Korrupsjon under lupen

Grådighet og liten risiko for å bli oppdaget er de viktigste årsakene til at folk lar seg involvere i korrupsjon. Norge trenger et bedre system for varsling av korrupsjon, mener arrangør av årets Antikorrupsjonskonferanse.
KORRUPSJON: Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas møter Martin Kolberg i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om Vimpelcom-saken i Stortinget i Oslo i januar. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix.jpg

I november avslørte avisen Klassekampen at det delvis Telenor-eide teleselskapet Vimpelcom hadde gjort seg skyldig i bestikkelser ved å overføre mer enn 600 millioner kroner til et stråselskap for Usbekistans presidentdatter Gulnara Karimova, som betaling for telelisenser i landet. Telenor kontrollerer 43 prosent av selskapet, og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas satt i Vimpelcoms styre fra 2010 til desember 2014.

Mandag ble det klart at amerikanske myndigheter kan reise tiltale i Vimpelcom-saken allerede den 20. august – tre dager etter at nåværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas går av som sjef for selskapet. Fordi Vimpelcom er børsnotert i USA, er selskapet underlagt amerikanske antikorrupsjonsregler. Brudd på denne lovgivningen kan således avgjøres i en amerikansk domstol. Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, mener saken vil få konsekvenser for Telenor – også utover de rent rettslige. «De rettslige konsekvenser vil etterforskning og behandling saken i rettsapparatet vise. Når det er sagt, er det ingen tvil om at Telenors omdømme vil lide av denne saken,» sier Slettmark. «I tillegg kan det få konsekvenser for deres fremtidige virksomhet og mulighet til å få kontrakter, fordi de identifiseres med Vimpelcom så lenge de har eierinteresser i selskapet,» sier Slettemark til Ny Tid.

Liten risiko. Torsdag 11. og fredag 12. juni arrangeres Antikorrupsjonskonferansen 2015 i Oslo. Et årets hovedtemaer er grunner til at det oppstår korrupsjon- og bestikkelseskultur i virksomheter som i utgangspunktet har forebyggende apparater for å hindre dette. Ifølge en undersøkelse som foretatt av Transparency International Norge i fjor er det grådighet og liten risiko for å bli tatt som er hovedgrunnen til at mennesker blir involvert i korrupsjon.

Konferansen setter også søkelys på forholdene i en del land der korrupsjon er utbredt og der norske virksomheter opererer, blant annet Angola, Indonesia og Ukraina. Slettemark mener det er viktig å sette seg inn i korrupsjonsforholdene når man etablerer virksomhet i andre land. «Vårt budskap er at man må være godt forberedt – spesielt når man skal jobbe med selskaper eller etablere seg på steder med store korrupsjonsutfordringer,» understreker hun. «Selskapene har et ansvar – både juridisk og moralsk – til å være en del av løsningen og ikke en del av problemet,» sier hun. Hun påpeker at ulike regelverk kan være en utfordring med tanke på å trekke klare skillelinjer mellom hva som kan sies å være korrupsjon og ikke. «Det kan være ulike definisjoner, derfor er det viktig at norske selskaper har en aktiv holdning og informerer alle sine partnere om antikorrupsjonsprogrammet de opererer under, der det defineres hvor grensen går. Dette må selvfølgelig komme i tillegg til åpenhet om hvilke betalinger som foretas til hvem – det er er en god ’vaksinasjon’,» sier Slettemark.

Norge må ta ansvar. Norsk lov gjør ikke forskjell på korrupsjon i det offentlige og i det private. OECD-konvensjonen som norsk lov bygger på, setter rammer for bestikkelser av offentlige ansatte. Kjente internasjonale regelverk som det amerikanske Foreign Corrupt Practises Act (FCPA) sanksjonerer likeledes bare bestikkelser av offentlige tjenestemenn.

Helge Kvamme, partner i advokatfirmaet Selmer, mener Norge må ta mer ansvar for å motvirke bestikkelser og korrupsjon også i resten av verden. «Norge har et klart ansvar for å være med på et omfattende internasjonalt arbeid mot bestikkelser og korrupsjon. En vesentlig faktor er å få en bedre offentlig debatt om de rette tiltakene, og myndighetene må bidra med forventninger til tiltak hos de virksomhetene som opererer internasjonalt,» sier Kvamme. «Vi må i større grad ta del i internasjonale initiativer som har som målsetning å fryse og tilbakeføre midler til menneskene i de landene der korrupte ledere har stjålet og ført betydelige beløp ut av landene – ofte til skatteparadiser,» fortsetter han. Han forteller at det finnes initiativer både til å kunne registrere rettmessige eiere av selskaper som benyttes til å skjule slike midler, og til lettere kunne fryse og sikre midlene som stammer fra korrupsjon og bestikkelser. Kvamme har bakgrunn både fra Økokrim og Kripos, og er i dag norsk delegat til ICC Commission on Corporate Responsibility and Anti-Corruption.

Blant gjestene som deltar i Antikorrupsjonskonferansen 2015 er den tidligere korrupsjonsdømte salgsdirektøren Richard Bistrong. Han kommer for å fortelle hvordan han ble involvert i betaling av bestikkelser, og senere dømt og straffet med fengsel.

Konferansen er er samarbeid mellom Økokrim, Transperency International Norge, organisasjonen PwC og advokatfirmaet Selmer. Gjennom foredrag og paneldebatter setter konferansen søkelys på årsaker til – og konsekvenser av – korrupsjon.

Helge Kvamme mener å se en økning av korrupsjonssaker i Norge de senere årene. «Omfanget av korrupsjon i Norge vet vi lite om, og kunnskapen er i stor grad basert på de sakene som etterforskes. Det kan gis et inntrykk av at omfanget øker, siden vi har hatt en rekke saker som har avløst hverandre de siste fem–ti årene – både innen internasjonal virksomhet som Statoil, Unibuss, Yara International, Klaveness og VimpelCom, der Telenor var involvert,» sier Kvamme. «Men de fleste av disse sakene har havnet under etterforskning på andre måter enn ved at selskapene selv har meldt fra om sakene. Noen undersøkelser og erfaring fra granskingsarbeid indikerer at mørketallene er betydelige,» sier han. Han etterlyser en bedring av mulighetsbetingelsene for korrupsjonsvarsling.

«Vi mangler et system i Norge for at virksomheter som rammes av korrupsjonssaker, kan melde fra til myndighetene uten å havne direkte i en straffesak. Det bør være en formildende omstendighet dersom sakene avdekkes av virksomhetenes egne robuste antikorrupsjonsprogrammer, og det bør åpnes opp for et system for selvrapportering, som mange land etter hvert har implementert,» avslutter Kvamme.


Korrupsjon

  • I henhold til norsk lovgivning er korrupsjon å gi eller tilby (aktiv korrupsjon) eller kreve, motta eller akseptere (passiv korrupsjon)  en såkalt «utilbørlig fordel», som er lovgivers begrep for bestikkelser. Dette må skje i kraft av de involvertes stilling, verv eller oppdrag for at det skal defineres som korrupsjon.
  • Internasjonalt defineres korrupsjon ofte som misbruk av offentlig posisjon eller makt til egen privat vinning. Etter internasjonale regler og konvensjoner (som OECD-konvensjonen) omfattes korrupsjonsbegrepet også av bestikkelser av offentlig ansatte med profitt i form av forretning som gjenytelse.
  • Norsk lov gjør ikke forskjell på korrupsjon i det offentlige og i det private, men forarbeidene angir et det skal mindre til før korrupsjon i offentlig sektor blir vurdert som grov korrupsjon med en strafferamme på ti år. OECD-konvensjonen, som norsk lov bygger på, setter rammer for bestikkelser av offentlige ansatte.
  • Kjente internasjonale regelverk, som det amerikanske Foreign Corrupt Practises Act (FCPA), sanksjonerer bare bestikkelser av offentlige tjenestemenn.

carima@nytid.no

 

Kommentarer