Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Koronavaksiner: vitskap og myter

Atle Møen
Atle Møen
Professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen
KRONIKK / Vitskapen har gjort raske framsteg når det gjeld å produsera ei vaksine mot Covid-19. Men kan vaksineprogramma bli grunna på aktivt samtykke og autonome val frå medborgarane? Og går vitskapleg rasjonalitet nå hand i hand med kreative former for irrasjonalitet?

Den vitskaplege teknologien har utvikla ei vaksine som mest truleg kan medføra at vi står framføre byrjinga på slutten av pandemien, gjennom å oppnå flokkimmunitet ved at 60–70 % tar vaksinen, noko som vil skje i løpet av om lag eit halvt år. Enda ein gong har den vitskapelege sivilisasjonen gjort eit stort framsteg.

Men kva med den menneskelege autonomien? Er det mogleg å basera vaksineprogramma på frie informerte samtykke (Ny Tid 1. januar)? Det vil seia å realisera opplysningstankegangen sine to likestilte idear, om for det første grunngjevne val frå myndige og autonome medborgarar om å la seg vaksinera, og for det andre rasjonell kontroll over naturen gjennom vaksinen.

Vitskapleg kunnskap

Men det synest som vaksineframgangen, kan føra til vaksinetvang, nye former for overvaking, og enten blind underkasting av den vitskaplege kunnskapen, eller like blind motstand mot den nye vaksineteknologien. Kvar enkelt sitt val om vaksinering medfører også eit ansvar andsynes andre, og i eit komplekst informasjonssamfunn er begge perspektiva om vaksinen, det vitskaplege og det konspiratoriske berre eit tastetrykk unna.

Den sunne og rasjonelle skepsisen, den aktive tilliten og den praktiske visdommen, som må liggja til grunn for valet om å ta vaksinen, er vanskeleg å realisera innanfor dagens farmasøytiske og biopolitiske regime. Er det difor slik at den nye vaksineteknologien berre kan setjast i verk innanfor eit totalitært samfunn? Er Kina på denne måten framtidssamfunnet? Ser vi no tydeleg denne innebygde motsetnaden i Opplysningstanken – mellom rasjonell vitskap og autonome val?

Den intensive utnyttinga og utbyttinga av naturen, såg Freud på som ei sublimert aggresjonsdrift.

Og det er just den same vitskapelege teknologien som har bidrege med å skapa pandemien. Den intensive utnyttinga og utbyttinga av naturen, dette herredømme og kontroll over naturen – noko som Freud såg på som ei sublimert aggresjonsdrift – har ført menneska nærare virus som finst i dyreriket. Den industrikapitalistiske og vitskapelege sivilisasjonen har difor produsert dette viruset, gjennom at menneskeleg verksemd har ekspandert utan grenser inn i naturen, slik at det ikkje lenger finst urørt natur, noko som fører til at vi menneske rører ved framande og farlege virus.

Tabu mot å eta diverse typar mat

Dette industrikapitalistiske produksjonssystemet og den vitskaplege teknologien har ført til ekspansjon inn i ukjent territorium, og denne ekspansjonen vart særleg farleg når dette kapitalistiske og teknologiske produksjonssystemet blandar seg med den ateistiske kinesiske kulturen, der det finst få mattabu, i motsetnad til den monoteistiske kristne, jødiske og islamske kulturen som er fulle av tabu mot å eta diverse typar mat. I Kina kan dei eta det meste, slik som slangar, rotter, fuglar, kattar, hundar, og flaggermus, på marknaden i Wuhan. Dette av den enkle grunn at menneska er frie frå den eine Guden, og difor kan dei eta alt som gjev næring og smakar godt.

Slangar, rotter, fuglar, kattar, hundar, og flaggermus på marknaden i Wuhan.

Det er ennå ikkje sikker kunnskap om korleis pandemien oppstod, men dei fleste forskarar meiner at viruset vart overført frå eit dyr, der flaggermus er ein sannsynleg kandidat.  Kina er med eitt blitt aktuelt både som utviklingsmodellen for eit totalitært vitskapssamfunn og som eksempel på ein farleg miks mellom tradisjon og modernitet.

Men dette viruset som vart skapt gjennom denne sameininga mellom vitskapeleg produksjonssystem og kinesisk tradisjonell ikkje-monoteistisk mattradisjon, kunne likså vel vorte produsert av det vitskaplege industrikapitalistiske landbruket – noko som svineinfluensa var eit vitne om. Og det finst forskarar som meiner at viruset først oppstod i Italia og Spania. Det finst difor mange vegar til nye og farlege virus.

Og ingen veit sikkert kor mykje elende som står framføre oss når vi høgg ned regnskogen og drenerer myrområde i Amazonas, for å dyrka soyabønner som vi pumpar inn i laks, svin, kylling og storfe, til og med sau som lever fritt og sorgfritt på norske fjellbeite og nyt det saftige og næringsrike fjellgraset, vert feitefôra med soyabønnene, for å oppfylla regjeringa sine produksjonskrav – dvs. at småbøndene kan fylla opp sine skrantne pengebøker gjennom å auka volumet av sauekjøtet.

Er det difor slik at den nye vaksineteknologien berre kan setjast i verk innanfor eit totalitært samfunn?

Opplysningens dialektikk

Aldri før har ei vaksine blitt utvikla så snøgt, just fordi vitskapen for fullt er blitt eit kollektivt produksjonssystem, der kunnskapen vert delt i globale nettverk – om lag som finanskapitalen skannar heile verda for investeringsobjekt. Denne nettverkinga av vitskapen er også det første steget mot kunstig intelligens, eller ein rasjonell tenkeautomat. Den vitskaplege kunnskapen har vorte omforma frå å vera ein handverkskunnskap hos prominente og idérike professorar, til å bli industrielt produsert i gigantiske globale nettverk. Den same utviklingsprosessen som først vart utvikla innanfor den industrikapitalistiske fabrikkane, og seinare i «Kulturindustrien» gjennom masseproduksjon av kultur, vert no realisert fullt ut med den vitskaplege produksjonsprosessen. Det er just desse nettverka av kunnskap som har gjort det mogleg å produsera vaksinen så raskt.

Men denne vitskaplege rasjonaliteten kan brått slå over til nye mytar, eller ei svært urovekkande form for animistiske, magiske og mystiske verdssyn. Dette er et døme på det som Adorno og Horkheimer i 1944 omtala som «Opplysningas dialektikk». Innanfor desse globale nettverk av kunnskap, sirkulerer også dei mange konspirasjonsteoriane, eller den primitive og opphavelege animismen, der verda er besjela av gode og vonde ånder, der det mest av alt står hemmelege samansverjingar bak alt som skjer i verda.  Den primitive animismen med «tankens allmakt» har oppstått i ein ny versjon gjennom nye mytar innanfor dagens komplekse nettverks- og informasjonssamfunn. Dette er ei fornya mytisk, magisk og animistisk motrørsle mot fornufta.

Før i tida var det grenser i kunnskapen for kva vrangførestillingar som var mogleg å fabrikkera, mens innanfor dagens informasjonssamfunn finst det uendelege mengder med kunnskapar som kan setjast saman til kreative illusjonar, vrangførestillingar og konspirasjonsteoriar. Difor kan den nye vaksinen og framsteget for den vitskaplege teknologien og eit mangfald av konspirasjonsteoriar om at vaksinen er farleg, bli utvikla frå ressursane i eit komplekst informasjonssamfunn. Komplekse system svingar mellom vitskaplege framsteg og mytisk konspirasjon, eller demokratisk fridom og totalitær tvang.


LES OGSÅ: Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

En ideell fredsavtale som fører til at krigen opphører én gang for alle

FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.

Hvor er rettssikkerheten?

KOMMENTAR: Siden 11. februar 2023 har Ilaria Salis sittet fengslet i Budapest for drapsforsøk på to militante nynazister. Hun erklærer seg uskyldig. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om 11 års fengsel, 24 år hvis hun ikke tilstår. Hva er det med Ungarn?

Det forbanna kvinnespråket

SEXISME: Da hun døde av kreft i fjor, 51 år gammel, var Michela Murgia blitt et feministikon i Italia. Som forfatter og dramatiker vant hun høythengende priser på 00-tallet før hun begynte å se skrivingen som et instrument for aktivismen. Som journalist og feminist forsto hun virkelig kraften i symbiosen av lyd og skrift. Ord betyr noe, de kan splitte, og de kan smitte.

«Kulturen vår består av knuste steinbiter, men nåtidens sollys faller konstant på dem, og der ligger håp.»

POESI: NY TID presenterer her filippinske Cirilo F. Bautista. Han er en internasjonalist, påvirket av europeisk og amerikansk høymodernisme. For Bautista er det ingen annen måte å forstå den filippinske nåtidens politikk enn ved å gjenfortelle dens historie.

Feministisk utenrikspolitikk – teori og praksis

FEMINISME: I Why the Future of Foreign Policy is Feminist forsøker Kristina Lunz å gi feministisk utenrikspolitikk et konkret innhold. Sverige, Canada, Tyskland, Frankrike og Mexico har innført sin egen feministiske utenrikspolitikk. Men det er ingen automatikk mellom økt kvinnelig representasjon og bedrede forhold for kvinner generelt.

Skamløs kunnskapsrikdom

TIDSSKRIFT: Trues tidsskrifter som en del av den litterære offentligheten av å bli utradert? Den utprøvende kritikken, den som våger å være selvstendig litteratur, våger å være selvrefererende, innoverskuende og selvimpliserende.

Var Dag Hammarskjöld homofil?

FILM: Hammarskjölds humor, dramatikk, varme, aksjonisme, sinne, ironi, møter med presse og ungdom, hans åndelig og sjelelig grubling danner uendelig rike og fascinerende muligheter som regissør Per Fly bare unntaksvis berører i denne nye filmen.

Postkolonial og maktkritisk

HOLBERGPRIS-VINNER: Achille Mbembes bøker kretser alle om hvordan folket i postkoloniale stater holdes nede og marginaliseres. Men også om hvordan demokrati i dag ikke fungerer fordi trusler, vold og drap holder folk borte fra den offentlige sfæren, fra debattene, fra å kunne si hva man mener av frykt for å miste jobben, bli satt i fengsel eller drept.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.