Korrupsjonssamarbeid i det blå?

Samarbeid. I april ifjor besøkte den russiske presidenten Dmitrij Medvedjev Norge. Hans besøk viste tydelig en ny epoke i forholdet mellom Russland og Norge og resulterte i undertegning av flere bilaterale avtaler. Det største gjennombruddet var avtalen om en delelinje i Barentshavet, men også startpunktet for en handelsavtale med Russland sender viktige politiske signaler om […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Samarbeid. I april ifjor besøkte den russiske presidenten Dmitrij Medvedjev Norge. Hans besøk viste tydelig en ny epoke i forholdet mellom Russland og Norge og resulterte i undertegning av flere bilaterale avtaler.

Det største gjennombruddet var avtalen om en delelinje i Barentshavet, men også startpunktet for en handelsavtale med Russland sender viktige politiske signaler om en sterk vilje til økt samarbeid med Russland.

Det er ingen tvil om at økt samarbeid og et godt forhold til vårt største naboland er viktig og verdt å jobbe for. Men et økt samarbeid med Russland, der nye aktører i næringslivet skal etablere seg, og allerede etablerte aktører skal videreutvikle sin virksomhet, byr på store utfordringer.

La oss se på noen fakta: På Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2010 rangerer Russland i bunnsjiktet – plass nummer 154 av 178 land. Korrupsjonsindeksen er basert på spørreundersøkelser som viser respondentenes oppfatninger av korrupsjon i offentlig sektor. Indeksen gir dermed ikke et fullstendig bilde av korrupsjonsutfordringene, men gir likevel en god pekepinn.

Korrupsjon truer demokratiet

Korrupsjonen i Russland utfordrer ikke bare den økonomiske veksten, men også demokratiutviklingen og menneskerettighetene i landet. President Medvedjev erklærte ved sin tiltredelse i 2008 korrupsjon for å være en hovedtrussel for modernisering og sosial stabilitet.

Hvilke steg er tatt og hva har resultatene vært? På den nevnte korrupsjonsindeksen falt Russland flere plasser nedover fra 2009 til 2010.

I Norge ville vi ikke hatt kjennskap til korrupsjonsproblemer hadde det ikke vært for media. Flere journalister har satt problematikken på agendaen de siste årene, og gitt det norske samfunnet en vekker.

Høstens oppslag om finansiell støtte til et politisk parti reiser noen fundamentale spørsmål, og viser oss eksplisitt hvordan korrupsjon representerer en trussel mot demokratiet og undergraver et godt styresett. Politiske beslutninger må aldri bli «salgsvare», verken direkte eller indirekte.

Den frie presse knebles

Situasjonen i Norge viser oss to ting: Det er ingen grunn til å være selvtilfredse og hevde at vi ikke har korrupsjonsutfordringer her. For det andre: Medias rolle i avsløringen av korrupsjon, viser oss hvor viktig det er å ha en fri presse. I Russland vet vi at mange journalister er blitt drept, noen av disse som resultat av sitt arbeid med å avsløre korrupsjon.

Lederen av Transparency International Russland, Elena Panfilova, sier det slik: «Ikke bare dør gravende journalister fysisk, de dør også ut, ved at de finner seg andre karrierer ettersom presset mot dem og tiltakene for å bringe dem til taushet ikke lenger blir til å leve med».

Med andre ord – kampen mot korrupsjon er også en kamp for menneskerettighetene. Transparency International Norge utfordrer norske myndigheter – ikke bare til å fremme interesser – men også å fremme verdier. Kampen mot korrupsjon er en slik verdi som må høyt på banen i fortsettelsen.

---
DEL