Kraftkampen er ikke over

Kampen mot kraftlinjene i Hardanger er ikke vunnet. Naturen trenger at du og jeg står opp og protesterer.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Naturvern. «Vend i tide. Det er ingen skam å snu», forteller den åttende fjellvettregelen oss. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ble møtt av flere hundre demonstranter da han besøkte Hardanger mandag denne uka. Regjeringen har lovet en ny gjennomgang i den omstridte Hardanger-saken, men saken er langt fra vunnet. Derfor håper vi flere slutter seg til kampen mot mastene i tiden framover.

Det var i starten av juli at den rødgrønne regjeringen vedtok at den planlagte kraftlinja gjennom Hardanger skulle bygges ut. Gjennom sommeren har debatten gått høyt, protestene har vært enorme, og til slutt bøyde regjeringen av. Den satte ned ikke mindre enn fire utvalg som skal se på alternative løsninger i saken. Det skulle bare mangle, vil mange si – også vi i Naturvernforbundet, som har arbeidet med denne saken gjennom mange år. Likevel er eksemplene mange på at både denne og tidligere regjeringer har valset over miljøhensyn og lokale protester. Derfor er den nye gjennomgangen et klapp på skuldra til dem som har stått på gjennom flere år for å hindre at den unike Hardangernaturen ødelegges.

Nylig gikk mellom 700 og 800 personer 14 kilometer gjennom nydelig hardangernatur for å markere sin motstand mot den planlagte linja. Ser vi tilbake på norsk miljøhistorie, ser vi at de miljøseirene vi har hatt, har et sterkt folkelig engasjement i bunnen – gjennom lokale aksjoner og miljøorganisasjonene. Slik har det vært i gasskraftsaken, derfor står det ingen atomkraftverk på norsk jord, og derfor har vi fått vernet viktige naturområder for ettertiden. Mobilisering av folk kombinert med gode argumenter, er en vanskelig allianse å overkjøre. Og gode argumenter er det mange av i kampen mot denne linja. Den vil gå tvers gjennom verdifulle naturtyper som Norge må ta vare på for fremtiden – skog, planter og fugleliv vil rammes hardt, og områder der villreinen lever vil bli ødelagt. Dette er viktige verdier i dag og i fremtiden, men de kan ikke snakke for seg selv. Naturen trenger at du og jeg står opp og sier fra.

«Skal vi klare å ta vare på naturrikdommen, er det de enkelte inngrepene vi må stoppe.»

I år er det FNs år for naturmangfold. Rikdommen og mangfoldet i naturen er grunnlaget for oss mennesker, det er dette samspillet av planter og dyr som gir oss rent vann, ren luft og ren jord. I dag forsvinner dette mangfoldet og denne rikdommen i en rasende fart. Planter og dyr utryddes i et tempo som er opp mot 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. Årsakene er flere, men den viktigste er at vi mennesker bygger ned, ødelegger og raserer naturen – og områdene hvor plantene og dyrene lever.

Skal vi klare å ta vare på naturrikdommen, slik politikere både i Norge og i resten av verden gjentatte ganger har lovet, er det de enkelte inngrepene vi må stoppe. Det er ikke ett enkelt inngrep, eller en enkelt utbygging, som ødelegger naturrikdommen. Det er summen av dem – at de er så mange og at de går så raskt. Det er på tide å redde resten. De områdene som huser truede planter og dyr, må få være i fred enten det er veiutvidelser, parkeringsplasser, kjøpesentre eller nye kraftlinjer som truer.

Det er heller ikke slik at disse verdiene står mot hensynet til å sikre nok strøm for Bergens innbyggere, slik det kan høres ut når regjeringen med bekymret mine begrunner hvorfor de i første runde sa ja til utbygging. Og det er ikke bare en sjøkabel som kan være alternativ til den foreslåtte kraftlinja. Et alternativ kan også være å se på strømforbruket, årsaken til at linja i det hele tatt er planlagt. Hva om vi ga familier i Bergensområdet økonomisk hjelp til etterisolering og varmepumper, og ga industrien støtte til å effektivisere produksjonen – så slapp vi kanskje linja både til lands og til vanns? Kanskje er det ikke kraftlinjer som trengs over Hardangernaturen, men handlekraft – fra politikere som er villige til å se på andre løsninger enn monstermaster gjennom verdifull natur.

Hardanger-saken kan ennå ikke skrives på lista over miljøseire. Men den nye vendingen saken har tatt, har foreløpig styrt den bort fra lista over alvorlige og tragiske miljøtap. Slaget er ikke vunnet, herfra vil diskusjonen og kampen stå om utredninger, tall og rapporter. Men mest av alt vil vi også i fortsettelsen trenge at folk bryr seg. At vi fortsetter å samles i marsjer, i leserbrevspaltene, i lokale organisasjoner og i medlemsorganisasjoner som Naturvernforbundet.

For vi trengs fremdeles, vi som løfter stemmen når de tause verdiene – som ikke selv kan tale sin sak – er truet.

---
DEL