Kraften i Attac

Denne uken kom Attac til Norge, og mye tyder på at forskjellige motkrefter i landet endelig har funnet en felles plattform å jobbe utfra. Allerede før det var aktuelt å stifte en norsk gren av den internasjonale bevegelsen, eksisterte det ulike norske organisasjoner som hver for seg jobbet aktivt for å motarbeide de mest negative […]

Ny Tid

Denne uken kom Attac til Norge, og mye tyder på at forskjellige motkrefter i landet endelig har funnet en felles plattform å jobbe utfra. Allerede før det var aktuelt å stifte en norsk gren av den internasjonale bevegelsen, eksisterte det ulike norske organisasjoner som hver for seg jobbet aktivt for å motarbeide de mest negative sidene ved globaliseringen; de sidene som handler om folks frykt for at den politiske kontrollen er mistet. Forum for systemdebatt, Nettverk mot markedsmakt og Framtiden i våre hender er tre eksempler på samtidskritiske røster som aldri har nådd helt gjennom med sitt budskap til folk og myndigheter. Den økonomiske velstanden er det lite å si på i Norge for folk flest, men signaler kommer stadig vekk om at stadig flere faller utenfor og at stadig flere frykter for sine jobber. Organisasjonene som allerede eksisterte i Norge, ville kunne ført denne kampen videre på høvelig vis, men mye tyder på at den store slagkraften ville uteblitt. Det er nettopp dette som gjør Attac så viktig i Norge. Politiske vekkelser trenger symboler og ikke minst folk som føler at de står sammen med mange andre stilt overfor pengesterke og mektigere krefter.

Attac startet som et solidaritetsinitiativ med de fattigste landene i verden, de landene som i størst grad blir rammet når valutaspekulantene går amok og gjør gode penger på å bygge økonomiske luftslott. Attac ville ikke hatt den slagkraften og den oppslutningen den har verden over i dag, hvis ikke det var for at de problemene bevegelsen tar opp, er noe de fleste mennesker i de fleste landene i verden har følt på kroppen de siste 10-15 årene. Det mest frustrerende for folk flest har vært at politikerne har sittet og måpet på sidelinjen og ikke hatt noen evne eller vilje til å følge pengene. Det er åpenbart en god del folk ikke interessert i å finne seg i, og har tatt saken i egne hender. Attac er symbolet. Politisk kontroll er målet, i en mer eller mindre diffus forstand, hvis man ser på alle de forskjellige menneskene som støtter opp om Attacs konkrete og generelle plattform.

Veien gjennom politikken går hovedsaklig to veien; gjennom konfrontasjon eller gjennom kompromiss. Hvilken vei det er best å følge, må man vurdere til enhver tid. Mye tyder på at tiden er overmoden for at dagens motkrefter velger kompromisset på vei mot tydelige og slagkraftige konfrontasjoner med de som bygger murer rundt sine luftslott. Kveler man luftet i slottet, er det heller ingen grunn til å bygge murer.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.