Kontroversiell sterilisering

Norge har støttet aktiv sterilisering av hundretusener av indere. Norad vil

ikke foreta seg noe, men KrF og SV krever svar.

OSLO 20050301: Leder ≈got Valle i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite og Carl I. Hagen (i bakgrunnen) etter komiteens m¯te tirsdag
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

For noen uker siden utkom amerikanske Matthew Connellys anerkjente bok Fatal Misconception: The Struggle to Control World
Population. Der blir Norges kontroversielle befolkningsbistand til India for første gang presentert internasjonalt.

Mye er basert på forskeren Sunniva Enghs doktoravhandling om Norges finansiering av 1500 steriliseringsklinikker i India. Hun mener opptil fem millioner indere kan ha blitt sterilisert med norske penger.

Connelly forteller om Norads samarbeid med det indiske prosjektet Post Partum Program (PPP) gjennom 24 år. PPP steriliserte hovedsakelig indiske kvinner. Dette skjedde gjennom bruk av incentiver som belønnet dem som valgte sterilisering framfor andre prevensjonsmetoder. I tillegg skjedde sterilisering under press, spesielt under Indira Gandhis unntakstilstand i perioden 1975- 77. Sverige trakk seg ut i 1980, Norad først på midten av 90-tallet.

– Dette var noe som skjedde for lenge siden. Norads samarbeid med India ble avsluttet i 1994. Derfor har ikke Norad tanker om å foreta seg noe i forbindelse med dette i dag, sier seniorrådgiver Marit Berggrav ved Norads
avdeling for helse og aids.

I utenrikskomiteen på Stortinget, som Engh mener ble mangelfullt informert om hva den norske støtten på 500 millioner kroner gikk til, er imidlertid reaksjonene sterkere.

– Dette synes som et brudd på menneskerettighetene, og at noen må svare på det i Norge, er opplagt, sier Ågot Valle, SVs fraksjonsleder.

Solheim-sak
Partileder Dagfinn Høybråten (KrF) er hakket mer kritisk:
– Tvangssterilisering som en del av familieplanlegging reiser en rekke etiske problemstillinger. Jeg er meget kritisk til en slik praksis. Jeg vil ta opp med statsråd Erik Solheim hvordan dette forholder seg i dag og hvilke
retningslinjer han vil følge, sier Høybråten.

Utviklingsminister Solheim var ikke tilgjengelig for kommentar da Ny Tid
gikk i trykken.

Norads assisterende direktør Ingunn Klepsvik opplyser til Ny Tid at de fikk støtte fra UD til befolkningsbistand til India. Men beslutningsmyndigheten lå i Norad.

Etter at Ny Tid tok kontakt, ble det tirsdag lagt ut et Norad-svar på nettsidene til forskningsbladet Apollon, som tidligere har omtalt Enghs forskning. Både Klepsvik og avdelingsdirektør Paul Richard Fife sier at de
er klar over at det under unntakstilstanden i 1975-77 var en aggressiv steriliseringskampanje, hovedsakelig i steriliseringsleire som ble opprettet på landsbygda. I denne perioden var det grove brudd på de nasjonale
retningslinjene. Likevel mener de at PPP ikke var involvert i den brutale steriliseringskampanjen.

Ikke alarmerende
-Det er ikke dokumentert regelbrudd eller tvangssterilisering i tilknytning til PPP. Men antall menn som ble sterilisert økte på Post Partum klinikkene i denne perioden, så slik sett ble programmet berørt av kampanjen, innrømmer
de.

Norad-direktørene beskylder indiske myndigheter for at de hadde sterkere fokus på sterilisering enn styrking av helsetjenester for mor og barn.
-De indiske myndighetene omgikk også de norske reservasjonene mot bruk av incentiver, ved å introdusere en såkalt beskjeden kompensasjon for transport og tapt arbeidsfortjeneste. Fra norsk side uttrykte man bekymring for at dette kunne føre til utilbørlig press og det ble tatt opp gjentatte ganger. Norge prøvde å påvirke, men de indiske myndighetene bestemte, sier
Norad-direktørene.

I Connellys bok står det imidlertid det motsatte, nemlig at det var India som først var opptatt av å øke levetiden på barna: «India ba flere av bidragsyterne om mer penger til helsetiltak for mor og barn, ut fra argumentet om at dersom barn levde lenger så ville ikke foreldrene få så mange av dem. Men til og med Norge vendte tommelen ned for dette, selv om landet ellers var ledende i «den integrerte tilnærmingen» til bistand».

Svensk kritikk

Ny Tid har fått en vurdering av Staffan Bergström, professor i Internasjonal helse ved Karolinska Instituttet i Stockholm. Han startet den svenske debatten da han nektet å skrive under på barnebegrensningsavtalen i India i
1979, siden det ikke hadde noe med helse å gjøre. -Jeg har ikke noen klar formening om hvorfor Norge fortsatte sin støtte til
slike prosjekter helt fram til 1995. Men jeg noterte meg at Norge lå langt bak Sverige i synet på dette da jeg bodde i Norge på 90-tallet. Det kan være at Norge la press på India for alt jeg vet, sier Bergstrøm.
Han påpeker at det historiske er viktig, at man i Skandinavia inntil ganske nylig vektla å sterilisere og begrense antall barn for å dempe fattigdommen.

– I Norge fantes det en tro på barnebegrensing mye lenger enn i Sverige, påpeker han.

I Connellys bok forklares Norge og Sveriges pionerrolle for fødselskontroll med at begge hadde praktisert fødselskontroll hjemme. Fra 1930-tallet og fram til 1970-tallet ble over 44.000 mennesker sterilisert i Norge, mange av
dem enslige kvinner og de fra romfolket.

---
DEL