Kosovo brygger på forandring

Etter sju år med selvstendighet forblir Kosovo et samfunn i krise. En ny bok legger ansvaret på en korrupt elite – og dens vestlige allierte.

1999: En NATO-soldat holder en gutt fra Kosovo i hånden. I 1999 gikk NATO til militær intervensjon i Kosovo. Inngripenen var svært kontroversiell

Fra november i fjor til februar i år utvandret over 50 000 kosovere til EU. Antallet er oppsiktsvekkende. Kosovo har i alt 1,8 millioner innbyggere. Det vil si at oppimot tre prosent av hele befolkningen emigrerte på bare ti uker. Det er fred i Kosovo, og ingen krig truer. Hva får så mange mennesker til å prøve lykken i et nytt land? Og hva forteller masseflukten om tilstanden i Kosovo, sju år etter selvstendighetserklæringen fra Serbia i 2008?

Andrea Lorenzo Capussela, forfatter av boken State-Building in Kosovo: Democracy, Corruption and the EU in the Balkans fra 2015. FOTO: Privat
Andrea Lorenzo Capussela, forfatter av boken State-Building in Kosovo: Democracy, Corruption and the EU in the Balkans fra 2015. FOTO: Privat

Varsler. Ifølge Andrea Lorenzo Capussela, forfatter av boken State-Building in Kosovo: Democracy, Corruption and the EU in the Balkans (2015), er svaret at vestlig intervensjon riktignok frigjorde Kosovo fra diktatorisk overstyre – men overlot befolkningen i hendene til en ny, predatorisk elite. Capussela er en italiensk akademiker som frem til 2011 fungerte som leder for økonomiavdelingen i International Civilian Office – instansen som hadde ansvar for overoppsyn av Kosovos sivile administrasjon. Han har nå påtatt seg rollen som varsler. Til Ny Tid beskriver han masseutvandringen vinteren 2014–2015 som «uhørt i fredstid, uansett hvor». At Kosovos befolkning søkte en bedre fremtid utenlands, overrasker ham derimot ikke. Arbeidsledigheten er skyhøy – over 40 prosent for befolkningen generelt, og om lag 60 prosent for unge under 24. Bruttonasjonalprodukt per innbygger er bortimot lavest i Europa, og lønningene likeså. Men slik Capussela ser det, er det ikke bare fattigdom og labre fremtidsutsikter som driver Kosovos befolkning på flukt.
«Bare noen dager før masseflukten begynte, ble en langvarig politisk krise løst,» forklarer Capussela. «To partier i parlamentet hadde stor nok oppslutning til å blokkere hverandres forsøk på å danne regjering. Da de formet storkoalisjon, innså folket at det ikke var noen forandring på trappene – og da dro de.»
Koalisjonen innebar, ifølge Capussela, bare mer av det samme: fortsatt styre av en elite som har holdt makten helt siden fredsslutningen i 2000. Da de – nok en gang – befestet grepet om makten, var det like greit for mange å bare reise.

Korrupt elite. Kosovos elite består av lederskikkelser fra kosovoalbanernes væpnede frigjøringskamp på slutten av 90-tallet. Flere kommandanter fra Kosovos frigjøringshær (KLA i engelskspråklige kilder, UCK på albansk) dannet politiske partier etter fredsslutningen. Disse har siden styrt Kosovo. Eliten kontrollerer i dag Kosovos offentlige instanser – rettsvesen, media, forretningsliv, byråkrati og politikk. Ifølge en rapport vedtatt av Europarådet i 2011 kontrollerer den også kriminelle nettverk som står bak smugling av heroin fra Asia til Europa, menneskesmugling og våpensmugling. I rapporten fremkommer også graverende anklager om krigsforbrytelser. At disse gruppene – som består av kriminelle og korrupte ledere – styrer Kosovo, er ikke noe nytt. Det Capussela varsler om i sin bok, er at de holder makten takket være Vestens ukritiske støtte.

Det velfungerende, liberale demokratiet Vesten lovet å skape før de igangsatte bombingen, har aldri blitt etablert.

NATOs allerte. NATOs inngripen i Kosovokrigen i 1999 – en nesten tre måneder lang bombekampanje som drev Slobodan Milosevics styrker ut av det som den gang var en serbisk provins – var meget kontroversiell. For det første stred aksjonen mot internasjonal lovgivning. For det andre hadde den ikke støtte i FNs sikkerhetsråd. Innsatsen i Kosovo skulle omdefinere NATO fra rollen som motvekt til østblokken, til sin nåværende rolle som proaktiv aktør på verdensarenaen. Dette gjorde inngripen, ifølge Capussela, til et prestisjeprosjekt uten like. Å mislykkes var ikke et alternativ; kritikk var utelukket. NATO kjempet en ren luftkrig, og gikk ikke inn med bakkestyrker. Den rollen fikk Kosovos frigjøringshær. Dette satte KLA i en veldig fordelaktig situasjon. Som NATOs allierte ble også KLA fredet for kritikk. Ifølge Capusselas fremstilling ga dette frigjøringshæren carte blanche for utføring av overgrep under krigen, og kriminell aktivitet begått i ettertid.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.