Kontantfritt – og totalitært

Ideen om det kontantløse samfunn blir av mange omfavnet som et symbol på fremgang. Men hvem er det egentlig som vil vinne på avviklingen av kontantsamfunnet?

Oslo 20151006. Norges Bank makulerer gamle og ¯delagte sedler i sine lokaler i Oslo tirsdag. Den gjeldende 1000-kroneseddelen fra 2001, som kommer fra "Utgave VII", portretterer Edvard Munch og hans verk "Solen". Foto: Vegard Wivestad Gr¯tt / NTB scanpix

Kampen for å beholde kontanter er muligens allerede tapt, så nå bør det dreie seg om hvem som kontrollerer de nye og digitale såkalte kryptovalutaene. Dersom sentralbankene (se hovedsak, red.anm.) skal ha enerett på utstedelse av kryptovalutaer gjennom det private bankmarkedet, vil overvåkingen utvilsomt tilta. Dette vil beskytte det private bankvesen og tillate dem å berike sine eiere og ansatte på innskyternes bekostning. Og regningen for insolvente banker vil sannsynligvis sendes til skattebetalerne. Med kryptovalutaene, eller kryptopenger, vil både politikere og folket kontrolleres av pengemakt.

Må forberede oss. Slik Norge nylig var først ute med DAB-radioen, høres det unektelig tilforlatelig og uskyldig ut når statsminister Erna Solberg vil være først ute med «det kontantfrie samfunn».

Tom Staavi i Finans Norge mener det er nytteløst å kjempe mot utviklingen: «Vi blir et kontantfritt samfunn, la oss forberede oss på dét, reise de viktige problemstillingene og finne gode løsninger.» Han har tydeligvis full tillit til politikere, sentralbanker og privat banknæring. På spørsmål fra Ny Tid om ikke dette er naivt, når vi ser hen til bankkollapsen i 1992 og finanskrisen i 2008, svarer Staavi ubetinget «ja» – vi kan ha full tillit til systemet.

Men har politiske institusjoner i et historisk perspektiv klart å forene frihet med tvang? Norges statsminister tyr til retoriske knep når hun vil ha oss med på dette – som for eksempel klassikeren om at «økonomisk kriminalitet må bekjempes». Er det da slik å forstå at et kontantfritt samfunn vil få alle kriminelle til umiddelbart å gi opp sin kriminelle løpebane og bli lovlydige borgere? Selvfølgelig ikke.

Anonymiserte digitale betalingstjenester basert på ny blockchainteknologi kan også ønskes velkommen av en intelligent, forutseende og utspekulert kriminell verden. Samtidig åpner digitale betalingstjenester for et politisk tvangsregime gjennom total overvåking og innsikt i absolutt alt vi foretar oss.

Men hvem skal da passe på overvåkerne? Enten du er på sextur til Thailand, tar en facelift eller gir en gave til Røde Kors, så vil både byråkraten, bankfunksjonæren og mulige andre kunne vite hva du holder på med, som i et orwellsk 1984-samfunn med Newspeak, Doublethink og Big Brother.

Når lønnen din overføres til en bankkonto i ditt navn, er ikke pengene lenger dine.

All makt i denne bank. Ny Tid har tidligere skrevet om situasjonen da sentralbanken Bank of England ble opprettet og dens eiere, politikerne og det kongelige hoff ut-
stedte verdiløse papirpenger. Disse ble lånt ut til folket mot å kreve renter, et privilegium som makt- og pengeeliten fremdeles nyter godt av i dag. At bankens makt fremdeles er stor, merkes der det i dag er uttakbegrensning på kontanter, selv om du har mer i banken.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.