Konkurranse på råtne sviller

Uten å ennå ha vunnet en eneste praktisk erfaring med konkurranseutsetting av kortere jernbanestrekninger, vil samferdselsminister Torild Skogsholm fra neste år la NSB konkurrere med private selskaper om å kjøre tog på to av Norges lengste og mest trafikkerte jernbanestrekninger – Bergensbanen og Sørlandsbanen. Denne våren konkurranseutsettes Gjøvikbanen, og om man stiller seg kritisk til […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Uten å ennå ha vunnet en eneste praktisk erfaring med konkurranseutsetting av kortere jernbanestrekninger, vil samferdselsminister Torild Skogsholm fra neste år la NSB konkurrere med private selskaper om å kjøre tog på to av Norges lengste og mest trafikkerte jernbanestrekninger – Bergensbanen og Sørlandsbanen. Denne våren konkurranseutsettes Gjøvikbanen, og om man stiller seg kritisk til konkurranseutsetting generelt, kunne man i det minste si at kunnskapene om konkurranseutsetting av jernbane hadde økt. Men å legge to av Norges viktigste strekninger ut på anbud er ren gambling. Det er da også påfallende at sjefen for det private selskapet Connex Norge er overrasket, og til Aftenposten sier at det ville vært «en fordel å begynne med de små, å få testet det ut – i og med at det er nytt i Norge».

Vi stiller oss generelt kritiske til konkurranseutsetting som virkemiddel for å gi brukerne et bedre tilbud, det være seg på jernbane eller annen offentlig drift. Samtidig bør også togentusiaster og miljøengasjerte ta inn over seg at det norske jernbanetilbudet i dag er langt under pari, og at dette neppe kun handler om bevilgninger. Det ser for oss ut som om NSB har betydelige organisatoriske problemer som hindrer bedriften i å yte et optimalt tilbud. Men paradoksalt nok finner vi de verste eksemplene knyttet nettopp til statsbanenes forsøk på å forberede seg for konkurranse fra private aktører: Historien om Signatur og Agenda er også historien om å prioritere merkevarebygging og strømlinjeforming framfor hensyn til kundenes ønsker og behov.

Samtidig er det neppe slik at NSB skal ha skylda for alle problemene de togreisende opplever. Når toget kommer forsinket til stasjonen kan det vel så gjerne skyldes problemer i banenettet som problemer med togsettene. Da ligger ansvaret hos Jernbaneverket, og hos politikere som nekter å bevilge tilstrekkelig med midler til å oppruste banelegemene. Hvis ikke denne jobben gjøres, kommer både NSB, Connex og andre som måtte prøve seg til å veggen.

De store problemene med å få en funksjonsdyktig jernbane i Norge bør bidra til at også venstresiden og fagbevegelsen har en åpen holdning til nye driftsmodeller – inkludert å invitere private selskaper med. I Sør-Norge har en rekke kommuner gått sammen for å få realisert et nytt høyhastighetsnett mellom Øst- og Vestlandet, med Haukelibanen som den sentrale strekningen. Dersom dette best kan realiseres i et offentlig-privat samarbeid, der kanskje staten, kommunene og enkelte private selskaper er med, stiller vi oss positive. Men at et dårlig fungerende NSB skal konkurrere med profitthungrige private selskaper om å skvise kroner ut av et råttent banenett, det har vi lite tro på.

---
DEL

Legg igjen et svar