Avskaffe kontanter? Selv om de fleste av oss sjeldnere bruker kontanter, er det noe mistenkelig når banker og politikere vil avskaffe dem. Det viser en dypereliggende mental trend i et stadig mer teknologisert og teknologiserende samfunn. Her ligger det mer bak enn en praktisk tenkemåte, slik konserndirektøren i DNB åpenbart kan uttrykke det. Trond Bentestuen (se forsiden) vet også, uten å si det, hvilken kontroll man da vil oppnå over bankens kunder. Forslaget fra Erna Solbergs ville gitt stat og banker fullstendig oversikt eller kontroll over borgernes penger.
Og her ligger sakens kjerne. Vi snakker om en mentalitet, en slags biopolitikk, et moderne ønske om å kontrollere borgernes kropper. Historisk var myndighetene mer disiplinære, med bruk av midler som gapestokk og pisk; i dagens moderne Norge er slike virkemidler erstattet med sinnrike innretninger som avgifter og ny teknologi. Dermed har makthaverne fått seg et avansert kontrollapparat over de fleste bevegelser – det såkalte kontrollsamfunnet. Jeg snakker ikke bare om bankkonti, GPS, Facebook, Google og overvåkingskameraer. Mange kontrollinnretninger vokser frem sakte men sikkert, med «sikkerhet» som det nye mantraet.
Visse maktpersoner vil ta fra oss vår uavhengighet, vår kontroll over egne liv. Å kunne ha fysiske sparepenger liggende om bankvesenet skulle gå overende? Nei. Å kunne handle uten å kunne spores av myndigheter eller kommersielle interesser? Nei. Å kunne holde seg utenfor det gjeldsgalopperende samfunnet (se side 3), der boblen en gang må sprekke? Nei.
Overvåker man de elektroniske pengene, kan man vite alt om deg. I likhet med hvordan biobanker kan avsløre dine svakheter og sykdommer, kan pengebanker og betalingssystemer kartlegge dine kjøpemønstre og hvem du støtter økonomisk. I likhet med hvordan visse mobilapper nå kartlegger deg på veien, vil etterretning og PST kunne samle mønstre over hva du gjør.
Men med avskaffelsen av kontanter vil noen også falle utenfor systemet. Og er du utenfor systemet, får du kontant avslag, du blir avvist. Dette gjelder ikke bare eldre som ikke har Vipps eller smarttelefon. Eller tiggere uten betalingsterminal. Eller min venn som stadig muntrer opp lokalmiljøet, men har ikke hatt bankkonto de siste ti årene. Vi snakker om minoriteter, de som er annerledes, hele miljøer som ikke passer inn i en totalitær tankegang der man skal oppføre seg som gjennomsnittet, være som folk flest.
Men grunntanken i demokratiet er jo nettopp å beskytte minoriteter, også frisjeler som ber om å få være i fred fra majoriteten. Beskytte både dem som ikke kan «regnes med» og dem som tenker og ønsker å handle annerledes – med andre ord beskytte disse høyst menneskelige menneskenes livsvilkår.
Sentralbanksjef Øystein Olsen uttalte nylig til Aftenposten Innsikt: «En kunne for eksempel tenke seg et system der betalingen går direkte fra betaler til mottaker, uten å ta en lang runde via bankene og Norges Bank.» Ja vel? Mener han at vi i det sivile samfunn tar over dette, med slikt som crypto-currency? Nei. Han snakker om digitale sentralbankpenger, det vil si utstedt av Norges Bank. Jeg stemmer heller for at crypto-currency, bitcoin og andre liknende betalingsformer håndteres av det sivile samfunn, ved hjelp av moderne nettverksteknologi. Der kan pengeverdien garanteres via eksempelvis 40 punkter i et sivilt elektronisk internett via blockchainteknologi. Slik kan man opprettholde en distanse og sunn skepsis til bankers og myndigheters styrende governmentality. Spesielt når vi vet at bankene bare innehar fem prosent av realkapitalen på innskuddene våre, og at det private bankgarantifondet egentlig ikke garanterer opptil to millioner av våre bankkonti ved en eventuell ny bankkrise, da de bare besitter fem prosent av disse innskuddene. Så hvem kan vi da stole på?
At kontantene skal vekk, forsvares av statsministeren med at man skal ta de kriminelle og kvele den svarte økonomien. Igjen: Ja vel? Når under 2,5 prosent av alle transaksjoner gjøres med kontanter? Nei, det er på tide med større tillit til at det sivile samfunn kan opprettholde sine egne betalingssystemer, eller oppfordre til at du oppbevarer kontanter og gull utenfor bankers og myndigheters utnyttelses- og styringsiver. Slik noen samler boksemat i tilfelle krise, burde også vanlige, tenkende borgere kunne ha de samme mulighetene når finansvesenet sprekker neste gang – før de igjen sender regningen til skattebetalerne.
Forslaget om det kontantfrie samfunn er et eksempel på tenkemåten blant de styrende. Denne spiser seg innpå oss, lar oss ikke puste fritt, lar oss ikke i fred. Fremfor frihet og solidaritet er dette den nye biopolitikken, den såkalte «velferden». Men det minner ikke om å kunne ferdes vel.
Les også: Kontantfritt – og totalitært og Kampen om kontantene.