Korstog mot vitenskapen

– De siste årene har amerikanske vitenskapsmenn blitt regelrett sensurert av Det hvite hus. Hensikten har vært å legge lokk på sannheter som går på tvers av president Bushs egen overbevisning.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[politikk] Ordene tilhører Richard P. Sloan, professor i medisinske studier ved Columbia Universitet i New York. I sin siste bok Blind Faith: The Unholy Alliance of Religion and Medicine langer han ut mot det han kaller en tiltagende irrasjonalisme-bølge og økende politisk press på amerikansk medisinisk vitenskap.

Dette ble for alvor synliggjort under en høring i den amerikanske kongressen i juli. Foran vantro folkevalgte vitnet nemlig doktor Richard Carmona, USAs sjefslege gjennom de siste fire årene, om hvordan president George W. Bush konsekvent nedla forbud mot referanser til medisinsk forskning på kant med hans egen overbevisning. Carmona hadde blant annet blitt nektet å tale om vitenskapelige og medisinske aspekter om stamcelleforskning, nødprevensjon (blant annet morgenen-etter-pillen) og omfattende seksualundervisning (presidenten foretrekker avholdenhet). Videre ble en rapport om status i globale helsespørsmål forkastet, etter at Carmona nektet å inkludere glorifiserende referanser til Bush-administrasjonens politikk. Også innspill om global oppvarming ble enten kraftig omskrevet eller rett og slett fjernet.

– Det er vanskelig å anslå hvor store skadevirkningene av denne typen sensur har vært, sier Sloan til Ny Tid.

– Men Carmonas vitnemål bekrefter langt på vei mine egne funn om at stamcelleforskning og reproduktiv helse, og da særlig kvinners rettigheter, har lidd mest.

Bønn som medisin

Allerede i 2002 blinket de første varselslampene, idet presidenten nominerte doktor W. David Hager til formann for den mektige Reproductive Health Drugs Advisory Committee, som blant annet har ansvar for spørsmål knyttet til kvinnehelse. Hager hadde allerede oppnådd kultstatus blant konservative kristne, etter sin bestselger As Jesus Cared for Women: Restoring Women Then and Now, hvor han blant annet argumenterer for bønn og skriftlesning i stedet for medisiner mot menstruasjonssmerter og hormonelle plager i overgangsalderen. Hans moralske korstog og profesjonelle ambisjoner fikk imidlertid en brå slutt da det kom fram at han hadde voldtatt og misbrukt sin kone i en årrekke.

– Den hårreisende nominasjonen av Hager, en av landets fremste mestere i grumsete sammenblanding av medisin og religion, viste med all tydelighet hva denne presidenten er i stand til å gjøre for å fremme sin nykonservative agenda, sier Sloan.

– Men enda verre er det at han nekter å bøye av for press, og i stedet fortsetter å ture frem på eget vis. Resultatene har vært katastrofale, blant annet når det gjelder kvinners tilgang til medisiner.

Ukritiske medier

Hvordan har denne type ideer fått rotfeste i verdens eneste supermakt? Sloan hevder sammenblandingen av religion og medisin for alvor tok av på 1990-tallet.

– På dette tidspunktet begynte en rekke religiøse interessegrupper å engasjere seg i finansieringen av vitenskapelige forskningsprosjekter, sier han.

Den mest kjente av disse er den såkalt Tempelton-stiftelsen, oppkalt etter den styrtrike filantropen John Templeton, som aldri har lagt skjul på sin religiøse overbevisning. Han har siden 1987 finansiert 128 rekke prosjekter med sikte på å overbevise folk om at religion kan ha en langt mer positiv innvirkning på helsen enn forskning. Hans «alternative» rapporter har fått bred medieomtale i USA og blant annet ført til etableringen av et helseinstitutt i Maryland. Templeton-bevegelsen og likesinnede har fått bred og nærmest ukritisk dekning i amerikanske medier, noe som, ifølge Sloan, har gjort vondt verre.

Pressen har lagt seg flat for forskningsresultatene. Den kritiske dekningen har vært marginal, og årsaken er enkel nok; helse og religion er de to av de mest populære temaene blant amerikanere, og journalistene er mer opptatt av å sensasjonalisere anekdotene framfor de store linjene.

Dårlig religion

– De som mener seg helbredet gjennom bønn eller kirkegang utgjør en mikroskopisk andel, men får all oppmerksomheten, sier Sloan, og legger til:

– Det verste er at den overveldende majoritet som ikke blir friske tror de ikke er religiøse nok, eller at de ikke ber hardt nok, noe som kan føre til skyldfølelse og følelse av utilstrekkelighet. Dette er ikke bare dårlig vitenskap, men også dårlig religion, konstaterer Sloan.

Det gjør ikke saken bedre at sammenblandingen av medisin og religion i bunn og grunn er profittdrevet. Etter hvert som oppmerksomheten omkring denne typen svindelforskning har tiltatt, har stadig flere kastet seg på. Dette har gitt vann på mølla for Bushs konservative base, og sørget for økt troverdighet for tvilsomme vitenskapelig konsepter som intelligent design og motstanden mot stamcelleforskning.

Sloan viser til en fersk rapport publisert i The New England Journal of Medicine, som fant at mer enn 40 millioner amerikanere har primærleger som mener religion er bedre for helsa enn medisiner og andre vitenskapelig godkjente metoder. Dette har fått tidvis ekstreme utslag. Ifølge Des Moines Register forsøkte eksempelvis medisinsk personale systematisk å omvende en jødisk invalidisert krigsveteran til kristendom over en toårsperiode (angivelig uten resultat).

CBS News meldte nylig om en ortopedisk kirurg i Colorado som insisterer på at pasientene ber sammen med ham før de trilles inn på operasjonsbordet. Mange av disse er under anestesi og således kraftig neddopet. Sloan mener slike hendelser er resultatet av anbefalinger fra Christian Medical and Dental Association, en sammenslutning med mer enn 17.000 medlemmer, som nylig utgav en bruksanvisning hvor det ble oppfordret til å evangelisere for halvdøde pasienter.

Sloan selv har ikke noe imot religion i seg selv.

– Det er ikke tvil om at religion og andre former for spiritualitet kan være bra for enkeltmennesker i visse situasjoner. Problemet oppstår når leger, under ekstremt tidspress, forsøker å prakke på pasientene religion i stedet for å bruke vitenskapelig dokumenterte metoder.

Usunn homofili

Hvordan er så fremtidsutsiktene for medisin og vitenskap i USA? Sloan er ikke sikker på om doktor Carmonas etterfølger, som trolig blir doktor James Holsinger Jr., vil kunne endre den nåværende trenden. Under nominasjonshøringen i Kongressen nylig, kom han under skyts for en analyse han laget om homoseksualitet for den amerikanske metodistkirken på 1990-tallet. Det gikk ikke upåaktet hen blant senatorene.

«Holsingers dokument er gjennomsyret av hans egen religiøse overbevisning og reflekterer overhodet ikke tilgjengelig vitenskap om homoseksualitet,» utbrøt Ted Kennedy, leder for justiskomiteen, og la til: «Holsinger blander i hop tvilsomme vitenskapelige utsagn med egen tro for å støtte opp under egen overbevisning om at homofili er usunt og unaturlig.»

Det er uvisst om Holsinger vil bli godkjent av den demokratisk ledede Kongressen, til tross for at han etter hvert har moderert noen av sine mer ekstreme synspunkter.

I en artikkel i New York Times nylig utfordret Sloan Holsinger til å gå av dersom han blir utsatt for samme politiske press som forgjengeren. Holsinger har sagt han er villig til å gjøre det. Men det er tvilsomt om dette vil løse noen problemer, så lenge ledelsen i de ulike departementene ikke stilles til ansvar. Bare én ting som kan endre den nåværende situasjonen, mener Sloan.

– Dersom en demokrat vinner presidentvalget vil noen av Bush-skadene kunne reverseres. Det viktigste han eller hun kan gjøre er å utnevne kompetente vitenskapsfolk i relevant stillinger, ikke religiøse fanatikere som har til formål å fremme en ideologisk agenda. Vi må vise verden at vi igjen kan bli like gode som vi har vært innen medisinsk vitenskap. Dagens situasjon er uverdig.

---
DEL