Korrupsjon i det åpne


Filmfestivalen HRHW: Veien til det moderne Kina synes å være brolagt med metodene fra Ville Vesten, skal man tro dokumentaren The Road.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 2016-02-18

The Road
Regi og foto: Zanbo Zhang

I 2008 besluttet kinesiske myndigheter å investere 586 milliarder dollar på infrastruktur for å stimulere økonomien, opplyser en tekstplakat i starten av Zanbo Zhangs dokumentar The Road.
Av en senere tekstplakat får vi vite at Kina i løpet av de siste ti årene har bygget verdens lengste motorveisystem.
Filmen forteller mer spesifikt om et veiprosjekt i Hunan-provinsen, som er en del av denne enorme satsningen. Gjennom fire kapitler følger vi ulike mennesker som frivillig eller ufrivillig er involvert i prosjektet. Fra de første scenene, hvor en eldre kvinne klager over hvordan steiner fra sprengningene har falt gjennom og ødelagt taket hennes, er det nemlig åpenbart at utbyggingen ikke alltid foregår under like kontrollerte former.
Ikke minst synes det å være overdrevent mange kontraktører og myndigheter involvert, trolig motivert av å melke en andel ut av milliardbevilgningene. Og selv om prosjektet kanskje smører økonomien på et nasjonalt plan, er det urovekkende mange på mer lokale nivåer som skal smøres på mindre hederlig vis. Gjennomgående handler det nærmest utelukkende om penger, enten det er privatpersoner som krever kompensasjon for bygningsskader eller sågar hjem som må rives, eller det dreier seg om regelrette bestikkelser av offentlige instanser for å få de nødvendige tillatelser.

cropped-1_mTydelig standpunkt. Regissør og fotograf Zanbo Zhang har en utpreget observerende tilnærming til sitt materiale, med kun noen få mer intervjuaktige sekvenser – eller snarere karakterer som gir en og annen forklaring på begivenheter underveis. The Road er slik sett et eksempel på at også denne typen «flue på veggen»-dokumentarer gjerne kan ha et klart fortellerperspektiv, og endatil ta standpunkt til det som skildres. For selv om regissøren følger mange ulike karakterer med hver sine berøringspunkter til veiutbyggingen, fortelles filmen med en viss ironi og humor, og lar oss sitte igjen med et nokså tydelig (og ikke nødvendigvis flatterende) bilde av dagens Kina.
Den nevnte ironien er åpenbar når vi hører presidenten på radio snakke om det kommunistiske moderniseringsprosjektet, all den tid det i praksis er pengene som synes å ha det siste ordet. Og all den tid gjennomføringen ikke …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal