Korrupsjon som stabil likevekt?

Korrupsjonen er et stort hinder for muligheten til å løse vår tids mest presserende problemer – fattigdom og uhelse, miljø- og klimatrusselen og økende økonomisk ulikhet.

Foto: http://transparency.org
Tor Tor
Dølvik er spesialrådgiver i Transparency International Norge.

Korrupsjon er et verdensomspennende problem som undergraver demokrati, menneskerettigheter og effektivt styresett. Hvorfor er det så vanskelig å få bukt med problemet? Hva er det som virker i kampen mot korrupsjon?

Mangler oppskrift. En av Skandinavias fremste korrupsjonsforskere, den svenske statsviteren Bo Rothstein, holdt nylig forelesning på Høgskolen i Oslo og Akershus om disse spørsmålene. Han slo fast at hvis det fantes en virkningsfull oppskrift, ville ansvarlige politikere ha avskaffet korrupsjonen for lenge siden.

En åpenbar forklaring er at de politikerne som sier at de vil korrupsjonen til livs i realiteten beholder maktposisjonen og beriker seg på felleskapets bekostning nettopp ved hjelp av korrupsjon. Mer nedslående er det kanskje at også hederlige korrupsjonsmotstandere som bekler president- eller statsministerposisjoner, mislykkes i sine bestrebelser. Standard strategier for å motvirke korrupsjon er nødvendige, men ikke tilstrekkelige, ifølge Rothstein. Enten det gjelder mer demokrati og frie valg, holdningsskapende arbeid, straffebestemmelser og rettsforfølgelse eller uavhengig og profesjonell forvaltning.

Samhandlingsproblem. Rothsteins konklusjon er at samfunn med utbredt korrupsjon befinner seg i en slags stabil likevektssituasjon. Hans tolkning er at vi står overfor et gigantisk samhandlingsproblem – et såkalt collective action-problem: De som medvirker til å vedlikeholde korrupsjonen, gjør det motvillig. Men ved avstå fra korrupsjon enkeltvis, kommer folk isolert sett enda dårligere ut. For å bryte denne onde sirkelen må alle medvirkende gjøre det samtidig. Undersøkelser bekrefter at de som medvirker, vil la være hvis de er sikre på at alle andre gjør det samme. Rothstein stilte spørsmålet om  hvorvidt et «big bang» kreves for å bryte mønsteret.

De som medvirker til å vedlikeholde korrupsjonen, gjør det motvillig.

De skandinaviske landene utmerker seg med relativt lavt nivå på korrupsjon. Også her var det mer utstrakt korrupsjon i lang tid etter at eneveldet var avskaffet og demokratiet innført. Ifølge Rothstein er det historiske forklaringer på dagens skandinaviske likevekt med relativt lite korrupsjon. En rekke grunnleggende samfunnsreformer fra slutten av 1800-tallet og fremover kom brede befolkningslag til gode, og bekreftet gradvis at myndighetene kunne være et redskap til folkets felles beste og ikke et maktapparat for de få.

Også i Norge. I våre samfunn opptrer korrupsjon kanskje mer som unntak fra likevektstilstanden. Men sakene er ofte alvorlige og svekker tillitsnivået. Halvparten av befolkningen i Norge tror for eksempel at bestikkelser, smøring og favorisering av familie og venner skjer i kommunene. Det siste året er korrupsjonssakene innenfor kommunale plan- og byggesaker bare ett av mange eksempler på våre utfordringer. Vi trenger neppe et skandinavisk «big bang», men en oppvåkning fra en overdreven tro på at vi er vaksinert mot korrupsjon.

---
DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.