Kraftkundene som statsbudsjettets melkeku

Regjeringen forsyner seg grådig av overskuddet i Statkraft. Nå har de fått hjelp fra Arbeiderpartiet til å skvise en halv milliard til ut av selskapet som en gang skulle bli Norges kraftgigant i det europeiske kraftmarkedet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nå er Statkraft mest av alt en melkeku for en regjering som trenger å få inn penger fra befolkningen for å kunne finansiere sine løfter om skatteletter til det samme folket.

Statkraft fikk i tredje kvartal i år et resultat på 445 millioner kroner før skatt og 205 millioner kroner etter skatt. Dette er en økning sammenlignet med tredje kvartal i fjor, da resultatene var 169 millioner kroner før skatt og 74 millioner kroner etter skatt, opplyser Statkraft i sin siste melding om situasjonen i selskapet. Overskudd som regjeringen og Arbeiderpartiet sikler etter å sette tennene i.

Resultatet av forrige helgs budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet blir høyst sannsynlig at hele styret i Statkraft med styreleder Terje Vareberg i spissen går av.

Etter at regjeringen i sitt utkast til statsbudsjett for 2004 foreslo at Statkraft skal utbetale et utbytte til eieren – staten – på 95 prosent reagerte opposisjonen på statens grådighet. Nå har ett av opposisjonspartiene, Arbeiderpartiet – som også liker å kalle seg et kraftparti – valgt å støtte regjeringens utbytteparodi ved å kreve enda høyere utbytte fra Statkraft. Og det er det flertall for på Stortinget.

Regjeringen hadde i sitt opprinnelige forslag lagt inn at Statkraft skulle betale 3,1 milliarder kroner i utbytte til Staten. Med Arbeiderpartiets velsignelse får finansminister Per-Kristian Foss lov til å øke utbyttekravet med ytterligere 500 millioner kroner i statsbudsjettet for 2004.

Med dette forslaget får Høyre gjennom Aps støtte bevist at staten er en usedvanlig grådig eier.

Slik rovdrift av et statlig selskap må få konsekvenser, og det første blir at styreleder Terje Vareberg tar sin hatt og går. Med seg får han resten av styret.

Vareberg har tidligere kritisert sine eiere for deres politikk overfor Statkraft. Da fikk han til svar fra representanter for regjeringen at hvis han var misfornøyd med eierne, så kunne han bare gå av som styreleder. De siste signalene tyder på at han ikke kommer til å gå alene.

Varebergs største problem er en fullstendig upålitelig eier. En eier som ikke har noen langsiktige planer for Statkraft. Styret må hele tiden forholde seg til eieren, men når eieren hele tiden skifter strategi blir situasjonen håpløs for styret.

Situasjonen på Stortinget i dag er den at et flertall bestående av Ap, SV og Frp mener at Statkraft skal være 100 prosent statseid. De samme partiene har også gitt beskjed om at Statkraft skal styrkes økonomisk med 10 milliarder kroner for å kunne kjøpe seg opp i kraftmarkedet utenfor Norges grenser.

Men næringsminister Ansgar Gabrielsen har ikke funnet frem 10 milliarder. Han har valgt å utsette saken til våren 2004 med henvisning til at det trengs avklaringer i forhold til EØS-avtalen. Et flertall på Stortinget har tidligere ment at staten ikke bør ta ut mer enn 50 prosent i utbytte fra Statkraft. Dette valgte regjeringen også å overse, og krevde 95 prosent. Nå har regjeringen fått Arbeiderpartiet over på sin side, og Ap støtter nå en høyere utbytteprosent enn den på 95 prosent.

Kampen om Statkraft er en politisk kamp der et flertall på Stortinget vil ha selskapet på statlige hender. Samtidig sitter Høyre i regjeringen og gjør alt for å legge til rette for å omdanne Statkraft til et statsaksjeselskap, som etter hvert kan bli delprivatisert over samme lest som Statoil.

Statkraft drives bra, selskapet gir solide overskudd, men styret får ikke mulighet til å legge langsiktige strategier. Med en egenkapital som ikke får lov til å vokse blir det vanskelig å styre selskapet i et krevende marked. Selskapet har en antatt markedsverdi på opp imot 50 milliarder kroner og er landets fjerde største selskap etter Statoil, Hydro og Telenor. Statkraft er en gigant i det norske kraftmarkedet, der de ikke lenger får lov til å kjøpe opp noe av betydning. I nordisk og europeisk sammenheng har Statkraft liten økonomisk tyngde. Det blir lite sammenlignet med de store europeiske kraftselskapene.

For å vokse, må Statkraft etter begrensningene det har fått på hjemmemarkedet, ut i verden. Men de finansielle musklene Statkraft trenger for å vokse på det europeiske markedet nekter Høyre og regjeringen å gi selskapet.

Den politiske kampen om Statkraft handler ikke først og fremst om utbytteprosenten, men om manglende styring. Noe som kan bety en svært vanskelig fremtid for Statkraft.

Og det må et nytt styre også leve med.

Konserntillitsvalgt i Statkraft, Odd Vanvik, uttalte tidligere i høst at næringsminister Ansgar Gabrielsen gjør alt for å tyne selskapet mest mulig, og skape uforutsigbarhet.

I 2002 ble Statkraft den store vinneren i kraftmarkedet med et overskudd som tidligere bare var forbeholdt svenske Vattenfall, påpeker redaktør i KraftNytt.no, Kjell Rønningsbakk.

Han sier videre at paradokset er at en betydelig del av gevinsten fra den ekstra strømregningen på 12 milliarder kroner fra sist vinter har havnet i Statkraft – og 3,1 milliarder av disse pengene dukker opp som utbytte til staten.

Dette viser med all mulig tydelighet at strømregningen fungerer som en ekstraskatt som blir skrevet ut når kulda blir sterk nok og magasinfyllingen lav nok.

Dermed sitter den største vinneren etter fjorårets strømkrise ikke i ledelsen for et kraftselskap. Han sitter som Norges finansminister. Og som om det ikke var nok, så har finansminister Per-Kristian Foss i tillegg håvet inn tre milliarder i ekstra moms som følge av de høye kraftprisene.

---
DEL

Legg igjen et svar