioner kroner på markedsføringen av Regnvann fra Bergen.

– Det var BKK-kundene som til slutt måtte betale for denne kraftige markedsføringen av regnet i Bergen, sier Rønningsbakk. Andre tilsvarende eksempler er svenske Birka som brukte 50 millioner svenske kroner på å markedsføre Hemel som merkevare. Det var kundene som måtte betale for satsinga over strømregninga.

Kjell Rønningsbakk påpeker at etter seks år med mulighet til å bytte kraftleverandør, så har 70 prosent av kundene fremdeles ikke benyttet seg av dette. Den dyreste strømmen er såkalt «standard variabel kraft». Mens 70 prosent av de svenske strømkundene valgte fastpris på strøm, valgte 70 prosent av de norske strømkundene å satse på variabel kraftpris. Det store flertallet av svenske strømkunder har dermed ikke opplevd de store prissvingningene som norske kunder sliter med.

– De aller fleste brukerne i Norge vil ikke merke om kraftmarkedet blir borte igjen, og vil selvfølgelig heller ikke savne markedet, sier Rønningsbakk. Han mener konkurransen som hevdes å eksistere mellom leverandørene på markedet i dag er en illusjon.

– Strømleverandørene fungerer som et mellomledd, og fjerner sluttbrukerne fra kraftmarkedet, der den virkelige priskonkurransen foregår. Ingen har beregnet hva markedsføringen av et par hundre leverandører koster. Dessuten er det bygget opp et omfattende rapporteringssystem hvor nettselskapene må avlese kundenes målere fire ganger i året, og sende målerdataene til kraftleverandøren for hver enkelt kunde. Jeg vil tro at kostnadene ved å ha et sluttbrukermarked på strøm overstiger gevinsten.

Følelsen av sparing

Kjell Rønningsbakk sier folk kan sitte igjen med en følelse av at de har spart penger etter å ha byttet kraftleverandør.

– I virkeligheten ligger de likevel et steg over den prisen som er nødvendig, i og med at de handler gjennom et mellomledd. Ved å knytte forbrukerne direkte opp til kraftmarkedet, vil man kunne skape et incentiv for å justere strømbruken etter prissvingningene i markedet.

Han mener at folk i stedet bør belønnes når de bruker strøm fornuftig.

– Folk bør få muligheten til å holde igjen på strømbruken på de tidspunktene på dagen når prisene generelt er høyest. Det vil spare oss for mange nettutbygginger dersom de fleste kjørte vaske- og oppvaskmaskina om natta. En slik løsning krever utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet, hvor målerdataene blir sendt time for time fra sikringsskapet hos hver kunde og til energiverket.

Rønningsbakk er likevel ikke helt sikker på om forslaget fra BKK vil gi kundene sikkerhet mot de store svingningene i kraftprisen. Han viser til at den gjennomsnittlige spottprisen i 2000 var på 10,3 øre pr. kilowattime i Norge. Den 5. januar i år var denne prisen på 84 øre. Det er over 800 prosent prisøkning.

– Hadde bensinprisen steget like mye, hadde ikke Carl I. Hagen hatt stemme igjen, sier Kjell Rønningsbakk.

Det er ingen andre råvaremarkeder som har en prissvingning som er i nærheten av den vi finner i kraftmarkedet. Årsaken er et vannkraftsystem hvor nedbøren normalt svinger inntil 25 prosent fra det ene året til det neste. Mens forbruket er stort sett stabilt. Sist vinter falt forbruket fire prosent på grunn av de kraftige prisøkningene på strøm.

– I teorien skal forbruket svinge med prisene, men for dem som bor i den halve millionen med boliger i Norge hvor strøm er eneste oppvarmingskilde finnes det ingen alternativer. De må betale det strømmen koster uansett – eller fryse. Det er en uverdig problemstilling i et samfunn som gjerne vil se på seg selv som et velferdssamfunn, mener Kjell Rønningsbakk.

Det forrige tørråret i 1996 kostet 3,3 milliarder kroner. Norske husholdninger og mindre næringsdrivende betalte 1,2 milliarder av dette. De resterende 2,1 milliardene ble forbrukerne skjermet for, fordi energiverkene betalte dette av egen kasse. Norske forbrukere brukte 73 milliarder kilowattimer i 1996. I gjennomsnitt betalte de 29,6 øre per kilowattime. Det var en økning på 2,2 øre fra året før, mens energiverkene betalte de resterende 3,4 øre avtørrårsprisen i 1996 på 33,0 øre per kilowattime. Sist vinter sendte energiverkene regningen for de høye spotprisene videre til sine kunder.

– For å kunne handle der det til enhver tid er billigst, må man alltid kjenne alle priser. Det er knapt mulig for en vanlig forbruker, selv om Konkurransetilsynet offentliggjør en oversikt hver mandag. De fleste har begrenset med tid. Det er ikke mulig i praksis å følge med i alle de markedene hvor vi handler varer og tjenester. Skal jeg for eksempel handle inn den billigste kaffen, må jeg kjenne alle salgspriser på kaffe i Oslo. Det er i praksis ikke mulig. Det samme gjelder i når alt kommer til alt også i kraftmarkedet, sier krafteksperten.

Stortinget tar saken

Kritikerne av energiloven som ble vedtatt i 1990 får nå rett i noe av kritikken som ble rettet mot et kraftmarked. Det ble blant annet hevdet at markedet ikke kunne fungere. SV har tidligere i år kommet med forslag til revidering av deler av energiloven. Blant annet ønsker partiet å få nærmere belyst hvordan importen og eksporten av kraft fungerer og hvordan prismekanismene fungerer. De vil også ha en nærmere analyse av hvor trygge nordmenn kan være på at de får strøm når de trenger det, den såkalte forsyningsikkerheten.

Nestleder i Stortingets energi- og miljøkomite, Hallgeir Langeland, håper at et flertall på Stortinget vil gjøre noe for forbrukerne. Et slikt flertall kan bygges opp rundt SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

– Før 1991 var strøm en rettighet folk i Norge hadde, i dag har markedet blitt en hengemyr for mange som sliter med svingende strømpriser, sier Hallgeir Langeland.

Han vil ha en nærmere redegjørelse fra energiminister Einar Steensnæs om økonomien i kraftselskapene.

– Jeg vil gjerne se hvor alle pengene har blitt av i dette systemet. Prisen har økt ekstremt mye, samtidig som selskapene sier at det ikke lønner seg med dette markedet. Hvis ikke regjeringen selv tar initiativ til å få belyst dette, så må Stortinget gjøre det for dem, sier Hallgeir Langeland.

---
DEL

Legg igjen et svar