duncan c/flickr.com

Konkurransen på bunnen

Prekariatet består av mennesker tvunget inn i lavtlønnede jobber og midlertidige ansettelser, og står for den største endringen innenfor arbeidsmarkedet på 100 år.

Diego Fusaro
Fusaro er filosof og lærer ved ISSAP i Milano, og driver nettstedet Filosofico.net. Han er nå fast spaltist i Ny Tid.
Email: diego.fusaro1983@gmail.com
Publisert: 03.09.2018

Prekariatets skjøre menneske er kvintessensen av individualistisk isolasjon og sønderslitte sosiale nettverk. Han har brutt alle kommunitaristiske bånd, klasseforbindelser og solidariske tilknytninger, og vier seg til dogmet om konkurransebasert entreprenørskap. Dette gjør ham til fienden til de andre som er samme i utbyttede posisjon som ham selv – og som alltid er rede til å gratulere seg selv hvis han feiler. Han er fullstendig hjelpeløs og alene, og blir et instrument i hendene på en eneveldig kapitalisme som har uinnskrenket tilgang på hans kropp og sjel, hans never og nevroner.

Oppløsning

Den utbredte følelsen av at verden ikke er slik den burde være, burde egentlig kalles inn som vitne for å gjenoppvekke den milde, messianske ånd som Walter Benjamin kaller «et punkt av følelsesmessig forbindelse mellom splittede subjekter». Isteden forblir den et hjemløst barn, forstøtt av dagens politiske omstendigheter, fordi den ikke klarer å vinne innpass i det isolerte, nomadiske og monadiske subjekt. Ei heller tar den form av et «lidenskapelig raseri», i arven fra Antonio Gramsci.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer