SeOUL 1968. Pinterest

Korea – 15 år etter krigen: En modell for andre utviklingsland

Orientering 24. August 1968

Avatar
Email: fritznilsen@orientering.no
Publisert: 01.08.2018

Den 27. juli 1953 – for vel 15 år siden – endte Korea-krigen. Bortsett fra de første månedene etter våpenstillstanden og delingen av landet langs den 38. breddegraden, har en hørt lite til utviklingen i den nordlige delen av landet – Den demokratiske folkerepublikken Korea. Fra Sør har det via amerikanske pressebyråer av og til kommet nyheter om positiv økonomisk utvikling, mens Nord bare er blitt nevnt i bisetninger – og da helst som kontrast til det positive demokrati som skal ha utviklet seg i Sør.

I de senere årene har imidlertid Nord-Korea igjen vært å finne i avisoverskriftene. Først i 1965, da de sørkoreanske og japanske regjeringene inngikk den såkalte normaliseringsavtalen, så i år, da sørkoreanske agenter kidnappet sørkoreanere i Vest-Tyskland som skulle ha spionert for Nord-Korea, og endelig i forbindelse med oppbringelsen av det amerikanske spionskipet Pueblo i koreansk territorialfarvann. 

Men den økonomiske utviklingen i Folkerepublikken Korea er lite kjent i vårt som i andre vestlige land.

Økonomisk under

Korea var tidligere et utpreget jordbruksland – og er det tildels fremdeles. Men den økonomiske utviklingen har ført til en sterk omforming av det nordkoreanske samfunnet. Ved frigjøringen i 1945 arbeidet 76 prosent av befolkningen i jordbruket – i dag 40 prosent. Industrien står i dag for 75 prosent av brutto nasjonalprodukt, mot bare 25 prosent i 1945.

Industriutviklingen gjorde et kraftig hopp i femårsplanperioden 1957–60. Verdien av industriproduksjonen steg i denne perioden 3,5 ganger, mens produksjonsutstyret og forbruksvarene hadde en tilsvarende stigning. I denne perioden var den gjennomsnittlige årlige økningen i industriproduksjonen 36,6 prosent. Senere har økningen i industriproduksjonen stabilisert seg på cirka 18 prosent, men i år regner en med en økning på 25 prosent. Eksperter regner med at Folkerepublikken Korea industrielt ligger på et vesentlig høyere teknisk nivå enn Kina.

Dette er i seg selv oppsiktsvekkende, men det som først og fremst får den britiske økonomen Joan Robinson, som har besøkt landet, til å snakke om at det koreanske mirakel langt overstiger alle andre såkalte økonomiske mirakler, er utviklingen av jordbruket. Sør-Korea var opprinnelig hele landets kornkammer, mens Nord hadde det lille som fantes av industri etter de amerikanske «FN-styrkenes» bombardement i 1953. I Nord har en skrittvis gjennomført jordreformer slik at enhetene i jordbruket i dag i gjennomsnitt består av 80–300 familier på 500 hektar. Ved stor utvikling av tekniske hjelpemidler, vanningsanlegg, gjødning osv., har matvareproduksjonen økt med ca. 20 prosent årlig, slik at Nord-Korea i dag ikke bare er selvforsynt med jordbruksprodukter, men er eksportør av ris.

Utviklingsmodell

U-landseksperter har i den senere tid vendt øynene mot Nord-Korea som modell for utviklingsland. Pierre Jalie kaller i boken Utviklingslandene i verdensøkonomien Nord-Korea det fremste land innen den sosialistiske leir både når det gjelder jordbruket og uten tvil i industrien. Samme forfatter regner med at Nord-Korea produserer 56 prosent mer mat per hode enn Kina.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer