«’Konspirasjonsteori’ er i dagligtalen noe i nærheten av et skjellsord. Det å kalle en påstand for en konspirasjonsteori betyr i praksis å stemple den som useriøs, på grensen til det sinnssyke, eller i hvert fall ikke noe som bør tas på alvor.»
Jeg kan skrive under på dette. Det er akkurat slik begrepet brukes i den politiske kampen. Hvis du er uenig i eller motstander av et politisk standpunkt, kan du, i stedet for å komme opp med motargumenter, velge å stemple det som en «konspirasjonsteori», og lykkes du, vil motstanderen være utdefinert fra det politiske ordskiftet.
Ordene er ikke mine. De står i boka KonspiraNorge av John Færseth, utkommet på Humanist Forlag i 2013. Og er det en mann i norsk offentlighet som er ekspert på å bruke begrepet på denne måten, så er det samme Færseth, sist i et nylig utfall mot redaktøren av Ny Tid, Truls . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
