Bestill sommerutgaven her

Koronavaksiner: vitskap og myter

Avatar photo
Atle Møen
Professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen
KRONIKK / Vitskapen har gjort raske framsteg når det gjeld å produsera ei vaksine mot Covid-19. Men kan vaksineprogramma bli grunna på aktivt samtykke og autonome val frå medborgarane? Og går vitskapleg rasjonalitet nå hand i hand med kreative former for irrasjonalitet?

Den vitskaplege teknologien har utvikla ei vaksine som mest truleg kan medføra at vi står framføre byrjinga på slutten av pandemien, gjennom å oppnå flokkimmunitet ved at 60–70 % tar vaksinen, noko som vil skje i løpet av om lag eit halvt år. Enda ein gong har den vitskapelege sivilisasjonen gjort eit stort framsteg.

Men kva med den menneskelege autonomien? Er det mogleg å basera vaksineprogramma på frie informerte samtykke (Ny Tid 1. januar)? Det vil seia å realisera opplysningstankegangen sine to likestilte idear, om for det første grunngjevne val frå myndige og autonome medborgarar om å la seg vaksinera, og for det andre rasjonell kontroll over naturen gjennom vaksinen.

Vitskapleg kunnskap

Men det synest som vaksineframgangen, kan føra til vaksinetvang, nye former for overvaking, og enten blind underkasting av den vitskaplege kunnskapen, eller like blind motstand mot den nye vaksineteknologien. Kvar enkelt sitt val om vaksinering medfører også eit ansvar andsynes andre, og i eit komplekst informasjonssamfunn er begge perspektiva om vaksinen, det vitskaplege og det konspiratoriske berre eit tastetrykk unna.

Den sunne og rasjonelle skepsisen, den aktive tilliten og den praktiske visdommen, som må liggja til grunn for valet om å ta vaksinen, er vanskeleg å realisera innanfor dagens farmasøytiske og biopolitiske regime. Er det difor slik at den nye vaksineteknologien berre kan setjast i verk innanfor eit totalitært samfunn? Er Kina på denne måten framtidssamfunnet? Ser vi no tydeleg denne innebygde motsetnaden i Opplysningstanken – mellom rasjonell vitskap og autonome val?

Den intensive utnyttinga og utbyttinga av naturen, såg Freud på som ei sublimert aggresjonsdrift.

Og det er just den same vitskapelege teknologien som har bidrege med . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Faktiske og forestilte grenser

FILM FRA SØR: Jafar Panahis "No Bears" er en sterk film i seg selv, men får enda større slagkraft i lys av situasjonen den nå fengslede iranske filmskaperen er i.

Bøger der bliver til bølger

Essay: Hvad sker der, når vi hører en bog, mens vi også er i gang med noget helt andet?

Krystaller, alger og havstrømmer

Energi: NY TIDs kommentator Ole Seifert vil fremover fast ta for seg økologisk teknologi og innovasjoner. Her presenteres forskjellige nyvinninger innen energi og kraft: havstrømsturbiner, solkraft med ferroelektriske krystaller, hampbatterier og mekanisk lagring av overskuddskraft – som erstatter batterier.

Når konservatisme blir radikalisert

I Radikalisierter Konservatismus («radikalisert konservatisme») av den østerrikske statsviteren og journalisten Natascha Strobl får vi en velskrevet analyse av hvordan konservatisme kan bli radikalisert....

De knuste hjerters land

Tyskland: Med sosialdemokraten Olaf Scholz i førersetet kan det ifølge Brekkes nye bok virke som om den «merkelske» lederstilen har bitt seg fast. Hun mener også at Tysklands interesse for Norge er ekstra stor akkurat nå.

Gjensidig solidaritet

Gjensidighet: Konkurranse og samarbeid er som naturens yin og yang, hevder to franske biologer. I dag baseres nyere biologisk og psykologisk forskning om gjensidighet på både biokjemi, spillteori, empirisk granskning av symbioseforhold og den nye sosiobiologiens teorier om gruppeseleksjon.

En øko-bibel for vår tid

Planeten: Vår tids tre hovedproblemer er masseutryddelse av arter, forurensing og klimaforstyrrelser. Hadde det ikke vært for at forfatteren har en oversikt over hva som kan gjøres, og hva som faktisk blir gjort, ville dette vært uutholdelig lesning.

Matjorden og jordsmonnet

Med en fornyet vilje til å gå i dybden graver Monbiot seg i denne nye boken ned til røttene, selve grunnlaget for vår moderne...

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.